KAMPVILJE:  Tidligere IS-fange Nadia Murad møtte VG til intervju på sitt nye hjemsted i Tyskland på forsommeren 2018. Den yezidiske kvinnen fra Irak overlevde vold og overgrep hun ble utsatt for da hun ble tatt til fange og holdt som slave av terrorgruppen IS.

KAMPVILJE: Tidligere IS-fange Nadia Murad møtte VG til intervju på sitt nye hjemsted i Tyskland på forsommeren 2018. Den yezidiske kvinnen fra Irak overlevde vold og overgrep hun ble utsatt for da hun ble tatt til fange og holdt som slave av terrorgruppen IS. Foto: STIAN EISENTRÄGER, VG

Nadia var IS-slave: – Vanskelig å tilgi dem som tillot IS å begå grusomme overgrep

TYSKLAND (VG) Det vil bli vanskelig å noensinne kunne tilgi medløperne, de vanlige menneskene som gjorde det mulig for IS å utføre forferdelige forbrytelser mot yezidiene, sier den tidligere IS-fangen Nadia Murad (25).

Dette intervjuet ble gjort på forsommeren 2018. Fredag 5. oktober ble det klart at Nadia Murad mottar Nobels fredspris 2018 sammen med den kongolesiske legen Denis Mukwege.

– Mange av våre muslimske naboer tillot IS å gjøre grusomme ting mot oss. De drepte, tok oss til fange og plyndret alle våre eiendeler, sier Nadia Murad til VG.

Den unge kvinnen, som tilhører yezidi-minoriteten, overlevde mange måneder med seksuelle overgrep da hun i 2014 ble kidnappet fra landsbyen sin som 21-åring og tatt til slave av IS i Irak. Seks av hennes brødre ble drept i massakren.

les også

Nadias kamp er verdt en fredspris

Under fangenskapet ble hun kjøpt og solgt som slave flere ganger, og utsatt for grove fysiske og seksuelle overgrep, blant annet gruppevoldtekt.

Siden har hun skrevet boken «Den siste jenta» om sine opplevelser, jobbet for å hjelpe ofre for folkemord, og blitt kjent som en internasjonal aktivist mot seksuell vold i konflikter. Nå mener flere at hun fortjener Nobels fredspris. Både PRIO-direktør Henrik Urdal og Norges Fredsråd har plassert Nadia Murad på sine lister over årets favoritter til å bli tildelt Nobels fredspris.

Også VG-kommentator Per Olav Ødegaard har tatt til orde for at Nadia Murads kamp er verdt en fredspris.

les også

Sina og Gry hjelper de som kom seg unna IS' sexslaveri

VG fikk på forsommeren møte Nadia Murad i hennes nye, tyske hjemby, under forutsetning om at det eksakte stedet ikke skal offentliggjøres.

– Vil du noensinne kunne tilgi medløperne, de vanlige menneskene som gjorde det mulig for IS å utføre forferdelige forbrytelser mot yezidiene?

les også

Tiden renner ut for yezidiene

– Det vil ikke være en enkel ting å gjøre. Yezidiene reiser ikke hjem til Sinjar, for de føler ikke at de noensinne kan stole på sine gamle naboer igjen. De som er blitt frigjort fra IS velger å bli boende i flyktningleire, for de tør ikke å reise hjem, forteller Nadia Murad.

NY HVERDAG: Yezidier er flinke til å integrere seg der de kommer, mener Nadia Murad. Selv har hun ikke fått så mye tid til å gå på skole og tyskkurs på grunn av arbeidet sitt, men hun forstår når folk snakker tysk. Foto: STIAN EISENTRÄGER, VG

Hun har startet en av flere organisasjoner som med små midler arbeider for å gjenreise Sinjar og sikre yezidisamfunnets fortsatte eksistens.

– Du har allerede blitt tildelt en rekke høytstående priser, som Sakharov-prisen og EUs menneskerettighetspris, og trekkes nå frem som favoritt til Nobels fredspris. Hva syns du om det?

les også

Nadia (22): – Jeg var sexslave for IS

– Jeg startet ikke med dette arbeidet for å bli tildelt priser, og flere av disse prisene hadde jeg ikke hørt om før de ringte meg, sier Murad til VG.

– Det er viktig for meg og yezidi-samfunnet at verden får høre vår historie, og at vi får bekreftelser på at vi ikke er overlatt til oss selv. Jeg setter pris på at arbeidet vårt blir lagt merke til, og ønsker at det skal gi håp til forfulgte folkegrupper over hele verden. Prisene bidrar til å kaste lys over problemer som menneskehandel og folkemord, og forhåpentligvis kan de bidra til at det vi ble utsatt for ikke skal skje igjen - hverken mot min folkegruppe eller mot andre.

NÆRSTUDIE: Som tolk under VG-intervjuet hadde Nadia Murad med seg den yezidiske aktivisten og tidligere tolken for den amerikanske hæren, Abid Shamdeen, som hun i sommer forlovet seg med. Her studerer de PRIO-direktørens favorittliste til årets fredspris. Foto: STIAN EISENTRÄGER, VG

Yezidiene har gjennom alle tider vært en utsatt minoritet i Irak, og av muslimer er de blitt ansett som djeveldyrkere.

– Våre foreldre lærte oss å ikke hate noen på grunn av deres religion, men på den annen side, våre arabiske naboer - selv før IS kom - ville ikke spise mat de fikk fra yezidier, fordi de anser oss som kjettere. Det er det de er blitt lært opp til under oppveksten. Da IS kom, så de det som sin sjanse til å gjøre det de ville mot yezidiene. Vi ble drept og voldtatt bare fordi vi er yezidier.

Murad forteller at da IS kom, flyktet alle yezidier, kristne og sjiamuslimer som hadde mulighet til det.

– En liten del av sunniene dro, men de aller fleste ble værende, for på mange måter støttet de IS sin ideologi. De så et håp for seg selv ved å slutte seg til dem. De første som tok yezidikvinner til fange og førte dem til Syria, det var irakiske sunnier. De kjente de irakiske yezidiene bedre enn IS-folk fra Syria eller andre land. Det var de som åpnet døren for IS til handelen med yezidi-kvinner, mener Murad.

les også

Hamoudi (8 md.) skal ha blitt brukt for å lokke soldater i IS-felle

Yezidiene har oppigjennom historien vært utsatt for over 70 folkemord, forteller hun.

– Mange av dem ble ikke nedtegnet og dokumentert. Denne gangen har jeg og andre yezidier gått ut og fortalt våre historier, for vi ønsker at verden skal få vite hva som har skjedd med oss. Vi er levende dokumentasjon.

Med på laget har hun den anerkjente advokaten Amal Clooney.

BLIR LYTTET TIL: Nadia Murad og hennes advokat Amal Clooney fotografert før hennes innlegg foran Sikkerhetsrådet i FN i New York 9. mars 2017. Foto: LUCAS JACKSON, Reuters

– Hun hjelper ikke bare meg, men også andre overlevende. Amal forsøker å få brakt IS-medlemmer for retten. Hennes støtte er meget viktig for oss. Det gir håp til mitt folk og til mange overlevende om at rettferdighet er mulig for dem. Amal er en ydmyk person, og hun har et oppriktig ønske om å hjelpe minoritetsgrupper som oss, sier Murad.

les også

Fri etter tre år i IS-fangenskap

De arbeider nå for at FN skal sende etterforskningsteam til Sinjar i Irak for å undersøke 68 massegraver hvor man mener at yezidiske ofre ligger begravd, og samle beviser som kan brukes i fremtidige folkemord- og krigsforbryterrettssaker mot IS-medlemmer.

– Mange stater har anerkjent folkemordet, og i tillegg har IS selv dokumentert og offentliggjort opptak hvor de forteller om voldtekter og drap på yezidier. Alt dette sammenlagt kan utgjøre en folkemordrettssak, forhåpentligvis i nær fremtid, sier Murad.

GJENSYN: Nadia omfavner sin bror Saeed, som hun ser for første gang etter at hun ble tatt til fange og solgt som slave av IS. Reisen i 2017 er første og til nå eneste gang hun har vært tilbake i landsbyen hun vokste opp i, Kojo, i Sinjar i Nord-Irak. Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS, Reuters

Hun er frustrert over at mange land i første rekke straffeforfølger IS-medlemmer for terror-relaterte lovbrudd, som medlemskap i terrorgruppe. Slike forhold er betydelig enklere å føre bevis for enn voldtekt, drap og folkemord.

– Vi håper påtalemyndigheten i alle land vil starte å straffeforfølge personer som har vært med i IS for de kriminelle handlingene de har vært med på mot jezidiene, for folkemordet, ikke bare for terrorisme. De burde straffeforfølges spesifikt for disse handlingene, sier Murad.

les også

Familien fanget av IS, ber for dem i hellig by

Hun syns det er storartet at det landet som sto bak et av historiens verste folkemord nå har ønsket velkommen hundretusener av flyktninger fra Syria og Irak.

– Tyskerne kjenner sin egen historie godt, og har lært av den. De vet at de som flykter fra folkemord trenger hjelp.

HEDRET: Nadia Murad og Lamiya Aji Bashar, begge yezidier fra Irak, ble i 2016 tildelt Sakharov-prisen under en seremoni i Europaparlamentet i Strassbourg. Foto: VINCENT KESSLER, Reuters

Tyskland har det største yezidiske samfunnet i verden utenfor Irak. Det er i dag trolig mer enn 180.000 yezidier i Tyskland, og halvparten av dem kom som følge av krigen i Syria og Irak.

– Jeg kom hit gjennom et flyktningprogram for overlevende jenter og kvinner, mens i 2014 la flesteparten av yezidiene ut på den farefulle flukten og krysset mange landegrenser, i likhet med mange andre flyktninger.

AKTIVIST: Nadia fotografert under et besøk til den midlertidige leiren for flyktninger og migranter på den gresk-makedonske grensen nær landsbyen Idomeni i april 2016. Foto: MARKO DJURICA, Reuters

– Med alle flyktningene som har kommet hit fra Irak og Syria, er du redd for at du vil møte noen av gjerningsmennene?

– Det er sant at mange av dem kan ha forlatt Syria og Irak, og at noen av dem kan være her også. Men jeg tror ikke at de vil la seg gjøre til kjenne, fordi de vet at hvis vi gjenkjenner noen, vil vi varsle tyske myndigheter. Vi yezidier tror på rettsstaten, og vi føler at systemet beskytter alle. Vi håper yezidier aldri mer må frykte for livene sine her.

les også

Erna møtte IS-offeret Nadia: – Veldig vondt å høre på

– Du har vært tilbake i landsbyen din. Hva tenkte du da du kom og så hva som var igjen av den?

– Det var ikke lett. Området hadde vært under IS-styre i flere år, det var ingen yezidier igjen, og de hadde ødelagt alt. Alt var forandret fra slik jeg husket det. Ikke bare jeg, men også andre syns det er vanskelig å dra tilbake.

– I boken skriver du at du ønsker å reise hjem. Tror du at du noensinne vil få muligheten til å bosette deg i Sinjar igjen?

– I flere år har vi forsøkt å gjøre det mulig for de yezidiene som bor i flyktningleire å kunne reise tilbake. Når det ikke er mulig for dem å reise hjem, kan jeg ikke se noen umiddelbare muligheter for oss som bor her om å reise tilbake.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder