Derfor demonstrerer de i Hongkong

Hongkongs leder Carrie Lam kritiserte demonstrantene som tok seg inn i byens lovgivende forsamling mandag. Samtidig indikerte hun at forslaget om utleveringsloven som har utløst demonstrasjonene ikke blir fremmet.

– Demonstrasjonene i Hongkong setter ledelsen på pinebenken. Det er en uoversiktlig situasjon de ikke kan leve med i lengden, mener historiker og forfatter Torbjørn Færøvik.

De siste ukene har nærmere to millioner deltatt i demonstrasjoner mot regimet, som de mener er for lojale mot det kinesiske lederskapet i Beijing. Etter å ha forsøkt i timevis lyktes flere hundre demonstranter i å storme den lovgivende forsamling, før politiet fikk kontroll.

Færøvik har fulgt utviklingen i Kina og Hongkong i mange år. I juni har det vært spesielt.

– Regntiden har begynt og det kan dempe temperaturen på demonstrasjonene. På den andre siden er det sommerferie og studentene, som i hovedsak er de som demonstrerer, har ferie, påpeker Færøvik.

Han legger til at hongkongerne, så langt, ikke har hatt tradisjon for bruk av vold under demonstrasjonen.

Mandag så det imidlertid dramatisk ut.

Demonstrantene sperret gater og veier for å protestere mot den årlige markeringen av Kinas overtagelse av Hongkong i 1997.

«Demokratimarsjen» arrangeres hver 1. juli, men i år var det langt flere som deltok og ruten endret seg underveis. Nærmere 200 000 demonstranter fylte gatene rundt byens regjeringskvartal i en fredelig mars, mens hundrevis av demonstranter forsøkte å storme den folkevalgte forsamlingen ved å knuse et stort vindu i første etasje. Demonstrantene reiste et britisk koloniflagg, dro ned portretter av Hongkongs ledere og sprayet byvåpenet med svart maling. Andre bygde barrikader for å beskytte dem mot opprørspoliti.

Opprørspoliti med hjelmer og skjold svarte med å angripe demonstrantene med pepperspray og køller for å hindre sperringene, som blant annet besto av søppelcontainere. Etter noen timer fikk de kontroll.

Straff

I en pressekonferanse ved politiets hovedkvarter senere på kvelden understreket Carrie Lam viktigheten av respekt for loven og lovet at demonstrantene bak stormingen vil bli straffet.

På twitter kalte den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt demonstrasjonene for «modige».

– Vold er ikke akseptabelt, men Hongkong må bevare folks rett til å demonstrere fredfullt innenfor lovens rammer, slik som hundretusenvis av modige folk viste i dag, skriver Hunt.

Forrige uke ba den britiske utenriksministeren om en uavhengig etterforskning av opptøyene og sammenstøtene mellom demonstranter og politi som har preget Hongkong de siste tre ukene.

I en pressekonferanse ved politiets hovedkvarter senere på kvelden understreket Carrie Lam viktigheten av respekt for loven og lovet at demonstrantene bak stormingen vil bli straffet.

les også

Voldsomme demonstrasjoner i Hongkong – politiet klar til aksjon

Ny lov

Grunnen til at Hongkong i tre uker har vært rystet av store demonstrasjoner og protester, er lovforslaget deres politiske og administrative leder, Carrie Lam, kom med. Den nye loven ville gjøre det mulig å utlevere ettersøkte lovbrytere til Kina. Det fikk hongkongerne ut i gatene. De siste ukene har nærmere to millioner deltatt i demonstrasjoner mot regimet, som de mener er for lojale mot det kinesiske lederskapet i Beijing. Protestene har ført til at lovforslaget er lagt på is.

Færøvik tror imidlertid ikke demonstrasjonene vil gi seg før forslaget blir trukket tilbake.

– For Carrie Lam og Kina vil det være tap av ansikt. På den andre siden er ikke situasjonen med de eskalerende demonstrasjonene mulig å leve med i det lange løp, sier han.

På pressekonferansen natt til tirsdag kom altså Lam demonstrantene i møte. Forslaget om utleveringsloven, som hun frem til nå har «pauset», utgår når hennes periode frem til 2020 utgår.

les også

Kommentar: Når frihet står på spill

Britisk koloni

Hongkong har en særavtale med Kina som gir dem større frihet enn befolkningen på fastlandet. Det var britisk koloni frem til 1997. I dag er det en region i Kina med status som «spesiell administrativ region».

Avtalen innebærer at de får beholde sin minigrunnlov, som gir dem demokratiske rettigheter, og at de har beskyttende lover som gjelder femti år frem i tid, frem til 2047. Da overtar Kina den tidligere kolonien.

– Ifølge avtalen har Hongkong denne spesielle statusen frem til 2047, men allerede nå begynner Kina og bli «langfingret», sier Færøvik.

Han peker på at regjeringssjefen Carrie Lam ble valgt av en forsamling på snaue 1200 medlemmer som Kina har stor innflytelse over.

– Carrie Lan er er kinavennlig, og mer eller mindre utpekt av regimet i Beijing, sier Færøvik.

De voldsomme demonstrasjonene har likevel hatt sin innvirkning på Carrie Lam. Mandag uttalte hun at protestene hadde lært henne at hun måtte lytte bedre til de unge i Hongkong.

Hun har likevel ingen planer om å trekke seg.

«KINAVENNLIG»: – Carrie Lan er er kinavennlig, og mer eller mindre utpekt av regimet i Beijing, sier historiker og forfatter Torbjørn Færøvik. Foto: PHILIP FONG / AFP

Frykt

Folk i Hongkong frykter fremtiden. Mange av innbyggerne flyktet for å rømme unna kommunistregimet i Kina på 40- og 50-tallet. Det er barna og barnebarna deres som nå er ute og demonstrerer, sier Færøvik.

Med det nye lovforslaget vil det bli lettere for regimet i Beijing å få utlevert dem de mener er kriminelle. Frykten blant demonstrantene handler også om at loven vil ramme politisk virksomhet, at politiske meninger blir definert som lovbrudd og at personer som ytrer seg kritisk om de politiske lederne vil kunne utleveres til Kina og rettsforfølges der.

Demonstrasjonene forlanger også at politiet og myndighetene skal trekke tilbake opprørsstempelet som ble satt på ungdommene som startet å demonstrere. Flere av dem risikerer tiltale etter opprørsparagrafen.

– Vanligvis ligger private næringsdrivende lavt i slike demonstrasjoner, men disse demonstrasjonene har de sluttet opp om. De frykter også fremtiden og hva som vil skje med næringen, sier Færøvik.

Aktører i det viktige finanssenteret nyter godt av de sivile og politiske rettighetene som de frykter kommer under press etter hvert som Kina øker sin innflytelse.

Også på G20

Motstanderne av den nye utvisningsloven i Hongkong forsøkte også å trekke til seg internasjonal sympati i forkant av G20-toppmøtet i Japan.

Med masker og skilt med teksten «president Trump – vær så snill å frigjøre Hongkong» samlet demonstrantene seg forrige onsdag utenfor det amerikanske konsulatet i millionbyen. Med håp om sette saken på dagsorden i forbindelse med det kommende møtet mellom USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping under G20-møtet i slutten av uken.

Demonstrantene oppfordret også lederne i andre land og fra EU til å slutte opp mot lovforslaget som vil kunne føre til at innbyggere i Hongkong blir utlevert til Kina dersom de blir mistenkt i en kriminalsak.

Demonstrantene ble hørt. USAs president Donald Trump, som landet i Washington tirsdag etter blant annet G20-møtet i Japan, forsvarte demonstrantene.

– Vel, de ønsker demokrati og folk flest vil ha demokrati. Dessverre er det noen myndigheter som ikke ønsker demokrati, sa Trump til journalister i Det hvite hus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder