SAMMEN I KRIGEN: Dette bildet har islamistgruppen Jaish al-Islam lagt ut, og det viser en av deres krigere sammen med tyrkiske soldater. Tyrkerne bruker hilsenen til «De grå ulvene» – en ultranasjonalistisk, tyrkisk gruppe. Foto: Jaysh al-Islam/Twitter

Kurderne fordrives – islamistkrigere overtar

Den kurdiske YPG-militsen gjør full retrett og «regionens rette eiere» overtar, hevder Tyrkias president Erdogan. Blant militsene som nå rykker inn er islamistkrigere som beskyldes for krigsforbrytelser.

Den 9. oktober, klokken 15.16 sender Recep Tayyip Erdogan ut en melding på Twitter fra presidentpalasset i den tyrkiske hovedstaden Ankara: Det tyrkiske angrepet for å danne en såkalt sikker sone inne i Syria var i gang.

Etter to uker med harde kamper har Tyrkia inngått avtaler med både USA og Russland som forutsetter at den kurdiske YPG-militsen gir opp posisjonene de tilkjempet seg i krigen mot terrorhæren IS.

BAKGRUNN: Derfor vil Tyrkia krige i Syria – enda en gang

PÅ VEI INN: Her er soldater fra Den syriske nasjonalhæren på vei mot fronten i Syria i en overfylt lastebil. Bildet er tatt inne i Tyrkia, nær byen Sanliurfa, på mandag denne uken. Foto: AA/ABACA

«Arabiske brødre»

I den første Twitter-meldingen om militæroperasjonen nevnte Erdogan for første gang et samarbeid med en syrisk hærstyrke: Den syriske nasjonalhæren. Tyrkia skulle ikke okkupere nytt land, men gi det tilbake til «sine rette eiere, våre arabiske brødre», forklarte Erdogan.

Men hvem er det egentlig Erdogan-regjeringen samarbeider med? Det hadde gått under radaren for de fleste, men samme dag som militæroperasjonen startet sendte det tyrkiske pressebyrået Anadolu ut en melding om at Den frie syriske armé hadde skiftet navn til Den syriske nasjonalhæren, og tatt opp i seg flere nye militsgrupper.

TYRKISK TEGN: Soldater fra Den syriske nasjonalhæren gjør hilsenen til den tyrkiske nasjonalistgruppen «De grå ulvene» – en gruppe kjent for sitt hat mot kurderne. Foto: MURAD SEZER / X90138

Sammensatt gruppe

Anadolu, et rent talerør for Erdogan-regjeringen, brukte en grafikk som viste 29 militser som inngår i den nye «nasjonalhæren» (se lenger ned i saken).

«Nasjonalhæren» har ingenting med den syriske regjeringshæren å gjøre, tvert imot – den er tuftet på grupper som har kjempet mot Assad-regimet. Blant militsene som inngår har flere sitt utspring i den islamistiske opprørsgruppen Ahrar al-Sham.

Etter hvert som Ahrar al-Sham er blitt tvunget til å overgi seg til Assad-regimet i forsteder til hovedstaden Damaskus og de østlige delene av storbyen Aleppo, ble det gjennomført evakueringer. Både krigere og sivile fikk «fritt leide» til å forlate sine områder. De ble transportert vekk, med sine håndvåpen, til andre områder i Syria.

Les VG-reportasjen fra Syria: Her overgir krigerne seg til Assads styrker

TYRKIAS ALLIERTE: Dette er militsene som inngår i den tyrkiskstøttede «Syrian National Army». Foto: Anadolu Agency

Intern kamp i Idlib

De fleste ble evakuert nordover til Idlib, den siste provinsen som opprørere mot Assad har kontrollen over. Felles for gruppene som ble sendt hit var at de hadde en islamistisk ideologi, de fleste av dem tilhører den strenge tolkningen salafisme.

BAKGRUNN: Opprørsprovinsen Idlib – siste stopp før døden

Men i Idlib kom Ahrar al-Sham i konflikt med en enda mer ekstrem gruppe: Tahrir al-Sham, tidligere kjent som Nusrafronten – Syrias al-Qaida. I den kaotiske situasjonen i Idlib ble flere militser beseiret i en intern maktkamp.

Restene av Ahrar al-Sham ble drevet ut av Idlib, og inn i armene på Tyrkia.

– Tyrkia hadde allerede tatt byer som Jarablus og Afrin og hadde allerede et samarbeid med Free Syrian Army. Da andre militser kom inn i dette området hadde de ikke noe annet valg enn å integrere seg i en større styrke under tyrkisk overkommando, sier midtøsten-ekspert Knut Vikør ved Universitetet i Bergen

– Tyrkia har brukt disse arabiske gruppene som sine bakkestyrker i kampene mot kurdiske YPG, ofte ledet av tyrkiske offiserer, fortsetter Vikør.

Beskyldt for grotesk drap

Flere av gruppene som nå er alliert med Tyrkia, har en forankring i grenseregionen, forklarer Vikør.

Men ikke alle gruppene har en slik lokal tilknytning. Svært mange av militsene er fra helt andre områder.

Blant dem er islamistgruppen Jaish al-Islam, som skryter på Twitter av sitt samarbeid med den tyrkiske hæren.

– Dette var tidligere en lokal opprørsgruppe forankret i Douma utenfor Damaskus, og som til slutt ble tvunget til å la seg evakuere derfra, forklarer Vikør.

Bakgrunn: Fem år med islamist-styre i Douma: «Slik var det brutale diktaturet under opprørerne»

ALTERNATIVT FLAGG: Militssoldater fra ekstremistgruppen Ahrar al-Sharqiyya viser frem flagget til Den syriske nasjonalhær. Det minner om det syriske flagget, men har tre stjerner i stedet for to, og grønt (islams farge) i stedet for rødt. Foto: Ahrar al-Sharqiya

Islamistkrigerne i Jaish al-Islam er blitt beskyldt for gassangrep i sine egne områder, og for å bruke sivile fanger som levende skjold mot Assads bombardering.

Klassekampen skrev i forrige uke at soldatene i Jaish al-Islam er blitt beskrevet som noen av de mest ekstreme i borgerkrigen, og viste til at den tidligere amerikanske utenriksministeren John Kerry i 2016 sammenlignet gruppen med IS og al-Qa’ida.

En annen ekstremistgruppe som inngår i den tyrkiske alliansen er Ahrar al-Sharqiyya. De beskyldes for å stå bak det groteske torturdrapet av en kvinnelig, kurdisk politiker under kampene i forrige uke.

Dårlig koordinert

Terrorforsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener fellesnevneren for de mange militsene som inngår i «nasjonalhæren» er at de er islamistiske, men de fleste har hatt et nasjonalt fokus og er mindre ekstreme enn al-Qaida og IS.

– Det er en veldig sammensatt gruppe som nå samarbeider med Tyrkia, og det er uklart hvor koordinert de er. Noen er jihadister som havnet i skvis mellom regimet og IS/al-Qaida, og som derfor allierte seg med Tyrkia. Andre er tidligere blitt fordrevet av YPG, så de har hatt hevn mot kurderne som motiv, sier Tønnessen.

Mange av militsene som inngår i Den syriske nasjonalhæren er lojale mot Det muslimske brorskap, som også Erdogan-regjeringen har et nært forhold til. Men Midtøsten-ekspert Vikør tror pragmatisk maktpolitikk, ikke ideologi, har vært styrende for Erdogan.

– Disse styrkene var allerede på bakken, og flere av dem var i konflikt med YPG. De hadde våpen, krigserfaring og gjorde det mulig for Tyrkia å minimere egne tap, konkluderer Vikør.

USAs forsvarsminister Mark Esper mener at Tyrkia ser ut til å ha begått krigsforbrytelser i Syria og bør stilles til ansvar.

– Jeg har sett rapportene. De er forferdelige, og om de er korrekte, vil det være krigsforbrytelser, sa Esper i et intervju med den amerikanske TV-kanalen CNN.

Esper har tidligere sagt at Tyrkias president Erdogan «bærer fullt ansvar» for Tyrkias offensiv i Syria, inkludert «mulige krigsforbrytelser».

PÅ VEI UT: Kurdiske sivile fraktes vekk fra byen Kobane i frykt for å bli skadet under kampene i forrige uke. Foto: BAKR ALKASEM / AFP

YPG: Etnisk rensing

YPG har langt på vei gjennomført tilbaketrekkingen, bekrefter den slagne kurdiske militsen. Men samtidig er titusenvis, trolig flere hundre tusen, sivile kurdere fordrevet fra sine hjem. USAs president Donald Trump, som la til rette for den tyrkiske operasjonen ved å trekke ut amerikanske tropper, omtaler det som en «omlokalisering» der kurderne får nye områder.

YPG-militsens talsmann Mustafa Bali mener det som skjer er etnisk rensing:

Presidenttalsmann Ibrahim Kalin i Tyrkia sier deres operasjon aldri har hatt som mål å gjennomføre en «demografisk endring av Syria», og avviser at det skjer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder