SER INGEN LØSNING: Forbundskansler Angela Merkel holdt pressekonferanse sammen med Russlands president Vladimir Putin søndag. Foto:Kirill Kudryavtsev,Ap

Ukraina: Frykt for full krig igjen

Stridsvogner og våpen flyttes til fronten. Nå frykter befolkningen at det skal bryte ut full krig - på nytt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Våpenhvilen fra februar har ført til at langt færre blir drept, men befolkningen forteller at stridsvogner og militært utstyr nå flyttes mot fronten, forklarer journalist Anastasija Stanko.

– Både opprørsstyrker og russiske soldater skulle i henhold til våpenhvilen trekke sine tunge våpen tilbake fra frontlinjen, men nå ser vi at de igjen beveger seg nærmere, sier hun til NTB.

Stanko, som nylig var i Oslo for å delta på et seminar hos Den norske Helsingforskomité om krisen, frykter kampene snart kan blusse opp igjen.

Også Ukrainas president Petro Porosjenko har varslet at krigen kan bryte ut igjen «når som helst».

Norske millioner

Utenriksminister Børge Brende (H) har med seg 40 millioner kroner i akutt nødhjelp til Ukraina under sitt besøk mandag og tirsdag.

– Jeg tror ikke folk har tatt innover seg at det er fem millioner mennesker som trenger hjelp, sier han til VG.

Utenriksministeren mener det som skjer i Ukraina nå, er den verste humanitøre krisen på europeisk jord siden Balkan-krigen på 1990-tallet.

Tysklands statsminister Angela Merkel understreket at det «fortsatt ikke er noen våpenhvile» da hun søndag møtte Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Han viste til at prosessen er i bevegelse.

– Til tross for alle problemene i Øst-Ukraina, har det blitt roligere, konstaterte Putin.

Les også: Nordmenn mest skeptiske til Putin

Over 6.000 mennesker er drept i konflikten i Øst-Ukraina det siste året.

Mandag ble det klart at utenriksministrene Sergej Lavrov og John Kerry skal møtes i Sotsji tirsdag denne uken - der situasjonen i Ukraina er ett av temaene.

Mangler svar

Våpenhvilen fra februar slo fast at alle tyngre våpen skulle trekkes tilbake fra fronten og krigsfanger og gisler løslates.

I henhold til avtalen skal Ukraina igjen få kontroll over sin grense mot Russland, men først etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft innen utgangen av 2015.

Se også:VGs bilder fra den beleirede byen Debaltseve i februar i år

Ukraina har, i tråd med avtalen, vedtatt en lov som definerer det geografiske området som skal få økt selvstyre og «spesiell status». Men den vil først gjelde når det er avholdt valg i områdene i tråd med ukrainske lover.

Opprørsområdenes spesielle status vil innebære at Russland får innsyn i Ukrainas grunnlovsprosess, og Russland ser seg nå tjent med av våpenhvilen blir iverksatt, skriver Financial Times-journalist Neil Buckley i en analyse.

Russland vil bruke opprørsregionene til å skaffe seg et veto mot at Ukraina integreres mot EU og NATO i vest, mener han:

– Hensikten med Russlands styrkeoppbygging kan være å presse Ukraina til å overholde avtalen.

– Mye å tape

Journalist Stanko sier hun har forsøkt å få svar på hvordan Ukraina ser for seg å løse konflikten.

– Vår statsminister og president sier vi må ta tilbake kontrollen over disse områdene. Men hvordan skal det kunne skje? Ingen har svaret på hva som er løsningen – ikke vår egen regjering og heller ikke Russland, sier hun.

Stanko viser til at både opprørere og ledere i de to folkerepublikkene i Øst-Ukraina har mye å tape om situasjonen endres.

Mange har gått fra vanlige jobber til maktposisjoner, og de lever i en sovjet-nostalgisk fantasiverden, mener hun.

– Donbass er en industriregion, hvor mange er deprimerte og lønningene lave. En gruvearbeider som plutselig får et våpen og blir en helt, ønsker ikke å gå tilbake til gruva, sier Stanko, og kommer med et hjertesukk:

– Uten innblandingen fra russiske soldater, ville denne konflikten vært over i mai i fjor.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder