Opptøyer i Venezuela: - Frykter at mange vil dø

UTENRIKS

USA og flere andre land anerkjenner opposisjonslederen Juan Guaidó som midlertidig president. Mens Guaidó ber militæret snu seg mot regjeringen, svarer Nicolás Maduro med å utvise alle amerikanske diplomater i landet.

Publisert: Oppdatert: 24.01.19 01:22

Onsdag kveld bruker politiet tåregass mot regimekritiske demonstranter og skyter gummikuler for å bryte opp folkemengdene i Venezuelas hovedstad Caracas. Siden mandag har hundretusenvis av regimemotstandere samlet seg i flere byer i landet for å demonstrere.

Opposisjonsleder Juan Guaidó (35) har onsdag utropt seg til midlertidig president midt under de voldsomme demonstrasjonene i Caracas. Få minutter senere anerkjente Donald Trump Guaidó i en offisiell uttalelse, og flertallet av latinamerikanske land har gjort det samme.

Guaidó har bedt hæren trosse regimet, og komme over på opposisjonens side.

Maduro ble gjenvalgt som president i fjor, i et valg som ble betegnet som ufritt og fordømt av store deler av verdenssamfunnet. 10. januar ble han sverget inn til en ny seksårsperiode, til protester fra flere land.

En partifelle av Juan Guaidó, Manuela Bolívar, ber også militæret støtte opp om Guaidó.

– Vi ber om at militæret retter seg etter grunnloven, og ber dem bistå oss i å ikke støtte Maduros ulovlige tilraning av presidentembetet, anerkjenne Juan Guaidó som midlertidig president, og en innkallelse til nye og demokratiske valg innen 30 dager, sier hun til VG på telefon fra Caracas.

1 av 3PARTIFELLE: Manuela Bolivar demonstrerer mot regimet onsdag. Hun ber om hjelp fra militæret, og oppfordrer dem til å bytte side. Wil Riera / TT NYHETSBYRÅN

Lilian Tintori, konen til den fengslede opposisjonspolitikeren Leopoldo López, mener den internasjonale støtten er viktig.

– Vi har dratt ut for å demonstrere i gatene mot diktatoren Maduro. Og for å støtte Guaidó. De siste timene har vi sett hvordan det internasjonale samfunnet anerkjenner Guaidó. Og det gjør folket også, sier Tintori til VG.

– Landssvikere

I uttalelsen fra Det hvite hus, oppfordrer Trump også andre vestlige land til å anerkjenne Guaidó. Svaret fra Maduro lot ikke vente på seg: Han bryter Venezuelas diplomatiske bånd til USA, og gir alle amerikanske diplomater 72 timer på å forlate landet.

Flere land anerkjenner Guaidó som midlertidig president, deriblant Canada, Colombia, Peru og Brasil. Mexico støtter fortsatt Maduro, ifølge AFP. Og ifølge AP betegner Russland, som har investert tungt i olje i det kriserammede landet, situasjonen som et kupp.

– Jeg lover å formelt å overta den nasjonale, utøvende makten som fungerende president i Venezuela for å få en slutt på maktberøvelsen, innsette en overgangsregjering og holde frie valg, sa Guaidó til jublende tilhengere onsdag kveld.

I en rasende tale til sine tilhengere, ber Maduro USA om å slutte å intervenere, og kaller militærpersonell som har byttet side for landssvikere.

– Jeg trenger deres støtte, gå ut i gatene, her er vi, sier han til de regimevennlige demonstrantene.

Trump utelukker ikke at USA vil ta i bruk militærmakt for å bli kvitt Maduro, skriver NTB.

1 av 11HARDE KAMPER: Politiet bruker tåregass mot motstandere av Venezuelas president Nicolás Maduro i Caracas. AFP

– Han har ødelagt Venezuela

Det har vært demonstrasjoner i flere større venezuelanske byer i dag. Oljearbeideren Alirio Vilasmil er i den vestlige byen Maracaibo.

Han forteller til VG at det er en svært spent stemning.

– Det har vært marsj her siden klokken åtte i dag tidlig. Det er enormt mye folk. Vi er i gatene for å kreve avgangen til gangsteren Maduro. Han har ødelagt Venezuela, og fremtiden til dette landet. Men regimet kommer til å bruke makt for å slå tilbake. Jeg frykter at det kommer til å dø mange, sier han til VG.

Ifølge BBC og flere andre medier er minst fire mennesker drept i sammenstøt mellom demonstranter siden natt til onsdag, men dette er ikke bekreftet. Ifølge The Washington Post har minst 43 demonstranter blitt arrestert siden mandag.

– Presset på militæret øker enormt

Latin Amerika-kjenner Leiv Marsteintredet mener det er lite sannsynlig at Maduro kaster inn håndkleet frivillig, og at det er det hæren velger å gjøre, som vil være det mest sentrale fremover.

– Hva som skjer nå avhenger av hvordan militæret agerer, og om demonstrantene er villige til å gå ned i sentrum mot presidentpalasset. Da vil det nok også bli flere sammenstøt, sier Marsteintredet, som ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han tror Guaidó kan velte Maduro dersom han får med seg hæren.

– Dette øker presset enormt på militæret, fordi det er de Guaidó retter seg mot. Han har sagt at hvis militæret støtter ham og ikke Maduro, vil de få amnesti. Og det militæret frykter for er sine egne liv, posisjoner og familier, skulle Maduro falle, sier han.

– Kan bli borgerkrig

For to døgn siden oppfordret en gruppe soldater til opprør mot Maduro. Soldatene ble pågrepet etter å ha angrepet en kommandosentral nord i hovedstaden Caracas, skriver NTB.

Men mange flere må bytte side om det skal ha noe å si, mener Marsteintredet.

– Noen har allerede gått over, men det er for få og de er ikke høyt nok oppe. Man kan også tenke seg at militæret splittes og og begynner å skyte mot hverandre. Det vil være den verst tenkelige situasjonen, sier han.

Da vil Venezuela i så fall være inne i en full borgerkrig. Selv om Marsteintredet ikke tror dette er sannsynlig, mener han at det kan skje.

Flere sanksjoner

I det siste har flere av nabolandene til Venezuela, sammen med EU og USA, trappet opp sanksjonene mot Venezuela, og flere land har varslet at de vil kutte diplomatiske bånd. Colombia og fire andre søramerikanske land vil at Den internasjonale straffedomstolen skal etterforske Maduro for forbrytelser mot menneskeheten.

Marsteintredet tror den internasjonale støtten er symbolsk viktig.

– Og selv om Donald Trump ikke har respekt eller støtte i den regionen, er det viktig at USA anerkjenner Guaidó. Trolig vil andre land gjøre det samme - det virker å være koordinert i regionen.

Her kan du lese mer om