Urfolket og den usynlige fienden

Dypt inne i et reservat vest i Brasil bor 20.000 urfolk.
De trodde de var trygge.
Nå står urfolket i fare for å bli utryddet.

  • André Liohn (foto)
  • Ingeborg Huse Amundsen
  • Espen Rasmussen (design)

Artikkelen er over 42 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Everton Garcia Garcete (32) står i et hull i bakken og dirigerer de smittevernkledde begravelsesarbeiderne som bærer kisten med hans avdøde far. Nå skal 52-åringen legges i jorden ved siden av sin yngste sønn og sin kone.

Evaristo Garcete var en hardtarbeidende mann, forteller sønnen. Han jobbet dag ut og dag inn på plantasjene og veiprosjektene i området. All innsatsen, men til hvilken nytte?

– Han bidro til å bygge Brasil, men det eneste han fikk tilbake var en beskjeden lønn og null rettigheter som menneske. Fordi han var en innfødt, en ren Guarani, sier Everton.

Familien tilhører urfolket Guarani-Kaiowá, som bor i landsbyen Bororó i Brasils største urfolksreservat. Noen få kilometer unna ligger storbyen Dourados med sitt yrende folkeliv, bilveier, restauranter, markeder – og arbeidsplasser.

Byen er en velsignelse og en forbannelse for folkene i landsbyen.

Storsamfunnet brakte dem alkohol, narkotika og vold, bemerker Everton. Lillebroren ble funnet død på gaten, 16 år gammel. Moren ble knivstukket av en ukjent gjerningsperson.

Og nå rammer coronaviruset familien.

Evertons far måtte inn til byen for å jobbe. Så ble han syk.
I to uker lå han på sykehus. Diabetes gjorde situasjonen verre.
Testen slo fast at han var blitt smittet av det fryktede coronaviruset.

– Problemet er at det er så vanskelig å holde seg isolert fra byen. Vi respekterer smittevernreglene, men samtidig må vi kunne spise, sier Everton.

I landsbyen dyrker de mye av sin egen mat, men de må til byen for å selge varer og tjene penger. Det er ikke hver dag de har råd til å hamstre en bunt kyllinger for å spise i karantene, påpeker han. Så de må inn til folkemylderet.

– Da kan sykdommen allerede ha festet seg til klærne våre, det er umulig å vite. Vi kjemper ikke mot en synlig fiende, som dengue-myggen. Vi kjemper mot en usynlig fiende som vi ikke vet hvor er, sier Everton.

Da coronaviruset begynte å spre seg i faretruende fart i São Paulo og Rio de Janeiro, trodde innbyggerne i urfolksreservatet at covid-19 var noe som rammet metropolene. Mens Sør-Amerika med Brasil i spissen ble utpekt som verdens nye corona-episenter, var Mato Grosso do Sul, der urfolksreservatet ligger, lenge den delstaten i Brasil med minst smitte.

Men i juni økte antallet smittetilfeller med 670 prosent, ifølge delstatsregjeringen. Nå er Mato Grosso do Sul den regionen der corona øker mest.

Det tok ikke lang tid før den usynlige fienden snek seg inn i reservatet.
Med det ble urfolksgruppene Guarani-Kaiowá og Terena i landsbyene Jaguapirú og Bororó blant de første urfolkene i landet til å få corona.

– Det er liten tvil om at urfolk i Brasil vil se den høyeste dødeligheten og omfanget av coronapandemien i hele verden. Her vil vi se dødstall som overstiger noe vi har sett før.

Ordene kommer fra Øyvind Eggen, generalsekretær i Regnskogfondet. Organisasjonen har lagt om driften sin for å bistå urfolk under coronakrisen. For uten dem, er det nytteløst å bevare regnskogen.

332 urfolk har hittil dødd av corona og 7208 er smittet i 110 ulike urfolksgrupper på tvers av Brasil, ifølge den lokale urfolksorganisasjonen APIB. Men mørketallene er trolig skyhøye. De færreste testes.

Urfolk er mer enn dobbelt så utsatt for å dø av corona enn den gjennomsnittlige brasilianer. Egentlig burde det vært motsatt, siden de ofte bor spredt og isolert.

– Årsaken er en kombinasjon av et veldig dårlig helsetilbud, lite informasjon og lite kontroll. Smitten bringes ofte inn av ulovlige gullgravere, som det blir flere av når myndighetene er fraværende, og gjennom handelsruter som urfolkene er avhengig av. I tillegg har urfolk generelt noe dårligere immunforsvar, forklarer Eggen.

I Dourados ligger et slakteri drevet av den brasilianske kjøttgiganten JBS, som eksporterer storfe, kylling og svin til hele verden. Det var her at de første folkene i landsbyen skal ha blitt smittet av corona.

En av dem som ble smittet er Saviete Vasques (35).
Hun er den eneste i familien som jobber, og forsørger hele husholdningen med en månedslønn på spinkle 2130 kroner.

Hun ble syk etter å ha vært på jobb på slakteriet, og testet positivt for corona. Etter to måneder hjemme føler hun seg frisk og klar til dyst, men har fortsatt ikke hørt noe fra arbeidsplassen. Nå frykter hun at den ettårige kontrakten ikke vil bli fornyet. Coronavirusets økonomiske konsekvenser er ruinerende.

Når urfolkene som jobber i byen vender hjem til landsbyen, står de i fare for å bli såkalte supersmittere. Familiene bor tett og i fattigdom. Vannet kommer og går. Ofte har de rennende vann én gang i uken, er de heldige, kommer det tre-fire ganger ukentlig.

Sykdommer sprer seg lett, og helsetilbudet er nærmest ikke-eksisterende. I byen Dourados finnes det kun 35 sykehussenger fordelt på 210.000 innbyggere. Det er ikke uvanlig at urfolk i Brasil har to timer til nærmeste respirator – med fly.

Izael Morales er leder for Terena-urfolket.
I disse krisetider er hans viktigste oppgave å få folk til å forstå at corona er en trussel.

Men da han selv begynner å kjenne på symptomer for viruset, går han rett til en sjaman.

De tar plass i et stort telt. Morales setter seg ned på en stol, og bøyer hodet. Så starter sjamanen, som tilegnes overnaturlige krefter, på et ritual. Seansen skal drive corona ut av urfolkslederens kropp og beskytte ham i all fremtid.

Lenge var de offisielle smittetallene for Dourados-området mistenkelig lave. Samtidig døde urovekkende mange av såkalte «alvorlige respirasjonsvansker». Andre døde plutselig, uten at de etterlatte fikk skikkelige svar på hvorfor.

En kvinne sørger over sin avdøde bror.
Han kom aldri hjem etter å ha gått for å bade i bekken.

Den 40 år gamle mannen hadde tuberkulose og hadde vært plaget av pustevansker, høy feber og muskelverk den siste tiden. Han skulle bare ned til bekken for å vaske seg, siden familien ikke har noe rennende vann i hytta der de bor.

Noen dager etter, ble han funnet livløs ved bekken. Legene konkluderte med at 40-åringen døde av hjertestans. Familien mistenkte corona, men han ble aldri testet for viruset.

Det offentlige helsevesenet i Brasil har lite å tilby urfolkene. De har ikke fått tilgang til tester, smittevernutstyr og ambulanse for å kjempe mot pandemien.

Men nå har reservatets beskjedne helsevesen tatt saken i egne hender.

En helsearbeider stikker testpinnen langt inn i nesegangen.
Nå jakter de corona både hos de syke og de tilsynelatende friske.

Det evangeliske misjonssykehuset i Dourados tar imot coronasyke blant folkene i landsbyen. Gjennom hundre år har sykehuset gitt urfolksgruppene det helsetilbudet de ikke får i det offentlige.

Men sykehuset sliter selv med å få nok utstyr. De har ingen respiratorer og dårlig kapasitet. Nå har sykehuset gått til det skritt å reise søksmål mot kommunen for å tvinge den til å frigi føderale midler til innsatsen mot coronaviruset.

Sykesengene på misjonssykehuset er fulle.
16 barn i alderen ett til ni år i urfolksreservatet har testet positivt for corona.

Men det er de eldste som blir hardest rammet. Urfolksorganisasjonen APIB advarer mot at hele urfolksgrupper står i fare for å bli utryddet. Mange av de døde blant urfolkene er eldre lederskikkelser. De er kulturbærerne i sine urfolkssamfunn, og uten dem står grupper i fare for å gå i oppløsning.

– Hvis viruset når frem til de mest isolerte gruppene som knapt har kontakt med verden utenfor, så er jeg redd for at hele samfunn vil gå til grunne, sier Eggen i Regnskogfondet.

Han gruer seg til skogbrannene begynner. Det er tørketid i Brasil, og det er bare et tidsspørsmål før røyken på ny ligger tungt over urfolksreservatene. Luftveisplagene det fører til, vil neppe være en god kombinasjon med corona.

– Situasjonen er allerede ille, og alt tyder på at det blir verre i ukene og månedene som kommer, sier Eggen.

Les også

  1. Kampen mot viruset og presidenten

  2. Bli med ambulansen inn i dypet av favelaen

    Helseteamet på fire jobber døgnet rundt for å hjelpe de 100.000 innbyggerne. VG fikk bli med dem inn i dypet av favelaen.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Brasil
  3. Regnskogfondet
  4. Urfolk
  5. Sør-Amerika
  6. Rik artikkel

Flere artikler

  1. Brasils president med positiv coronatest

  2. Tysk kjøttgigant får skylden for økende smittetrykk

  3. Mistet moren til covid-19: – Vi blir omringet av viruset

  4. Desperat kamp for Brasils urbefolkning: – Siste utvei for å redde liv

  5. Ny virusbølge i India: 100 bryllupsgjester testet positivt – nygift mann døde

  6. Reservat i USA har flere smittede per innbygger enn New York: – Vi har fått nok

Fra andre aviser

  1. Koronaviruset rammer urbefolkningen i Brasil: – Vi står overfor en utryddelse

    Aftenposten
  2. Kina har påvist smitte i frosne kyllingvinger fra Brasil

    Bergens Tidende
  3. De er Italias to rikeste regioner. Den ene ble et helvete på jord. Den andre ble nesten smittefri.

    Aftenposten
  4. Dette er historien fra innsiden. Slik var det da koronaen kom til Bergen.

    Bergens Tidende
  5. Sliter med ettervirkninger tre måneder etter: – Folk tar ikke nok hensyn. Det burde de, for det er en alvorlig sykdom

    Fædrelandsvennen
  6. Skyhøy overtidsbruk ved FHI: – Horrible tall

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder