BEVOKTET: Myanmars de-facto statsministern Aung San Suu Kyi (til høyre) går fra et militærhelikopter etter å ha ankommet Sittwe flyplass 2.november etter å ha besøkt Maungdaw i Myanmar's delstat Rakhine, hvor hundretusenvis av mennesker fra Rohingy-minoriteten er drevet ut de siste månedene. Foto: Khine Htoo Mratt AFP

Suu Kyi besøkte Rakhine, men masseflukten fortsetter

Myanmars leder Aung San Suu Kyi har besøkt delstaten Rakhine, som landets regjeringsstyrker har drevet over 600.000 rohingyaer på flukt fra.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Overgrepene den muslimske Rohingya-minoriteten er utsatt for, er av FNs menneskerettighetssjef karakterisert som et skoleeksempel på etnisk rensing, noe Suu Kyi selv har avvist.

Aung San Suu Kyi har fått hard internasjonal kritikk for ikke å ha stanset regjeringsstyrkenes offensiv i Rakhine og for ikke offentlig å ha tatt avstand fra overgrepene som har jaget over 600.000 rohingyaer på flukt over grensa til Bangladesh.

Torsdag var hun på dagstur til delstaten, men programmet for besøket er ikke kjent, og hun ga ingen kommentarer til journalister da hun ankom Rakhines hovedstad Sittwe.

LEDER: Aung San Suu Kyi smiler til en soldat etter at hun går ut av et militærhelikopter i Sittwe-flyplassen i Myanmar. Foto: Khine Htoo Mratt AFP

Masseflukten fortsetter

Myndighetene i Myanmar hevder å arbeide med en plan for å repatriere rohingyaene som har flyktet, men få av dem har lenger noe å vende tilbake til, og de frykter nye overgrep.

Torsdag morgen befant minst 2000 livredde og sultne flyktninger seg på en gjørmete rismark nær en av grenseovergangene, der de hadde ventet i over 24 timer på tillatelse til å ta seg over til Bangladesh.

I Bangladesh venter det dem også en trøstesløs tilværelse i provisoriske og overfylte leire.

– Rohingyaene lever under marerittlignende forhold, både når det gjelder menneskerettigheter og humanitære forhold, slo FNs nødhjelpssjef Mark Lowcock fast i oktober.

Kunne gjort mer

Aung San Suu Kyis støttespillere mener at hun ikke kan lastes for håndteringen av rohingya-krisen og viser til at hun har liten, om noen, makt over Myanmars mektige militære.

Kritikerne mener hun både kunne og burde ha brukt sin moralske posisjon som fredsprisvinner og hyllet leder til å ta et oppgjør med den uretten den muslimske minoriteten utsettes for i det buddhist-dominerte Myanmar.

En rekke andre vinnere av Nobels fredspris har kritisert henne, mens hun selv har bedt omverdenen vise tålmodighet.

I en tale i september antydet hun også at rohingyaflyktningene hadde seg selv å takke for det uføre de har havnet i, og hun hevdet også at rapportene fra Rakhine var overdrevne.

Stats- og rettsløse

Rohingyaene ble fratatt statsborgerskaper i Myanmar i 1982 og er dermed statsløse. Myndighetene fastholder at de er ulovlige innvandrere fra Bangladesh og nekter dem de fleste rettigheter.

Rohingyaene i Myanmar får ikke fritt praktisere sin religion, de har begrenset bevegelsesfrihet og de får ikke arbeide som lærere eller leger. De har også begrenset tilgang til helsevesen, mat og utdanning, og FN ser på dem som en av verdens mest forfulgte minoriteter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder