GRENSEKAOS: Tusenvis av flyktninger har ventet ved grensen mellom Serbia og Kroatia den siste uka. UNHCR tror menneskestrømmen vil fortsette gjennom vinteren.

GRENSEKAOS: Tusenvis av flyktninger har ventet ved grensen mellom Serbia og Kroatia den siste uka. UNHCR tror menneskestrømmen vil fortsette gjennom vinteren. Foto: Marko Djurica , Reuters

FN-talskvinne til VG: Seks grunner til at syrerne kommer til Europa nå

– Vi har ropt ut i mørket i årevis

BERLIN (VG) Årsakene er ikke nye, men det er konsekvensene, sier talskvinne Melissa Fleming i UNHCR. Hun mener det er seks hovedgrunner til at stadig flere syriske flyktninger strømmer til Europa i høst.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Over fire millioner syrere er på flukt fra borgerkrigen i hjemlandet. Flere vil reise direkte til Europa, uten opphold i Syrias naboland, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Melissa Fleming er talskvinne i UNHCR og skrev søndag et innlegg i The Guardian hvor hun listet opp seks årsaker til at flyktningstrømmen fra Syria til Europa har økt den siste tiden.

Denne uken deltok hun på krisemøte i Berlin, og overfor VG beskriver hun hvorfor vi nå ser konsekvensene.

Seks grunner til at flere syrere reiser til Europa nå

1. Det er ingen tegn til at krigen i Syria går mot slutten. Flere vil bli nødt til å flykte fra landet, og flyktninger i naboland mister troen på at de snart kan vende tilbake.

Kampene i Syria er intensifiert i alle regioner, og økonomien og de statlige tjenestene har kollapset.

TALSKVINNE: Melissa Fleming for FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. Foto: UNHCR ,

– De fleste som flykter fra krig ønsker å vende hjem igjen, derfor flykter de ofte til familie og venner i trygge områder av landet, eller til nabolandene like over grensen. Men etter fem års konflikt har håpet forsvunnet for mange syrere, sier Fleming.

2. Livet som flyktninger i nabolandene er ulevelig for mange syrere. De får ikke lov til å jobbe, og sklir dypere inn i fattigdommen.

I de fleste nabolandene blir syrere nektet tilgang til det vanlige arbeidsmarkedet. Uten inntekter bruker de opp sparepengene og tar opp lån.

– Mange syrere tilhørte vanlig middelklasse. Men uten arbeid og inntekter sklir de ned i absolutt fattigdom. Disse faktorene har forsterket seg i sommer og høst, sier Fleming.

Les mer: På flukt i Syrias nærområde

3. Det er ikke nok internasjonal nødhjelp i nabolandene.

Omfanget av krisen er så stort og har pågått over så lang tid at nødhjelpsprogrammene i UNHCR er underfinansiert. Selv om det har kommet en økning i donasjoner de siste ukene, er behovet bare halvveis finansiert for i år. Det betyr kutt i basistjenester som mat og medisiner til kronisk syke.

– Mange klarer rett og slett ikke overleve på den hjelpen vi kan gi i dag. Flere vil reise direkte til Europa fremover, dersom ingenting gjøres.

PÅ FLUKT: Syriske Nada fra Raqqa er ti år gammel, men har bare gått på skole i ett år. Det begynte å bli lenge siden da VG møtte henne i Libanon i høst. Foto: Espen Rasmussen , VG

4. Barna blir gående i lang tid uten skolegang.

I Libanon er grunnskolen gratis for flyktninger, men over 200.000 barn går uten skoletilbud i år. I Jordan er over 90.000 barn utenfor skolesystemet og 20 prosent av flyktningbarna har forlatt skolen for å jobbe.

– Foreldrene har tenkt at barna kan klare seg ett år uten skole, kanskje to, men nå varer krigen så lenge at de frykter at barna mister all mulighet til utdanning, sier Fleming til VG.

Kommentar: Frykter en tapt generasjon (VGPluss)

5. Nabolandene som har tatt imot 4 millioner flyktninger føler de får for lite internasjonal hjelp og har gjort innreisen vanskeligere.

Libanon har tatt imot over én million syrere siden krigens begynnelse i 2011, men et voldsomt press på en allerede dårlig infrastruktur har presset landet til å begrense syrernes mulighet til å søke asyl.

– De fleste syrere får bare komme inn i Libanon om de kan vise at de har ferge- eller flybilletter videre til Tyrkia. Det er forståelig når man ser situasjonen i nabolandene, men det gjør at flere vil reise direkte videre mot Europa.

Les også: Lille Gad er født flyktning i Libanon

GJENNOM EUROPA: En syrisk familie bærer med seg alt de eier over det gjørmete jordet ved Berkaso i Serbia denne uken. Tusenvis av flyktninger har passert grenseovergangen her etter at Ungarn stengte sine grenser mot Serbia. Foto: Marko Djurica , Reuters

6. Europa portretteres som åpent og inkluderende på TV og i sosiale medier.

Nyhetssendinger og sosiale medier viser at flyktningene etter en strevsom og farefull reise tas imot med applaus og sukkertøy når de ankommer Tyskland eller Østerrike. Mange lar seg friste av å sikre familien en fremtid i et land hvor det er fred, arbeids- og utdanningsmuligheter.

– Tyskland har jo blitt «det forjettede land» for mange. Nylig så jeg en rapport om syrere som fikk komme til Luxembourg, men takket nei fordi de ønsket seg til Tyskland. Mange frykter også at muligheten etter hvert vil forsvinne og at de derfor må reise nå.

VELKOMMEN: Smilende syriske barn viser fram godteri og bamser de har fått ved ankomst i Tyskland. Denne typen bilder i aviser og sosiale medier gjør at mange syrere ønsker seg hit. Foto: Jarle Grivi Brenna , VG

4–5000 daglig i vinter

– Veldig få av disse årsakene er nye. Det som er nytt er at Europa nå ser konsekvensene. Vi har ropt ut i mørket i årevis om at et stort antall flyktninger vil skli ut i absolutt elendighet om ingenting gjøres, likevel har vi blitt underfinansiert i årevis, sier Fleming til VG.

– Får ikke UNHCR mer penger til nærområdene nå som Europa ser flyktningstrømmen?

– Jo, vi har opplevd en boost de siste to ukene, sier Fleming til VG. Hun viser tall på at 41 prosent av nødhjelpstiltakene i UNHCR var finansiert for to uker siden. Nå er like over 50 prosent finansiert.

– Men det er fortsatt bare halvparten av det vi trenger for å gi menneskene på flukt et basisbehov. Den humanitære bistanden har økt, men behovet har økt mye mer, sier hun.

Fleming takker samtidig Norge som hun sier at vært en trofast og viktig donor for UNHCR.

BÅTFLYKTNINGER: Normalt er det langt færre båter som krysser havet til Europa om vinteren. UNHCR anslår likevel at 4-5000 flyktninger vil komme til Europa daglig gjennom vinteren. Foto: Espen Rasmussen , VG

Om vinteren har det normalt vært en kraftig reduksjon i antall flyktningbåter til Europa, fordi vinterstormer gjør reisen farligere og kaldere. UNHCR regner med en viss reduksjon også i vinter, men anslår at mellom 4–5000 flyktninger vil ankomme Europa hver eneste dag fra midten av november til mars neste år.

Advart i mange år

FORSKER: Kjersti Gravelsæter Berg ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB ,

Mange hadde flyktet til nabolandene i løpet av de fire siste årene, der de har ventet på at situasjonen i Syria skulle bli bedre. Nå har mange mistet håpet.

– I nabolandene mangler de rettigheter og nødvendig hjelp, og det er vanskelig å se for seg en fremtid for sine barn. Landene har vært sjenerøse, men frykter langvarig løsninger (som med palestinerne), derfor har flyktningene få rettigheter, skriver førsteamanuensis Kjersti Gravelsæter Berg ved Universitetet i Bergen i en e-post til VG.

Hun mener de seks forklaringene til UNHCR er sentrale for å forstå hvorfor flyktningstrømmen til Europa øker. Berg viser til at FN gjennom mange år har advart om at en mangel på nødhjelp kunne bidra til en stor flyktningkrise ut av regionen.

– UNHCR får hovedsakelig frivillige donasjoner fra regjeringer og private. De burde få regulær støtte under store kriser, for å sikre stabil drift gjennom.

Les også: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

MINDRE MAT: Da VG besøkte flyktningleiren Shatila i Beirut i høst fortalte både syriske og palestinske flyktninger at de har fått redusert matrasjonene fra FN kraftig. Foto: Espen Rasmussen , VG

Drar hjem til Syria

Postdoktor Maja Janmyr ved Universitetet i Bergen, for tiden gjesteforsker ved Det amerikanske universitetet i Beirut, og mener det har skjedd flere ting i Libanon det siste året som forverrer situasjonen for syriske flyktninger i landet:

FORSKER: Maja Janmyr ved Universitetet i Bergen, for tiden gjesteforsker i Beirut. Foto: UiB ,

* Fra januar 2015 stengte grensene for syrere uten gyldig visum. Ingen syriske palestinere får komme inn, og nærmest ingen andre.

* De som bor i Libanon rammes av strengere regler. De blir tvunget til å fornye kostbare visum og kan ikke jobbe. Uten gyldig visum begrenses bevegelsesfriheten og muligheten for hvor de kan reise for å søke helse- og nødhjelp.

* FN er i en akutt finansieringskrise og måtte nylig inndra mathjelp for flere hundre tusen flyktninger i Libanon og Jordan.

– Vi ser ikke bare en økning av antall flyktninger til Europa, men også en økning av antall flyktninger som returnerer til Syria fra nabolandene – til tross for at det er midt i en brennende krig. Det er dyrt å reise til Europa og de fleste har ikke råd, beskriver Maja Janmyr til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder