EKSTREM LUFT: Kina kommer til å forplikte seg til å få kontroll på sine CO2-utslipp under klimatoppmøtet i Paris. USA har lovet å redusere sine utslipp - noe som kan gjøre klimamøtet historisk. Bildet er fra 19. april i år i Shanghai, Kina - og viser sterk luftforurensning og høy biltrafikk.
EKSTREM LUFT: Kina kommer til å forplikte seg til å få kontroll på sine CO2-utslipp under klimatoppmøtet i Paris. USA har lovet å redusere sine utslipp - noe som kan gjøre klimamøtet historisk. Bildet er fra 19. april i år i Shanghai, Kina - og viser sterk luftforurensning og høy biltrafikk. Foto: Johannes Eisele , Afp

Disse ti tiltakene kan redde klimaet

UTENRIKS

Her er ti konkrete tiltak som ifølge klimaprofessor Helge Drange og direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret vil sikre at vi stanser global oppvarming på to grader.

Publisert: Oppdatert: 30.11.15 12:07

1. Utslipp av CO₂ fra de høyest industrialiserte landene EU, USA og Japan, må ned med 60 prosent innen 2030. Dette er svært kort tid og vil medføre voldsomme omlegginger.

2. Utslipp fra ikke fullt så industrialiserte land, som også har store fattige befolkningsgrupper å ta hensyn til, må også ned på sikt. Dette dreier seg om Kina, India, Brasil, Mexico og Sør-Afrika.

3. Det generelle forbruket må ned i de rikeste landene. Dagens høye forbruk er ikke bærekraftig hverken for klima eller miljø.

4. Bilene: Bensin og diesel må skiftes ut med utslippsfri energi innen transport. Småbiler kan i stor grad bli elektrisk, hydrogen-motorer kan også bli en del av løsningen.

5. Luftfarten: Vi kan ikke bare fly og fly – luftfarten må holdes i tømmene, den kan ikke fortsette å øke slik vi har sett de siste tiårene.

6. Vi må få på plass fangst og lagring av CO₂, og slik få «negative utslipp». Dette er ikke teknisk og økonomisk løst. En utfordring er blant annet det enorme volumet CO₂-utslipp har, og kostnadene ved det.

7. Globalt: Vi må føde færre barn. Prognoser viser at folk på kloden øker uten kontroll og gir uholdbar utslippsøkning. Særlig utfordrende er dette i bl.a. deler av Asia, Latin-Amerika og Afrika.

8. Redusere spising av kjøtt: Kjøttproduksjonen er en av verdens største kilder til metanutslipp, og må reduseres. Vi må til dels erstatte det med en økt, men bærekraftig beskatning av havet, og økt satsing på nye matkilder.

9. Ingen nye olje, kull eller gass-reservoarer må åpnes og produseres fra nå av. Kjernekraft må fortsatt vurderes som være en del av løsningen. Problem at uran-forekomstene er i ferd med å ta slutt. Man bør opprettholde forskning på miljøvennlig thorium-kraftverk, løsningen kan være hos oss innen 30–50 år.

10. Sterk økning innen forskning, testing og igangsetting av fornybare energikilder: Sol- og vindkraft har økt mer enn forventet, men må øke mye mer. Fortsatt store muligheter her – bl.a. innen geotermisk energi – utslippsfri varme som aldri tar slutt og som kan forsyne hele verden – hentet fra jordskorpen under oss.

Usikkerhet

I dag startet FNs klimatoppmøte i Paris. Der skal verdens ledere prøve å bli enige om tiltak for å redde miljøet.

– Den politiske situasjonen i dag er en helt annet enn under det forrige store klimamøtet i København i 2009, som var et mageplask for klima-kampen. I dag sier Kina at de vil flate ut og etter hvert redusere CO₂-utslippene, mens USA sier at de vil redusere fra nå av, sier klimaprofessor Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

Likevel er det ikke grunn til å slippe jubelen helt løs.

– Det er usikkert om forpliktelsene kommer til å bli juridisk bindende. Og tiltakene som loves, monner for lite til at vi kan ha håp om å nå togradersmålet for global oppvarming, sier han.

Les også: Klima i Norge 2100: Regn, skred og flom

Full stopp om 25 år

Han peker på at togradersmålet innebærer 25 år til med dagens CO₂-utslipp – og deretter null utslipp. I så fall må en stor del av verdens – og Norges – olje- og gassreserver bli liggende under jordskorpen.

Her er de åtte største klimatruslene (VG+)

– Da er vi i år 2040, men alle store aktører – som Det internasjonale energibyrået IEA og for eksempel Statoil – regner med fossil energiproduksjon lenge etter dette, sier Drange.

Han tror likevel at det bare er et spørsmål om tid før vanlige personbiler blir elektrifisert, og tror at hydrogen-drift blir løsninger for større biler.

Les også: Rekordlite is i Nordishavet kan gi mer ekstremvær

- Hvordan stanse befolkningsveksten?

- Vi vet at økt velstand fører til redusert befolkningsvekst. Den store utfordringen blir da å løfte land og befolkninger ut av fattigdom - uten at dette i seg selv fører til eksplosjon i klimautslipp.

Mer effektivt

– Og vi har et hav å ta av når det gjelder energieffektivisering. 40 prosent av verdens

energi går til bygg, som i fremtiden i stor grad vil være selvforsynte – eller netto energileverandører. Husk også på at 80 prosent av energien i en ordinær bensinmotor går til varme – bare 20 prosent til fremdrift. Det er jo håpløst.

Han mener at Norge bør satse hardt på forskning innen fornybar energi:

– I virkeligheten satser Norge mer og mer på forskning innen olje- og gass. Mens innsatsen innen fornybar-forskning stagnerer, satses det milliardsummer – i 2013 hele 5,7 milliarder kroner – på petroleumsrelatert forskning. Dette er midler som gjerne kunne vært brukt på å finne løsninger uten olje og gass – som jo er fremtiden.

Les også: Ulltveit-Moe hyller Obamas energiplan

Fornybar-eksplosjon

Hans forskerkollega i Bergen, direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning, mener også at det skjer mye positivt nå:

– Sol- og vindenergi vokser veldig raskt, og langt raskere enn ekspertene har ventet. Fornybar kraftproduksjon vokser nå raskere enn fossil kraft, ikke bare prosentvis, men også målt i kilowattimer.

Han mener at norsk gass kan erstatte kul i kraftproduksjon, og dermed redusere CO₂-utslippene.

– Men skal togradersmålet nås, må vi helt vekk fra fossil energiproduksjon, også gass, fastslår Furevik.

Han mener at alle land må bidra til reduserte CO₂-utslipp, men ulikt:

– Fattige land, inkludert India, må få til en velstandsøkning – og da uten betydelig vekst i klimagassutslipp. USA er blant landene som prosentvis må kutte mest. Det handler blant annet om å få elproduksjon og transport over på fornybar energi, sier Furevik.

Les også: Norge bløffer med klimatall

Her kan du lese mer om