SJELDEN: Dette bildet er tatt under et av de meget sjeldne intervjuene Qasem Soleimani ga – publisert i oktober i fjor. Foto: IRAN'S SUPREME LEADER OFFICE HANDOUT / IRAN'S SUPREME LEADER OFFICE

Drept etter ordre fra Trump: Dette var Qasem Soleimani

Utallige attentatforsøk har vært rettet mot general Qasem Soleimani i den iranske Quds-styrken. I natt norsk tid lyktes amerikanerne i å ta livet av den mytiske mannen som har gitt Iran stor innflytelse i flere verdensdeler.

«Irans militære mesterhjerne», var tittelen på et BBC portrett av Soleimani i mars i fjor. I programmet snakker den tidligere lederen for amerikanske styrker i Irak, general Davids Petraeus og den tidligere diplomatene Ryan Crocker om den myteomspunne mannen de kjempet mot i Midtøsten.

– Vi anså Soleimani som svært dyktig, karismatisk, profesjonell (...)og ondt menneske, uttalte Petraeus.

– Vi kan se ham som en Darth Vader av nåtidens Midtøsten politikk, tilføyde Crocker.

Henrik Breitenbauch, som leder Center for Militære Studier ved universitetet i København, etterlyser logikken bak USAs likvidasjon av Soleimani.

– Det er ikke noen krystallklar logikk i amerikanernes angrep. Det er i høy grad en symbolsk handling der man ville sette foten ned for en rekke iranske angrep mot amerikanske mål, sier han til NTB.

SØRGER: Her er Qasem Soleimani til høyre, sammen med Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei til venstre og irakeren Muqtada al-Sadri midlten, under en religiøs sørgeseremoni i september i fjor. Foto: Office of the Iranian Supreme Leader

– En nøkkelfigur

Quds-styrkene, som kan karakteriseres som en blanding av spesialstyrke og etterretningsorganisasjon, opererte utenfor Iran. USA og Canada betegnet Quds som en terrororganisasjon.

– Soleimani var en nøkkelfigur som er blitt svært berømt og populær i Iran, en slags mystisk og mytisk tilbaketrukket person som gjennom sitt lederskap har gitt Iran betydelig økt innflytelse i regionen, sier professor Jo Jakobsen ved NTNU til VG.

les også

USA-Iran-konflikten: Dramatisk opptrapping

– Han var mannen som de facto hadde ansvaret for Irans aktiviteter i Midtøsten, sier Søren Schmidt, tidligere lektor og forsker ved Aalborg-universitetet i Danmark, til NTB.

Schmidt viser til at Soleimani hadde et nært forhold til Irans øverste leder Ali Khamenei og betegner ham som landets nest viktigste person. USAs likvidasjon vil derfor få alvorlige følger, spår han.

– Man kan sammenligne det med at en fremmed makt drepte USAs visepresident, mener Schmidt.

Soleimani var en av dem som tok sterkt til motmæle mot president Donald Trump. Etter at den amerikanske presidenten i 2018 truet Iran med «konsekvenser som få i historien hadde sett maken til», svarte den iranske generalen med å harselere med Trumps personlighet og amerikanske troppers innsats i Midtøsten. Han sa videre:

– Vi, den iranske nasjon, har gått gjennom tøffe hendelser. Du kan kanskje starte en krig, men det er vi som vil avslutte den, sa han blant annet, i følge Newsweek.

les også

Iran varsler «kraftig hevn»

Soleimani var involvert i militære operasjoner blant annet i Irak, Afghanistan, flere land Kaukasus-regionen, Syria, Asia, Sør Amerika og til og med et attentatforsøk mot den saudiarabiske ambassadøren på en italiensk restaurant i Georgetown, skriver Washington Post.

DEKORERT: I fjor vår ble Qasem Soleimani tildelt Irans høyeste militære orden. Foto: SalamPix/ABACA / ABACA

Fembarnsfar

I Iran var den 61 år gamle fembarnsfaren en nasjonalhelt og høyt aktet militær leder. Han var også en av dem som sto Irans leder Ali Khamenei aller nærmest.

Soleimani var født inn i en fattig familie i den sørøstlige provinsen Kerman i Iran. Som 13-åring begynte han som bygningsarbeider for å hjelpe sin fattige familie økonomisk, og for å bidra til nedbetalingen av en gjeld de hadde til sjahen på ca. 1000 kroner, skriver den israelske avisen Haaretz. Senere jobbet han som vann-tekniker.

les også

Stenger ned ambassade: Derfor mener USA at Iran står bak opptøyene

Det er ikke kjent at han deltok i demonstrasjonene som veltet sjahen og hans regime i 1979, men etter den islamske revolusjonen ble han med i den iranske revolusjonsgarden. Han kjempet i Iran-Irak krigen fra 1980–88.

FRONTLINJE: Qasem Soleimani får ros for sin innsats mot IS, her ved frontlinjen i byen Tal Ksaiba i 2015. Foto: STRINGER/IRAQ / X80014

Soleimani var ikke religiøs og hadde ingen religiøs skolering. Generalens militære utdanning besto av seks ukers kurs. Likevel ble han gjort til leder av Quds-styrkene i 1998. Hans karisma, tankekraft og lederegenskaper skal ha vært svært overbevisende, og gjorde ham til en av de mest innflytelsesrike personer i Midtøsten.

les også

Demokrater hardt ut mot drapet på mektig iransk general

Quds-styrken ble grunnlagt under Irak-Iran-krigen som en elitegruppe. Målet var å hjelpe kurderne i deres kamp mot Saddam Hussein, og til å spre den islamske revolusjon. Senere begynte de å trene grupper utenfor Iran, som Hamas og Hizbollah i Libanon.

FLERE FLAGG: Den iranske generalens innsats mot IS har hindret flere svarte flagg å bli heist i regionen, mener forsker. Foto: MURTAJA LATEEF / EPA

Kortvarig vennskap med USA

I 2000 fikk han sin første seier da Israel trakk seg ut av det sørlige Libanon etter 16 års okkupasjon. Da hadde Quds utrustet og trent Hizbollah så godt at situasjonen ble utålelig for de israelske styrkene.

Soleimani beskrives som mer pragmatisk enn fantastisk, og mer nasjonalistisk enn religiøs. Etter 11. september 2001 satte han i gang et hemmelig samarbeid for å hjelpe amerikanerne med å kvitte seg med en av Irans erkefiender i regionen, Taliban, skriver The New Yorker.

Ifølge Haaretz ga han blant annet amerikanske styrker et kart der Talibans baser var avmerket.

Men vennskapet ble kortvarig. Da president Bush inkluderte Iran i «Ondskapens akse» i en tale i 2002 gjorde samarbeid umulig. Soleimani skal ha blitt rasende av den overraskende vendingen, og tatt Bushs tale personlig.

VENDEPUNKT: Quds styrkene samarbeidet flere ganger med amerikanerne, særlig da USA invaderte Afghanistan. men etter Bush’ berømte Axis of evil – tale, tok det brått slutt. Foto: Doug Mills / AP

Hans rolle i krigen i Syria og mot IS ga ham riper i lakken hos noen, særlig irakiske kurdere, som nektet å la ham frakte våpen og tropper gjennom sine områder.

Andre mener han har bidratt sterkt til IS sitt fall.

SLÅTT: IS har måttet vike fra mange av områdene de lyktes med å erobre. Foto: STRINGER / X80002

Iran og USA fant en felles fiende i IS. Da irakiske styrker gjenerobret Tikrit i 2015, var det var det med en uventet miks av hjelpere. Det var Quds-personell på bakken mens det amerikanske flyvåpenet bombet IS-mål i byen. Soleimani selv var ved frontlinjen, med amerikanske jagerfly susende over hodet.

les også

IS-lederens død ga Trump en viktig seier

– Hadde det ikke vært for sånne som ham, ville vi sett langt flere svarte flagg heist i regionen, sier Mohammed Marandi, leder av amerikanske studier ved universitetet i Teheran, til Al Jazeera.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder