TELLER TRÆR: Knut Ole Viken demonstrerer landsskog-takseringen. Alle trærne av en viss størrelse innenfor et areal på 250 kvadratmeter blir talt og mål. Foto: Frode Hansen / VG

Skogen kommer tilbake i Europa

ÅS (VG) Mens skogene i Brasil, Sentral-Afrika og Indonesia fortsetter å krympe, blir Europa grønnere.

En aluminiumsbolt i bakken. Diskret merking på trærne rundt. Ikke mye avslører at akkurat dette lille skogområdet er en prøveflate for Landsskog-takseringen - et program for å overvåke norske skoger.

Senioringeniør Knut Ole Viken ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forklarer hvordan trærne innenfor en radius av 8,92 meter av bolten blir talt og målt.

All skog i Norge er delt inn i kvadrater på tre ganger tre kilometer, som inneholder en tilsvarende prøveflate. Totalt finnes det rundt 12.000 slike prøveflater i Norge. I løpet av en femårsperiode blir alle målt. Så begynner man fra begynnelsen igjen. Målet er å kartlegge hvor mye skog som finnes, hva den består av og hvilken tilstand den befinner seg i.

JOBBER MED SKOG: Aksel Granhus ved Norsk institutt for bioøkonomi viser frem en prøveflate på Ås. Foto: FRODE HANSEN / VG

Først i verden

Norge startet Landsskog-takseringen allerede i 1919, som første land i verden. Årsaken var at flere hundre år med uregulert skogsdrift og beite i utmark gikk hardt utover de norske skogene.

– Det var bekymring for at skogen var i ferd med å forsvinne, men man hadde ikke data som viste hvordan det egentlig sto til. Dette dannet bakteppet for å sette i gang arbeidet med å overvåke utviklingen i skogen, sier Aksel Granhus, avdelingsleder ved NIBIO.

Flere gla’nyheter: Verdens kvinner får mer makt

Landsskog-takseringen bidro til at Norge kunne snu utviklingen, og la skogene vokse igjen. Den første takseringen viste at Norge hadde i overkant 300 millioner kubikkmeter tømmer stående på rot.

I dag er tømmervolumet i norske skoger tre ganger så stort. Mesteparten av økningen kommer av tettere skogvekst, men skogsarealet har også økt siden 1919.

MÅLER SKOG: Knut Ole Viken viser hvordan skogen blir talt og målt. Foto: FRODE HANSEN/VG

Treplanting og moderne landbruk

Norge er ikke det eneste landet der skogen vender tilbake. Mens rovdriften fortsetter i tropiske strøk, er store deler av Europa og Nord-Amerika i ferd med å bli grønnere. I Kina har omfattende treplantingsprogrammer ført til mer skog.

Mellom 2005 og 2015 vokste skogene i Europa med 44.000 kvadratkilometer, et areal på størrelse med Finnmark. Det tilsvarer et tilfang av 1700 fotballbaner med skog hver dag.

Det er flere årsaker til at skogene vokser. I Norge har endringer i skogsdriften hatt mye å si.

Endringer i landbruk spiller også inn. Tidligere ble skog hugd ned, for å rydde plass til beitemark. Nå vokser beiteområder igjen. Klimaendringer gjør at tregrensen kryper høyere opp i fjellet.

Viktig for klimaet

Planter tar opp karbondioksid fra luften. Derfor er avskoging en av årsakene til menneskeskapt global oppvarming. I tillegg bidrar plantevekst til å bremse klimaendringene.

Rundt en fjerdedel av menneskelig karbonutslipp fjernes av planter. Forfatterne av artikkelen i Nature understreker at mer vegetasjon ikke er nok til å stoppe global oppvarming.

les også

– Nordmenn må lære av brasilianere

Etter kommunismens fall, har store jordbruksområder i Øst-Europa vokst igjen. Modernisering av jordbruket er en viktig årsak til at skogene vokser ellers i Europa.

– I Europa trenger vi ikke så mye landbruksarealer som tidligere. Det skyldes at vi har fått kunstgjødsel. I tillegg importerer vi en del landbruksprodukter. Vi bruker heller ikke like mye skog som energikilde i dag, sier Svein Solberg, seniorforsker i Landsskog-takseringen.

Selv om skogene vokser i Europa og andre steder, er det ikke nok til å veie opp for avskoging i tropiske strøk, understreker Solberg. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk har den globale avskogingen ligget på rundt 40.000 kvadratkilometer i året siden 2000.

AVSKOGING: Et stykke av Amazonas er ryddet i den brasilianske delstaten Mato Grosso, for å brukes til å dyrke soyabønner. Foto: Paulo Whitaker / Reuters / Scanpix

Mer biomasse

Dersom man ser på biomasse, og ikke skogsareal, kan det være større grunn til optimisme. En gruppe forskere fra universiteter i Australia, Nederland, Kina og Saudi-Arabia har brukt satellitter til å måle mikrobølgestråling fra jordoverflaten. Målingene har gitt dem en oversikt over hvor mye biomasse – det vil si levende organismer – som finnes på jorden de siste tiårene.

Forskningen viser at verdens totale skoger sank mellom 2003 og 2012, hovedsakelig på grunn av hugst i Latin-Amerika, Sentral-Afrika og Sørøst-Asia. Så snudde utviklingen. Hastigheten på avskogingen i tropiske strøk avtok, og verden totalt sett ble grønnere.

«Til tross for fortsatt avskoging i Sør-Amerika og Sørøst-Asia, avdekket vi at nedgangen i disse områdene veies opp av voksende skoger utenfor tropene og ny vekst på de tørre savannene og krattskog og Afrika og Australia», skriver forskerne i en artikkel i magasinet The Conversation.

ALT MÅLES: Knut Ole Viken bruker en ultralydsender til å måle høyden på trærne. 25 personer bruker fem år på å taksere all skog i Norge. Foto: FRODE HANSEN/VG

Men ikke alle er positive til mer skog.

– I Norge er mange bekymret for at det åpne kulturlandskapet vokser til. Landskapet blir tyngre og utsikt forsvinner, sier Solberg.

Men han understreker at kulturlandskapet delvis er et resultat av altfor hard skogdrift. Som jo er årsaken til at Viken og hans kolleger teller og måler tusenvis av trær hvert eneste år.

PS! Vil du få med deg flere gode nyheter fra verden? Følg nettstedet Verdens beste nyheter, som lages i samarbeid med SAIH, Spire, Changemaker og flere andre norske organisasjoner og bedrifter.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken sto det at skogene o Europa vokser med 15.000 fotballbaner hver dag. Det riktige tallet er 1700.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder