HOLDT MESSE: Patriarken i Istanbul, Bartolomeos, velsigner forsamlingen i St. Georgkatedralen under messe for apostelen Andreas. Foto: Nilas Johnsen/VG

Tyrkias siste kristne: - Vi frykter forfølgelse

ISTANBUL (VG) Tyrkias kristne tilhører noen av verdens eldste kirkesamfunn. De ser sine medlemstall synke dramatisk, og frykter for fremtiden.

De tre etasjene i St. Georgkatedralen i Istanbul er fulle, og forsamlingen venter på at patriark Bartholomeos skal stige frem fra bakrommet i sin forgylte drakt, løfte korset og gi sin velsignelse.

De som ikke har fått plass inne i kirken, står i den overbygde forgården, der de tenner lys og ber for sine kjære. Ved et bilde av Jesus er det kø for å kysse rammen.

STOLTE KRISTNE: Tanya Yilmaz (30) og datteren Nevin Miraj (3) tenner lys under messen i den gresk-ortodokse kirken i Istanbul. Foto: Nilas Johnsen/VG

Ved første øyekast ser det ut som en vibrerende menighet i beste velgående, men slik er det ikke. De fleste gjestene er pensjonister på ferie fra Hellas, som har kommet for å holde messe for apostelen Andreas, den ortodokse kirkes grunnlegger.

Kun et lite fåtall er tyrkiske statsborgere med gresk-ortodoks bakgrunn, eller rum, som de kalles her.

les også

Iraks siste kristne: Frykter retur til vandalisert by

– Vi blir færre og færre, og det gjør oss svake. Vi blir mer diskriminert; på boligmarkedet, i arbeidslivet og sosialt. Det tyrkiske samfunnet blir mer islamsk, så vi er mer utsatt som kristne, sier Konstantin Mermer (25), fra bydelen Kadiköy, på den asiatiske siden av Istanbul.

– Vi er en så liten andel av befolkningen at vi nesten er blitt glemt. Men vi har ikke glemt hvordan vi plutselig ble angrepet, så vi frykter ny forfølgelse, fortsetter han.

BEKYMRET FOR FREMTIDEN: Konstantin Mermer (til venstre) og vennen Andrew Ata hilser på presten i kirken i Fener. Foto: Nilas Johnsen/VG

Pogromen i Istanbul

Det han tenker på, og som de i underkant av fire tusen gjenværende gresk-tyrkerne aldri glemmer, er pogromen i Istanbul i 1955.

I løpet av to voldsomme dager ble butikker og boliger til Istanbuls greske minoritet angrepet og opp mot tredve personer ble drept, i et opprør orkestrert av den tyrkiske etterretningstjenesten. Angrepet førte til at den greske fraflyttingen økte kraftig.

les også

Slik blir Erdogans Tyrkia islamisert

Pluss content

Da den tyrkiske republikken ble dannet i 1923, flyttet 1,2 millioner gresk-ortodokse til Hellas, og 350.000 muslimer fra Hellas kom motsatt vei. Men nær 120.000 gresk-tyrkere ble boende, de fleste i Istanbul. Det er dette lille samfunnet som er blitt mindre, og mindre, og er i ferd med å bli borte.

Det samme har skjedd med andre kristne minoriteter: Fra å ha utgjort rundt 25 prosent av befolkningen ved inngangen til første verdenskrig i 1914, utgjør kristne kun 0,2 prosent av befolkningen i Tyrkia i dag.

SKJULT: St. Georgkatedralen i Istanbul ligger skjult bak en mur, men kirken skimtes så vidt i bakgrunn, om man står litt på avstand. Foto: Nilas Johnsen/VG

Viktig posisjon

Kristendommen går langt tilbake i dette landet: Helt siden det første århundre etter Kristus fødsel, har Istanbul, som tidligere het Konstantinopel, vært ett av hovedsetene for kirken.

I over tusen år var Hagia Sophia (Ayasofya på tyrkisk) verdens største kirke. Men St. Georgkatedralen, dagens gresk-ortodokse hovedkirke, ligger skjult bak en mur, og om man ikke er observant, kan man gå forbi uten å legge merke til den.

«HANS ALL-HELLIGHET»: Patriarken i Istanbul, Bartolomeus, er den ortodokse kirkens «først blant likemenn». Foto: Nilas Johnsen/VG

Patriarken i Istanbul, også kjent som Hans all-hellighet, erkebiskopen av Konstantinopel, er såkalt primus inter pares, først blant likemenn, i den ortodokse kirken.

Han har ikke samme hierarkiske status som paven i Roma har i den katolske kirke, men er like fullt ansett som det religiøse overhodet for nær 250 millioner troende fra Den østlige ortodokse kirke.

Dialog med islam

Patriarkens talsperson, Nikos Papachristou, gir sjelden intervjuer og veier sine ord på gullvekt da han tar imot VG på ett av bakrommene i patriarkatets bygg i Istanbul.

– Det ortodokse patriarkatet i Konstantinopel har over tusen års erfaring med dialog med islam. Denne regionen har alltid vært en mosaikk av folkegrupper, kulturer, sivilisasjoner og religioner, sier han.

les også

Slik er Egypts kristne blitt angrepet

På spørsmål om mange kristnes bekymring om et mer islamsk Tyrkia, svarer patriarkens talsmann at «problemer mellom ulike folkegrupper i det verdslige liv» ikke er noen ny problemstilling.

– Vi uttaler oss ikke om politikk, men vi tar til orde for sameksistens og samarbeid mellom ulike religioner, folkegrupper og alle mennesker av god vilje. Kirkene og samfunnene i Vesten kunne ha noe å lære av den Østlige kirken i denne sammenheng, sier Papachristou.

PATRIARKENS TALSMANN: Nikos-Giorgos Papachristou påpeker at den ortodokse kirken i Tyrkia har århundrer med erfaring i dialog og sameksistens med islam. Foto: Nilas Johnsen/VG

Vil hente grekere til Tyrkia

Talsmannen vil heller ikke dvele ved det synkende antallet kristne i Tyrkia, men fokusere på at det kommer nye til i «patriarkatets flokk», ved at Tyrkia har hatt en del innflytting fra ortodokse land i Øst-Europa de siste årene.

Blant dem er Tanya Yilmaz (30), som er fra Ukraina, men er gift med en tyrker og bor i den konservative byen Bursa. Hun tenner lys og har med blomster til patriarken, som datteren Nevin Miraj (3) skal gi.

– I løpet av mine ti år i Tyrkia har jeg aldri opplevd at noen har reagert negativt på at jeg er en stolt kristen. Jeg håper at den tyrkiske datteren min vokser opp til å bli en stolt kristen, for det er slik jeg oppdrar henne, forteller hun.

Minoritetstalsmann Lakis Vingas, selv gresk-tyrker, har et mer konkret forslag for å øke antallet i den kristne minoriteten: Han ber den tyrkiske regjeringen tilby statsborgerskap til 10.000 grekere som har aner i Tyrkia.

– Det finnes mange velutdannede, unge grekere uten arbeid som kan bidra til den tyrkiske økonomien, og som har sine røtter her om man går en eller to generasjoner bakover. Jeg tror mange av dem ville takket ja til et slikt tilbud, sier Vingas.

VIL BLI FLERE: Den profilerte minoritetstalsmannen Lakis Vingas har tatt til orde for at Tyrkia skal tilby 10.000 grekere statsborgerskap. Foto: Nilas Johnsen/VG

– Tyrkia polariseres

Vingas var den første som ble valgt til å være mellomledd mellom minoritetenes foreninger og regjeringen, en stilling han hadde fra 2008 til 2014. Han har beskrevet de kristne i Tyrkia som «et samfunn i koma», grunnet det lave antallet.

Da president Recep Tayyip Erdogans parti AKP vant makten i 2002, fryktet mange kristne partiets islamske profil. Men Erdogan gikk minoritetene i møte, delvis fordi han ville få fart på Tyrkias EU-forhandlinger.

– I de første årene etter at Erdogan kom til makten, ble viktige reformer vedtatt, som eiendomsrett til kirker, skoler og kulturbygg for de religiøse minoritetene, sier Vingas.

De siste fem årene har Tyrkia gått i en merkbart mer autoritær retning under Erdogan. Reformpolitikken er lagt på hyllen, også for minoritetene.

les også

Erdogan med all makt: Lover et sterkere Tyrkia

– Reformene har stanset opp. Nylig fant vi ut at religiøse minoriteter kodes av den tyrkiske regjeringen. Grekere er én, armenere to, jøder tre, og så videre. Dette liker vi ikke, men vi vet ikke om våre høylytte klager er blitt hørt, sier Vingas.

– Hele samfunnet blir mer polarisert, og det er vi bekymret for. Jeg tilhører en generasjon der Tyrkia var mer sekulært. Det føles unaturlig for meg når tyrkiske kvinner plutselig ikke vil håndhilse siden jeg er mann, fortsetter han.

Små samfunn

Noen av de kristne minoritetene i Tyrkia teller svært få sjeler, som de bulgarsk-ortodokse kristne, som består av under 500 personer. I kirkesamfunnet er det betydelig skepsis til å uttale seg på en måte som kan bli oppfattet som kritisk.

LITE SAMFUNN: Det er i underkant av 500 medlemmer i det bulgarsk-ortodokse samfunnet. Her representert ved Anna Nato (45) Aleksander Masev (40), som begge er aktive i menigheten. Foto: Nilas Johnsen/VG

– Rundt 80.000 bulgarsk-ortodokse kom hit på 1890-tallet fra Balkan. Nå er vi veldig få igjen, men bruker kirken for å holde på språk og kultur, forklarer Aleksander Masev (40).

Han jobber i den storslåtte St. Stefan kirken, som er laget av støpejern, og ble pusset opp for 30 millioner kroner i et samarbeidsprosjekt mellom Tyrkia og Bulgaria, og gjenåpnet i januar 2018.

les også

Syrias siste kristne: Var «luksusfanger» hos IS

Pluss content

– Vi er veldig takknemlig for støtten vår kirke fikk av regjeringen. På mange områder er det blitt mer anerkjennelse av minoriteter enn tidligere, sier Anna Nato (45), som er aktiv i menigheten.

Utsatt for folkemord

Den religiøse minoriteten som er blitt mest forfulgt, er de armenske kristne. Mellom 1915–1917 ble gruppen utsatt for et folkemord, der mellom 400.000 og 1,5 millioner mennesker døde.

Den armenske befolkningen i Tyrkia teller i dag mellom 50.000–70.000, de aller fleste er orientalsk-ortodokse. Den valgte patriarken har vært syk i flere år, og det er en utbredt oppfatning at den fungerende patriarken har latt seg bruke som talerør for den tyrkiske regjeringen.

STOLT ARMENER: Den armenske minoriteten har en vond historie, men står med rak rygg, forklarer Dayk Miricenyan. Her foran et bilde av den armenske kirken i den tyrkiske regionen Van. Foto: Nilas Johnsen/VG

Det armenske patriarkatet har ikke besvart VGs henvendelse om et intervju, og ville ikke la oss komme under gudstjeneste. Men Dayk Miricenyan, en av profilene i det armenske samfunnet i Istanbul, stiller opp.

– Det har vært en vond historie for vårt folk i dette landet. Vi har ikke fått velge ny patriark, og vi har ikke et sterkt land i ryggen, slik de gresk-ortodokse har i Hellas, forklarer han.

– Vi gjør vårt beste for å være stolte armenere i et Tyrkia som også er vårt hjemland. De islamske i dette landet ble også diskriminert under den strengt sekulære staten, så de vet hvordan det er å være utestengt. Vi håper det vil bety at fortsetter å respektere oss.

STOLT GREKER: Yannis Kostial (42) og sønnen Dimitris (7) fester grenene på et juletre av plast, i den greske skolen i Istanbul. Foto: Nilas Johnsen/VG

Forsiktige med juletre

I den greske skolen nær Taksim-plassen i Istanbul, setter biologilærer Yannis Kostial (42) opp et juletre sammen med sønnen Dimitris (7). Far og sønn kan spore slekten bakover i Tyrkia i utallige generasjoner, men de føler seg fortsatt greske.

– Samfunnet vårt krymper og blir stadig eldre. Det er ikke nok nye medlemmer som Dimitris. Det kan være vanskelig for oss å søke jobb i staten, men jeg har nesten aldri opplevd skjellsord eller lignende, sier Yannis.

– Akkurat juletreet har vi faktisk vært litt engstelige for. Vi setter det opp slik at det ikke synes utenfra. Vi vil ikke at alle som går forbi skal vite at dette er en kristen skole som feirer jul.

PS: Jøder har en over 2400 år lang historie som beboere i områder som i dag er del av Tyrkia. Ved inngangen til det 20. århundre bodde det nær 200.000 jøder i Det osmanske imperiet, men det i dag er det under 18.000 jøder igjen i Tyrkia.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder