KRIM I KRISE: De siste dagene har Russland har trappet opp sin militære tilstedeværelse radikalt på Krim-halvøya ved Svartehavet sørvest i Ukraina. Både Russlands og Ukrainas flåte har sin hovedbase i byen Sevastopol, som er et eget administrativt område. Bildet av det som høyst sannsynlig er russiske styrker er tatt på den ukrainske militærbasen ved Perevalnoye utenfor Simferopol mandag. Foto: REUTERS

Dette må du vite om Krim-konflikten

Russiske soldater fosser frem på den ukrainske delen av Krim-halvøya. I Kiev har blodige demonstrasjoner regelrett veltet en regjering. Nå truer USA med boikott av Russland. Her får du svar på hvorfor situasjonen er så spent.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

1. Vil Ukraina miste kontrollen over Krim-halvøya?

Russerne er i ferd med å ta makten over stadig større deler av Krim-halvøya, som er en autonom republikk sørvest i Ukraina. Siden 1650-tallet har de østlige og sørlige delene av Krim vært underlagt Russland, og ble lenge omtalt som «tsarenes lekegrind». Halvøya var en del av sovjetrepublikken Russland frem til 1954, til tross for at området hadde utstrakt selvstyre. Etter dette ble Krim gitt i gave fra Russland til Ukraina. Så sent som i 1991 fikk Krim på ny selvstyre i forbindelse med at Ukraina ble en selvstendig stat. Både Russland og Ukrainas svartehavsflåter har hovedbasene sine i den ukrainske byen Sevastopol. Russland har avtale om å leie området der flåtebasen ligger frem til 2042. Marinebasen Feodosiya er for øyeblikket beleiret av russiske soldater, og ukrainerne har flyttet flere av sine båter fra Krim mot Odessa og Mariupol, angivelig for å unngå konfrontasjon. Mye kan tyde på at Kiev er i ferd med å miste Krim.

VG DIREKTE: Få siste nytt om krisen på Krim-halvøya.

2. Hvorfor betegnes situasjonen som en «ny kald krig»?

Den ukrainske statsministeren Arenij Yatseniuk hevder at Russland i praksis har erklært krig mot Ukraina.Selv om det ikke er noen direkte krig mellom landene, karakteriserer flere norske og utenlandske politiker og forskere den spente situasjonen mellom Russland og Ukraina, og reaksjonene fra USA, som en ny kald krig.

ANALYSE: Er dette starten på en ny kald krig?

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa søndag kveld at «Russland truer freden og sikkerheten i Europa». Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo, mener derimot det ikke er noen fare for invasjon av Europa. Hun sa imidlertid til VG søndag at «verden kan bevege seg inn i en ny ustabil og farlig periode» dersom Russland bruker militærmakt for å nå utenrikspolitiske mål. Natt til søndag norsk tid snakket USAs president Barack Obama og Vladimir Putin på telefon i 90 minutter. Her advarte Obama sin russiske kollega om at Moskva ville se «alvorlig konsekvenser» hvis ikke de avsluttet de militære operasjonene i Ukraina. Samtalen skal ifølge en kilde ved Det hvite hus ha vært «ærlig og direkte». I tillegg har USAs utenriksminister John Kerry truet med fullstendig økonomisk isolering av Russland dersom stormakten ikke trekker seg tilbake og lar Ukraina ta tilbake kontrollen over Krimhalvøya. Lite tyder på at Putin vil ta dette til følge.

SE OGSÅ: Les seniorforsker Jakub M. Godzimirskis analyser av urolighetene mellom Ukraina og Russland.

3. Kan Russland utestenges fra G8?

Russland ble medlem av G8 i 2002, som er en koalisjon av de åtte ledende industrinasjonene i verden (Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia og Canada). G8-møtet holdes en gang i året, og skal i utgangspunktet finne sted i OL-byen Sotsji i juni. John Kerry, USAs utenriksminister, har advart Putin om at «det kommer ikke til å bli noe G8-møte i Sotsji, det er mulig at han ikke en gang forblir i G8». Det kan spøke for møtet ettersom både USA, Storbritannia, Frankrike og Canada har trukket seg fra de forberedende rundene som følge av Russlands trussel om å invadere Krim-halvøya. Kerry sa under CBSs «Face the nation» at dersom Russland ville være et G8-land, måtte de oppføre seg som et. «Hele G8 og andre er klare for å isolere Russland», avsluttet Kerry, som denne uken vil møte flere politiske ledere i Kiev.

4. Hva kan NATO gjøre for Ukraina?

Ukraina har vært såkalt partnerland til NATO siden 1997, har en egen ambassadør i alliansen og er med på en rekke operasjoner og øvelser. Siden landet ikke formelt har sendt søknad, gjelder ikke «Et angrep på én er et angrep på alle»-prinsippet for landet.

5. Er USA forpliktet til å angripe Russland gjennom Budapest-avtalen?

Myndighetene i Kiev henviser stadig til Budapest-avtalen fra 1994, der verdens stormakter ga garantier for Ukrainas suverenitet og grenser. Avtalen var et resultat av at Ukraina i praksis var blitt en atomvåpenmakt etter selvstendigheten fra Sovjetunionen. I 1994 ga Ukraina opp sine atomvåpen mot løftet om sikret territoriell integritet fra Russland, USA og Storbritannia. Nå spør flere seg hvor mye denne avtalen er verdt, ettersom det russiske parlamentet har godkjent bruk av væpnede styrker på den ukrainske delen av Krim-halvøya. Budapest-avtalen gjør verdensstormaktene til indirekte garantimakter mot forsøk på å overta ukrainsk mark. Avtalen forplikter dem i utgangspunktet til å møtes - dersom partene ber om det. I det pågående dramaet har imidlertid Russland nektet å delta i et slikt møte.

6. Hvordan ble Krim-myndighetene opprettet?

De bare uker gamle myndighetene på Krim-halvøya kom på plass nærmest med en pistol mot tinningen. Det russiske myndigheter retorisk omtaler som et kupp i Kiev, var i virkeligheten et kupp på Krim. Forsamlingshuset på halvøya ble overtatt ved makt i kjølvannet av en tilsynelatende vellykket demonstrasjon støttet av myndighetene i Kiev. Opprørspolitiet Berkut ved Ukrainas innenriksdepartement, som da var på flukt fra sine forbrytelser i Kiev, skal angivelig ha vært involvert.

Grafikk: TOM BYERMOEN

7. Ligner Russlands Krim-strategi på krigen i Georgia i 2008?

Russlands tilstedeværelse på Krim-halvøya er foreløpig helt ulikt den russiske krigen i Georgia i 2008. Her var det etter alt å dømme georgierne som ble provosert til å avfyre det første skuddet. En georgisk militæraksjon i Sør-Ossetia 7. august for seks år siden førte til et militært svar fra russisk side for å drive de georgiske styrkene ut. Bare én russisk statsborger har dødd i den nåværende krisen i Ukraina. Han ble skutt av snikskyttere i Kiev.

8. Bryter Russland folkeretten?

Norges utenriksminister Børge Brende (H) har uttalt at Russland bryter folkeretten, altså de rettslige reglene mellom Russland og Ukraina, gjennom sin militære intervensjon på Krim-halvøya. Russerne på Krim har allerede gått inn for å avholde en folkeavstemning om sitt fremtidige forhold til Ukraina. Intensjonen skal være å utvide selvstyret til republikken. Den foreslåtte folkeavstemningen går på tvers av den ukrainske grunnloven, som sier at bare en nasjonal avstemning kan endre landets grenser. Her er det viktig å merke seg at Krim-halvøya er underlagt den ukrainske konstitusjonen - selv om den er en autonom republikk som har en viss grad av selvstyre.

9. Hvem er statsministeren på Krim?

27. februar i år ble ukrainske Sergej Aksjonov valgt av republikkens parlament til ny statsminister som følge av at det sittende regjeringen var innesperret på regjeringskontorene og senere ble avsatt. Aksjonov var en lokal gangster i 1990-årene under kallenavnet «goblin» eller trollignende figur. Partiet hans, «Russisk enhet», vant valget med kun fire prosent.

10. Hvem bor på Krim-halvøya?

Nesten 60 prosent av de omkring to millioner innbyggerne på halvøya er etniske russere, mens 24 prosent er ukrainere og 12 prosent er krimtatarer. Til tross for at sistnevnte er en minoritet, utgjør de nærmere 20 prosent av elevmassen ved skolene på Krim. De fleste innbyggerne bosatte seg der etter andre verdenskrig.

11. Hvem er krimtatarene?

Det finnes om lag 266.000 krimtatarer på Krim-halvøya. De deler en blodig historie. Tatarene er et tyrkisk folk nært beslektet med andre tyrkisk-talende i Asia og Europa, som nesten ble utryddet på ordre fra Moskva, først fra tsarene, dernest fra Stalin. I mai er det 70 år siden samtlige ble deportert av Stalin til Sentral-Asia i 1944. Årsaken var at Stalin anklaget dem for å ha samarbeidet med de tyske okkupantene. Halvparten av dem døde på veien. I 1989 fikk folkegruppen tillatelse til å returnere til Krim, og i dag lever de stadig under marginale forhold.

12. Hvorfor hyllet krimtatarene Allah?

Før valget av ny regjering ble folkegruppen observert mens de gjentok «Allah er stor! Ære til Ukraina». De siste ukene skal de angivelig ha samlet seg i ulike selvforsvarsenheter. Krimtatarene er sunnimuslimer. Krim Tatar Khanate var den dominerende makten i regionen fra 1441 inntil Krim ble okkupert av det russiske imperiet i 1783. Kampanjen for å omvandle maktsenteret til russisk Athos, et senter for ortodoks kristendom, kom i stand først etter Krimkrigen i 1853-1856.

13. Hvem forsørger Krim?

Krim er en halvøy. Alt innbyggerne har av vann og gass, er forsyninger fra Ukraina. Det er store forekomster av olje og gass utenfor Krim-kysten.

14. Hvorfor er svartehavsflåten så viktig for Russland?

Russland er offensive i sin posisjonering av svartehavsflåten. Årsaken til dette er at landet ønsker å styrke sin rolle i det østlige Middelhavet. Samtidig virker flåtens posisjon positivt for relasjonen til den gamle sovjetiske marinebasen i Tartu i Syria.

15. Hvorfor oppsto demonstrasjonene i Kiev?

I månedsvis har ukrainere demonstrert på Maidan-plassen i den ukrainske hovedstaden Kiev. Demonstrasjonene ble utløst av at Ukrainas president Viktor Janukovitsj besluttet ikke å undertegne en samarbeids- og frihandelsavtale med EU i november 2013. I utgangspunktet var kravet at avtalen med EU måtte undertegnes, men snart ble opposisjonens viktigste krav er at president Viktor Janukovitsj måtte gå. 22. februar ble han avsatt av nasjonalforsamlingen, etter å ha flyktet fra hovedstaden. Samtidig ble den ukrainske opposisjonslederen Julia Timosjenko satt fri, etter å ha vært fengslet siden 2011 for maktmisbruk i forbindelse med inngåelsen av en gasskontrakt med Russland. Fungerende president er Oleksandr Turchynov.

Kilder: European Council on Foreign Relations (ECFR), Foreign Policy, NRK, NTB, Globalis, Aftenposten, Kureren og VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder