Slik vil Kina påvirke verden: Diplomati, investering og militærmakt

Under denne ukens statsbesøk hos Vladimir Putin i Moskva, plasserte Kinas president Xi Jinping seg selv midt i nyhetsbildet.

Besøket befestet inntrykket av den kinesiske lederen som mektigere enn den hardt pressede russiske presidenten.

Kina er inne i en periode der landet ønsker å styrke sin status og landets påvirkning på tre fronter: Diplomatisk, økonomisk og militært.

Vesentlig i alle disse fremstøtene er at Kina søker makt og innflytelse på en måte som er i konfrontasjon med USA.

– At Kinas og USAs visjoner for verden utelukker hverandre, er bekymringsfullt for verdensfreden, konkluderer freds- og Asia-forsker, Stein Tønnesson.

Besøket i Moskva har for alvor fått verdens øyne opp for Kinas ekspansjon:

• Kinas pengemakt når ut til to-tredjelder av verdens befolkning.
• Landet markerer seg som en diplomatisk stormakt.
• Dets mektige leder bygger et militære «som kan vinne kriger».

Slik ønsker verdens mest folkerike land å utfordre USA om posisjonen som verdens mektigste supermakt:

Statsmannen Xi

På dagsorden i Moskva sto blant annet den kinesiske fredsplanen for Ukraina. Her kom det svært lite fremgang, har Tønnesson påpekt i VG.

Xi forlot Moskva uten å ha fått innrømmelser fra Putin, og uten å ha gitt sin russiske motpart noen bindende løfter. Det Kina har oppnådd er å vise at vennskapet med Russland består.

– Kina anstrenger seg for å sikre en stabil verdensorden, og er bekymret for et svekket Russland, forklarer Tønnesson.

Under toppmøtet med Putin fremmet Xi sin egen status som statsmann, i tråd med Kinas ambisjon om være en diplomatisk stormakt.

Da den kinesiske lederen dro til Moskva, hadde han allerede en diplomatisk seier med i bagasjen, etter å forhandlet frem en avtale mellom erkerivalene i Midtøsten, Saudi-Arabia og Iran.

– Den avtalen var en betydelig fjær i hatten for Kina.

Kinas rolle som megler peker mot en ny virkelighet, forklarer Tønnesson: At Saudi-Arabia – historisk sett en amerikansk alliert – lot Kina få en slik diplomatisk seier, var et stikk mot USA.

– Diplomatrollen er et uttrykk for økt selvtillit økonomisk og politisk i Kina. Diktatorer som får kritikk av USA, kan finne en støttespiller i Kina, påpeker forskeren.

Økonomisk er Kina allerede en supermakt. Det gjenspeiles i et globalt prosjekt av enorme proporsjoner.

Det kinesiske «belte-vei-initiativet» er en av tidenes største investeringer i infrastruktur. 147 land deltar i større eller mindre grad.

Den nye «Silkeveien»

Den kinesiske staten har som mål å bygge et «belte» av jernbaner og motorveier gjennom blant annet Sentral-Asia.

Utbyggingene går gjennom mye av det samme området som de historiske handelsrutene kjent som «Silkeveien»«Silkeveien»Silkeveien er et moderne navn på de gamle handelsnettverkene mellom middelhavsområdet og Øst-Asia. Silkeveien var aldri én enkelt rute. Vanligvis brukes begrepet om karavaneveiene fra Kina til Middelhavet og Svartehavet. I noen sammenhenger omfatter det også sjøhandelen på Det indiske hav..

I tillegg går det en «sjøvei» til havner i Europa, Afrika og Asia i retning Kina; omtalt som «den maritime Silkeveien».

Fellestrekket er at Kina enten står som byggherre og eier, eller har gitt lån og deltar i utbyggingen.

Det kinesiske investeringsprosjektet inkluderer nå land der to-tredjedeler av verdens befolkning bor.

Les også

Kinas farlige tiår

Disse landene rår til sammen over 40 prosent av verdens samlede inntekter, skriver Council on Foreign Relations i en dybdeartikkel om prosjektet.

Tidsskriftet konkluderer med at den foreløpige investeringen er på ufattelige tusen milliarder dollar.

Dette skal øke til åtte ganger så mye, og er et beløp som USA er sjanseløs på å etterfølge.

Kina har kalt det «århundrets prosjekt», men det har også støtt på store problemer. Mange av investeringene er lån til land som ikke kan betale tilbake, påpeker en artikkel i Foreign Policy.

– Formålet er å skape handelsruter fra Kina, gjennom Asia og til Europa, på en måte som utelukker USA, forklarer Tønnesson.

– Prosjektet avspeiler den kinesiske økonomiens størrelse, og den kinesiske statens økonomiske styring.

Flere av utbyggingene er rammet av forsinkelser, og undergraves av at de har kommet i land preget av stor korrupsjon eller interne konflikter, forklarer Tønnesson.

Prosjektet har gått langt utover kjerneområdet, med investeringer i Afrika og Sør-Amerika.

– Kina kan ikke bakke opp den økonomiske ekspansjonen militært. Til det når den områder som er for langt unna Kina, sier Tønnesson, og peker mot to unntak:

– Havnen Gwadar i Pakistan er knyttet til en transportkorridor over land. Det samme med investeringer i Kyaukpyu i Myanmar. Begge disse har som mål å omgå India, sier Tønnesson.

Militært forsprang

I forrige uke lovet Xi Jinping at Kina skulle ruste opp militærstyrker «i verdensklasse», som vil kunne «gå seirende ut av krig».

– Kina bygger krigsskip, ubåter og missiler dag og natt. Forspranget i kvantitet øker stadig til USA. Men den amerikanske marinen har fortsatt et forsprang i kvalitet, forklarer Øystein Tunsjø, Kina-ekspert og professor ved Institutt for forsvarsstudier.

←

Øystein
Tunsjø

Som landmakt er Kina overlegne alle, inkludert USA, forklarer Tunsjø.

– USA tapte mot en kinesisk bondehær i Koreakrigen og en kinesiskstøttet hær i Vietnamkrigen. I dag ville aldri USA finne på å utfordre Kina på bakken i Asia.

Men en konflikt på land er uansett ikke aktuelt.

– Når Xi snakker om å vinne kriger, så peker det mot en krig om Taiwan. USA er fortsatt mektigst til havs, men det vil trolig endre seg i Kinas favør løpet av fem til ti år.

– «Belte-vei»-investeringene viser at Kina har supermaktambisjoner på globalt nivå. Havnene som inngår kan være støttepunkter for vedlikehold og drivstoff for kinesiske skip, forklarer han.

Men Kinas militære mål er fortsatt mer regionale enn globale, mener Tunsjø: De sivile havnene de har spyttet penge inn i, kan ikke måle seg med å ha militærbaser rundt om i verden, slik som USA har.

– Kinesisk investering i havnen i Pireus i Hellas, i Trieste i Italia og Hamburg i Tyskland er ingen trussel for Nato-land.

Tunsjø påpeker at USAs forsprang ligger i sin globale spredning av militærmakt, høyteknologi og erfaring i krig.

– USA har erfaring fra å sende sine styrker ut i verden og kjempe i krig. Kina mangler operativ erfaring i å få sjø-, luft- og landstyrker til å fungere sammen.

Men akkurat som på land, så vil volum til slutt bli avgjørende:

Hvis Kina får nok skip, så vil det ikke holde at USA har mer avanserte missiler på sine skip, forklarer Tunsjø.

Flere saker om Kina:

Dette betyr Xis besøk: Viser hvem som er mektigst

Kina vs. USA: − Uroen øker på begge sider

Slik er styrkeforholdet: – Taiwan er sjanseløse