JAKTER SVAR: Krimteknikere på jobb ved tbanestasjonen Maelbeek i sentrum av Brussel.

JAKTER SVAR: Krimteknikere på jobb ved tbanestasjonen Maelbeek i sentrum av Brussel. Foto: Helge Mikalsen VG

Identifisering etter Brussel-terroren kan ta flere uker

BRUSSEL (VG) Her jakter politiet svarene alle pårørende
savner: Hvem er ofrene etter terrorangrepene?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Iført hvite beskyttelsesdrakter er krimteknikerne på vei ut fra t-banestasjonen i Maelbeek i sentrum av Brussel. En av dem tørker svetten av pannen. En annen bærer på en pose han gir videre til en kollega.

Kanskje et bevis, en lommebok, et smykke – eller kanskje levningene etter en av de døde.

Mens Brussel er preget av et høyt sikkerhetsnivå og en av de største menneskejaktene i europeisk historie, jobber flere hundre personer med å identifisere ofrene etter angrepene.

– Det er mange som savner sine kjære og mange savner svar på sine spørsmål, sier Ine Van Wymersch, som leder oppfølgingsarbeidet av pårørende, til VG.

Få oversikten: Dette vet vi om terrorangrepet

Venter på svar

Det er ingen enkel jobb. Fire dager etter at terroren rammet den belgiske hovedstaden er fortsatt tallet på identifiserte ofre null.

– Det er et omfattende og møysommelig arbeid, så foreløpig er det ingen som er formelt identifisert, sier hun.

Les også: Tvillingmammaen Adelma ble rammet av terroren

Da bombene rammet avgangshallen på flyplassen og t-banevognen i sentrum av byen, var det med så voldsom kraft at identifiseringsarbeidet har blitt langt vanskeligere enn myndighetene kunne forestille seg.

Leger og sykepleiere ved sykehuset Gasthuisberg i Louvain viste fredag frem blodige metallfragmenter som er blitt operert ut av de skadede etter terrorangrepene.

De flere centimeter store metallsplintene og skruene viser hvordan Brussel-terroristene forsøkte å oppnå mest mulig skade på bombeofrene.

Over hele verden venter pårørende på svar om deres kjære er blant de 31 drepte. Pågangen fra fortvilte pårørende som savner sine kjære er så stor at myndighetene har opprettet en egen døgnbemannet telefonlinje.

– Her sitter operatørene med lister over de som er skadet og innlagt på ulike sykehus, sier Ine Van Wymersch til VG.

Fra kontoret sitt på det militære Dronning Astrid-sykehuset øst i Brussel leder hun myndighetenes arbeid med å følge opp de pårørende.

Det er også her flere av de hardest skadede behandles, og her identifiseringsarbeidet skjer – vet hjelp av tenner, fingeravtrykk, DNA og andre spor som kan lede dem til svaret.

Les også: Skulle på kjærlighetstur – nå er hun savnet

Vanskelig å kartlegge

– Det er en vitenskaplig prosess, der vi systematisk jakter svarene på hvem hver enkelt er. Prosessen tar tid. Men når svaret kommer, er vi hundre prosent sikker på at svaret er riktig. Da vet vi hvem det er, sier hun.

De som ikke finner sine kjære på listene blir henvist videre til Van Wymersch og resten av teamet hennes på sykehuset. Her er det opprettet et eget kriseteam for pårørende.

STØTTER PÅRØRENDE: Ine Van Wymersch leder arbeidet med å følge opp pårørende til terrorofrene i Brussel. Foto: Helge Mikalsen VG

– Vi prøver å hjelpe dem både psykologisk, med informasjon og på andre måter mens de venter på nyheter, sier hun.

Både den ellers så travle flyplassen og tbanestasjonen i sentrum av byen, blir fortsatt regnet som et åsted. Ingen andre enn krimteknikerne får slippe inn eller ut, mens de finkjemmer åstedene for ledetråder som kan føre dem nærmere svarene på hvem de døde er – og hva som skjedde da bombene gikk av.

Les også: Terrorofrenes historier

FORTSATT STENGT: Bare krimteknikere får slippe inn på flyplassen i Brussel. Fire dager etter angrepet, er det ingen som vet når den vil åpne for trafikk igjen. Foto: Helge Mikalsen VG

Identifiseringen kompliseres også av at ofrene er fra opptil 40 ulike land. I tillegg er det er vanskelig å kartlegge hvem som befant seg på flyplassen og T-banestasjonen hvor bombene gikk av, sier Michael Jonnois til AFP.

– Det var en åpen katastrofe. Det finnes ingen lister over hvem som var på togene, eller hvem som var på flyplass-terminalen. Det er ingen passasjerlister, som etter et flykrasj, forklarer han.

Belgias helsedepartement har oppjustert tallet på sårede fra 270 til 300. Tilstanden er kritisk for hele 61 av dem, noe som øker frykten for at dødstallet kan stige.

Les også: Salah Abdeslam kun avhørt i én time

BEVOKTET: Militærsykehuset i utkanten av Brussel, der identifiseringsarbeidet og oppfølgingen av de pårørende skjer, blir voktet av soldater og bevæpnet politi. Foto: Helge Mikalsen VG

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder