OPP NED: Her ligger ferjen MV Nyerere ikke langt fra land. Foto: Andrew Kasuku / TT NYHETSBYRÅN

Overlevde mer enn 40 timer i luftboble etter fergekatastrofe

Mens hundrevis med mennesker druknet rundt ham i Victoriasjøen i Tanzania, klamret Augustine Charahani seg til livet på mirakuløst vis.

Drøyt fire måneder har gått siden fergeforliset som kostet 228 mennesker livet. Også for Augustine Charahani minsket håpet om å overleve etter hvert som timene gikk.

Nå snakker han ut i New York Times om marerittet 20. september i fjor, da han klamret seg til livet i en minskende luftlomme inne i maskinrommet på den kantrede fergen MV Nyerere.

– Jeg kommer til å dø, men kanskje jeg vil bli reddet, gjentok han for seg selv i de mer enn 40 timene han befant seg der nede – mutters alene.

Bakgrunn: Hundrevis savnet etter fergekantring

Lenge etter at alle rundt ham enten var druknet eller reddet, holdt firebarnsfaren Charahani seg i live ved å klamre seg til en trapp inne i motorrommet. Det meste av tiden var det beksvart rundt ham. I over to netter satt han sammenkrøpet og innestengt.

REDNINGSAKSJON: Redningsarbeidere henter opp lik fra Victoriasjøen etter fergeforliset. Foto: TT NYHETSBYRÅN

– Selv om jeg bevarte håpet om at noen skulle komme og redde meg, visste jeg at det nå var min tur til å dø, sier Charahani til avisen.

Hørte rop og skrik

Da tragedien inntraff, befant han seg i maskinrommet. Maskinisten, avisen skriver ikke hvor gammel han er, jobbet om bord. Han satt i det lille rommet og fylte ut en rapport før reisens slutt. Fartøyet var da i ferd med å nærme seg målet – øya Ukara i Tanzania.

Charahani forklarer hvordan han ble slengt i gulvet, og at motorene plutselig var opp ned. Han hørte vann fosse inn i fergen og passasjerer som hylte i skrekk og fortvilelse.

– Jeg hørte dem rope «Mamma, vi dør», forteller Charahani.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORTVILELSE: 228 mennesker mistet livet. Her ser vi en pårørende i sorg på stranden. Foto: Andrew Kasuku / TT NYHETSBYRÅN

les også

Over 50 migranter funnet omkommet etter båtforlis

Han forklarer at han da hadde en meter eller to med luft over seg i rommet. Charahani klarte å få på seg en redningsvest. Langs veggene var det trapper og et par vinduer som slapp lys inn.

– Men rommet var på hodet, så alt så ukjent ut.

Plutselig opphørte stemmene fra de andre. Den brå stillheten forvirret Charahani.

– Skrikene hadde vært så voldsomme. Jeg tror de først strevde for så å drukne omtrent momentant, sier Charahani.

Sovnet

Etter hvert begynte også vannet å strømme inn i rommet er han befant seg. På et tidspunkt var Charahani så sliten og utmattet at han sovnet. Han forteller at han drømte om Jesus.

Da Charahani våknet, fikk han nytt håp, ganske overbevist om at dykkere var i ferd med å lete etter overlevende. Da var rommet halvveis fylt med vann.

– Hjelp meg! husker jeg at jeg ropte, mens jeg hamret løs på veggene med nevene. Noen ganger skrek jeg så høyt at jeg mistet stemmen.

Han brukte nøklene sine til å dunke i veggen, og på et tidspunkt mente han at noen banket tilbake. Men redningen uteble likevel, og Charahani falt i søvn på nytt, fortsatt sammenkrøpet og med hodet hvilende på en ekstra redningsvest.

– Jeg visste at hver gang jeg sovnet, var det en reell fare for at jeg kunne skli ned i vannet og drukne.

GRAVER: De døde kroppene ble gravlagt sammen. Foto: Andrew Kasuku / TT NYHETSBYRÅN

Charahani visste ikke lenger om fergen fløt eller befant seg på havbunnen. Sulten ble også etter hvert så påtrengende at han strevde med å holde seg ved bevissthet.

Samtidig ble det varmere og varmere i rommet, og Charahani måtte helle vann over seg selv for å kjøle seg ned. Men vannet blandet seg med olje fra motorene, så snart var han selv full av olje.

Tenkte på familien

I de dramatiske timene gikk tankene også til kona og de fire barna. Han grublet rundt hvorvidt han burde tatt seg bedre av dem, om hvordan de ville klare seg uten ham. Og han tenkte på all den tiden han hadde tilbrakt om bord i fergen, fra tidlig morgen til sen ettermiddag.

Charahani hadde alltid vært glad i jobben sin, men først nå innså han hvor farlig den var.

– Jeg visste at motorrommet snart ville være fylt med vann, og jeg ville gå tom for luft, forteller han.

Grep om ankelen

42 eller 43 timer senere følte Charahani en hånd gripe rundt ankelen. En dykker var i ferd med å hente opp døde kropper. Charahani ristet på benet for å signalisere at han var i live. Men ennå var ikke marerittet over.

Dykkeren måtte etterlate Charahani alene en stund til, mens han hentet beredskap for å planlegge ruten ut. Da var tålmodigheten i ferd med å renne ut for fergearbeideren. Han kunne ikke skjønne hvorfor det tok så lang tid.

HER VAR HAN: Charahani Augustini satt sammenkrøpet inne i maskinrommet i fergen. Foto: STRINGER / AFP

Men snart hadde Charahani en oksygenmaske over ansiktet, og han ble bedt om å trekke pusten dypt og lukke øynene. Derfra bar det raskt til ambulanse og sykehus, hvor han ble båret inn. Rundt lå det kister med mennesker, og fortvilte pårørende var samlet i påvente av nytt om sine kjære.

– Jeg tenkte at jeg hadde fått livet i gave på nytt, sier Charahani.

Vet ikke hvorfor

Fortsatt er årsaken til ulykken ukjent. Mange hevder at den overfylte fergen skal ha kantret etter at flere passasjerer brått flyttet seg til den ene siden da fergen dokket. Andre har forklart at kapteinen foretok en for krapp sving.

Ingen vet nøyaktig hvor mange som befant seg om bord, men det anslås minst 265 mennesker. Av disse skal om lag 40 ha klart å svømme til land eller ha klart å holde seg flytende til å bli plukket opp av fiskebåter eller redningsmannskap. Mange av passasjerene kunne antageligvis ikke svømme.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder