1 av 16 NOMA: Kjøttetende bakterier som spiser opp munn, lepper og kinn. Zayyanu Murtala (6) før rekonstruering av ansiktet. Adavize BAIYE / MSF

Kjøttetende bakterie er årets glemte krise

UTENRIKS

Det starter gjerne som en enkel infeksjon i munnen. Hvert år blir opptil 140.000 mennesker vansiret av skrekk-sykdommen.

Publisert: Oppdatert: 03.07.18 12:02

– Det er en grusom sykdom som fysisk gjør utrolig vondt, men det er også en veldig stigmatiserende sykdom, sier sosialantropolog Jon-Erik Solaas i Leger uten grenser.

Sykdommen er akutt og starter med små koldbrannlignende sår rundt munnen, og sprer seg i ansiktet. De kjøttetende bakteriene spiser seg gjennom vev og muskler. Ofte sprer sykdommen seg så langt at også øynene blir ødelagte. De som overlever får livslange komplikasjoner siden ansiktet er såpass deformert, og utvikler ofte andre sykdommer i tillegg. Problemer med å snakke, tygge eller puste er veldig vanlig.

I tillegg til fysiske smerter, er det mye stigma knyttet til sykdommen. Ofte må man leve isolert og i ensomhet. Noen blir kastet ut av familien eller stengt ute av samfunnene de bor i, og mange får også mentale plager av stigmatiseringen.

Leger uten grenser

Leger uten grenser har siden 2015 jobbet med NOMA-pasienter på et barnesykehus i Sokoto, Nigeria.

Organisasjonen sender ned spesialister som utfører kirurgisk rekonstruksjon av pasientenes ansikt som er rammet av deformering.

I 2017 utførte de 301 operasjoner på 243 NOMA-pasienter.

Stigma

Sykehuset i Sokoto tilbyr også psykologisk hjelp til de rammede og deres familier, da mange i avsidesliggende landsbyer tror at de deformerte ansiktene er djevelens verk, og isolerer disse menneskene fra samfunnet.

– Vi arbeider også med å få barn inn i et miljø der de kan være sammen med andre som er rammet av det samme, og slippe det stigmaet de ellers opplever i samfunnet, forteller Solaas i Leger uten grenser.

AFP skrev i fjor en artikkel om Flora Doume (20) på Elfenbenskysten, som ventet på en av operasjonene støttet av Sourire UN Jour (To Smile One Day). Flora forteller hvordan hun skammet seg, og at familien var flau over henne.

På grunn av hennes deformerte ansikt, ble Flora nektet å gå på skolen av foreldrene, og i en alder av 17 kunne hun derfor hverken lese eller skrive. Flere håpet derfor på muligheten til et normalt liv etter Floras operasjon.

Viktig med forebygging

– Ettersom 90 prosent av NOMA-smittede dør, så er det veldig viktig å nå ut med informasjon som kan forebygge sykdommen, sier Solaas.

– Spesielt i det aller tidligste stadiet hvor barnet får sår i munn og i tannkjøttet, er god munn- og tannhygiene viktig. Det kan hindre at sykdommen utvikler seg til NOMA og at de kjøttetende bakteriene kommer til, sier han videre.

Solaas forteller om Hausa-Fulani-gruppen, et nomadefolk som reiser i området sammen med sine kveg. Her fant man ingen tilfeller av NOMA.

Nomadegruppen er kjent for å være veldig opptatt av renslighet generelt, da også god tannhygiene, og dette er trolig grunnen til fraværet av NOMA, tror Solaas.

Underernærte

Ifølge Leger uten grenser kreves det innsats, oppmerksomhet og ressurser for å forebygge den dødelige sykdommen.

– Hadde de hatt en bedre økonomisk situasjon, hatt større tilgang på vaksiner, eller rett og slett ikke vært underernærte, så ville de jo ikke fått sykdommen så lett i første omgang, sier Solaas.

Ofrene for sykdommen er som oftest barn under seks år, som lever under fattige kår og lider av kronisk underernæring. Selv om sykdommen forsvant i den industrialiserte verden etter år 1900, dukket den opp igjen hos barn i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.

Det er flere glemte kriser på Leger Uten Grenser sin liste i år, blant annet problemer med tuberkulose i Øst-Europa og Sentral-Asia, eller den blodige konflikten i Øst-Kongo. Les mer om de seks andre glemte krisene Leger Uten Grenser har rettet sin oppmerksomhet mot i år.

Sovesyke nesten utryddet

Det finnes også «glemte» fremskritt.

Sykdommen sovesyke, som er dødelig uten behandling, er nå på vei til å bli utryddet som en trussel mot folkehelsen på det afrikanske kontinentet, mener Leger uten grenser.

Sovesyke er en parasittsykdom som rammer nervesystemet, og sykdommen ender ofte med koma og død. Fra 1920, da kartlegging av sykdommen startet, og til i dag, har sovesyke-epidemier på det afrikanske kontinentet kommet og gått.

Nå ser sykdommen ut til å være nesten utryddet.

Verdens helseorganisasjon omtalte fremskrittet som historisk i 2015, og rapporterte da det laveste antall tilfeller på 75 år.

Nye medisiner

Ifølge Leger uten grenser er det flere grunner til dette. Nye og bedre medisiner har vært viktig, samt et godt samarbeid med aktører på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

At mennesker og helsearbeidere kjenner til sykdommen, spesielt i risikoområder, har vært avgjørende for bruk av riktig utstyr, riktig diagnostisering og behandling av sykdommen, ifølge organisasjonen.

1 av 2DR KONGO: Etter å ha kjørt til den mest isolerte landsbyen i området ved bruk av motorcrossykkel, møter Jon-Erik Solaas en bestemor som skal teste barnebarnet sitt for sovesyke. Hun minnes tiden sykdommen tok livet av flere da hun var ung. Leger Uten Grenser

Fremdeles et problem i Kongo

Ifølge Leger uten grenser driver de fortsatt med prosjekter nordøst i Den demokratiske republikken Kongo. Sovesyke er fremdeles et problem her, og 84 prosent av sovesyke-tilfellene fant sted her i 2015.

– Er det mulig at en epidemi kan blusse opp igjen på grunn av DR Kongo?

– Det er fullt mulig om man ikke kommer til med kartlegging og behandling. Her er det store utfordringer med fremkommelighet og tilgang på behandling, sier Solaas.

Afrika er et stort kontinent, og det er vanskelig å komme seg rundt for å gi behandling. Det er viktig at man når frem til isolerte steder og får tatt tak i det tidlige stadiet av sykdommen, legger han til.

Andre glemte fremskritt har også havnet på listen til Leger Uten Grenser. Ifølge organisasjonen har det kommet billigere hepatitt C-medisiner som redder millioner, mens 20 millioner barneliv har vært spart fra meslinger siden 2000. Les mer om de to andre glemte fremskrittene her.

Leger Uten Grenser har valgt å trekke frem fremskritt i år for å vise at det nytter å engasjere seg, og at enkeltmennesket kan bidra.

Her kan du lese mer om