10 spørsmål og svar om valget i Tyskland

BERLIN (VG) Forhandlingene om en ny regjeringskoalisjon i Tyskland kan bli mer spennende enn selve valget.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

1. Hvem er velgerne som kommer til å stemme i dette valget?

Over 60 millioner av Tysklands 82,8 millioner innbyggere har stemmerett. Rundt 10 millioner utenlandske statsborgere som bor i Tyskland har ikke mulighet til å stemme.

Alle tyske statsborgere som er 18 år eller eldre har stemmerett, med noen unntak: Personer som har verge får ikke stemme. Ved sist valg gjaldt dette cirka 81.000 voksne, i hovedsak personer med Downs syndrom, ifølge det tyske arbeidsdepartementet. Heller ikke personer som er innlagt på psykisk helsevern, og ikke kan holdes ansvarlige for en kriminell handling de har utført, får stemme. I 2013 gjaldt dette 3300 personer.

Velgerne i Tyskland er i hovedsak eldre og født i Tyskland med tyske foreldre. Personer over 70 år er den største velgergruppen, med hele 20,7 prosent, mens de under 30 år kun utgjør 15 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå i Tyskland. Det er en liten overvekt av kvinnelige stemmeberettigede med 51,5 prosent.

STJELER OPPMERKSOMHETEN: Angela Merkels valgplakat glir ned i usynligheten, mens plakaten til det innvandringsfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD) overtar plassen i denne reklamerammen i Bonn. Foto: Wolfgang Rattay Reuters

Rundt 10,4 prosent har innvandrerbakgrunn. Halvparten av disse har bakgrunn fra Polen, Tyrkia, Russland, Kasakhstan og Romania.

Valgdeltakelsen er betydelig høyere blant de eldre. Ved forrige Forbundsdagsvalg var deltakelsen høyest blant de mellom 60 og 70 år, mens den var lavest blant de mellom 21 og 30 år. Dette er en trend som har vært til fordel for Angela Merkels parti CDU og søsterpartiet CSU, fordi disse partiene jevnt over gjør det bedre blant de eldre velgerne. Valgdeltakelsen var 5,3 prosent høyere i Vest-Tyskland enn i Øst-Tyskland ved valget i 2013.

2. Hvem kommer til å styre Tyskland etter valget?

22 PROSENT: Martin Schultz og sosialdemokratiske SPD ligger an til å bli knust av Angela Merkel og hennes 36 prosent. Foto: Patrik Stollarz AFP

«Alle» eksperter er enige om at dagens forbundskansler Angela Merkel er så godt som sikret seier i valget til nasjonalforsamling søndag 24. september. De siste meningsmålingene viser at hennes kristeligdemokratiske parti CDU leder klart foran sosialdemokratiske SPD med en oppslutning på rundt 36 prosent, mens Martin Schulz sitt parti ligger an til å få rundt 22 prosent av stemmene.

Debattinnlegg: Det sosialdemokratiske håpet som svant

3. Merkel har jo vært sjef i Tyskland lenge - er det ingen grense for hvor lenge hun kan sitte?

Dagens 18-åringer som skal stemme kan knapt huske livet før Angela Merkel. Hun har styrt landet i 12 år, og høyst sannsynlig vil hun sitte i fire år til.

Tyskland har ingen grense for hvor mange perioder man kan velges til kansler. Helmut Kohl satt i over 16 år, fra 1982 til 1998. Konrad Adenauer var kansler i mer enn 14 år, fra 1949 1963.

Juni 2017: Helmut Kohl er død

4. Kan Merkel og hennes parti styre Tyskland alene?

Nei, Merkel får ikke flertall alene. Ikke siden 1957 har et tysk parti hatt flertallet - det var da Konrad Adenauer og CDU. Det store spørsmålet er derfor hvem Merkel skal danne regjering sammen med. Det er mange mulige koalisjoner, og derfor blir tiden etter valget kanskje mer spennende enn selve valget, mener flere eksperter. Partilandskapet er langt mer fragmentert enn før, og seks partier ser ut til å få mange nok stemmer til å komme inn i Forbundsdagen. Dette kan gjøre det utfordrende å stable et nytt flertall på beina.

Likekjønnet ekteskap: Vedtatt med stort flertall i Forbundsdagen – Merkel stemte mot

5. Hvem kommer Merkel til å samarbeide med?

I dag regjerer Merkels kristenkonservative partiallianse CDU/CSU sammen med sosialdemokratiske SPD, men denne storkoalisjonen kan gå en mørk fremtid i møte fordi oppslutningen om SPD faller. I tillegg mistrives partiet i skyggen av Merkel og frykter at stadig flere velgere skal søke til mindre fløypartier av mangel på annen opposisjon.

Et alternativ er en såkalt svartgul koalisjon, oppkalt etter partifargene til CDU/CSU (svart) og det liberale partiet FPD (gult). FDP kom under sperregrensen i valget i 2013 og røk dermed helt ut av nasjonalforsamlingen, men har nå kommet sterkt tilbake med sin nye leder Christian Lindner. De ligger an til å få en oppslutning på rundt ni prosent. Merkel regjerte sammen med FDP fra 2009 til 2013, og partiet ses på som en mer naturlig partner for henne enn sosialdemokratene.

Merkels problem er at støtte fra FDP ikke ser ut til å være nok til å sikre flertall i forbundsdagen, og må dermed ha med et tredje parti. Alternativet kan da bli en såkalt «Jamaica-koalisjon», etter fargene i det jamaicanske flagget. Koalisjonen vil da bestå av CDU/CSU, FDP og Die Grünen – De grønne.

Det er likevel usikkert om en slik koalisjon er mulig å få til, fordi det er store politiske uenigheter mellom De grønne, CSU og FDP.

6. Finnes det andre mulige koalisjoner?

Vel, for sosialdemokratene i SPD er mulighetene svært begrensede.

En ny storkoalisjon mellom SPD og CDU/CSU vil nærmest garantert få flertall i forbundsdagen. Men det er langt fra gitt at sosialdemokratenes partileder Martin Schulz ønsker dette.

Alternativene er en såkalt rødrødgrønn koalisjon mellom venstreradikale Die Linke, SPD og De grønne, eller en «trafikklyskoalisjon» mellom SPD, De grønne og FDP.

Foreløpig ligger imidlertid ingen av disse alternativene an til å få det nødvendige flertallet.

Fun fact: I de tyske delstatsparlamentene finnes det hele ti ulike konstellasjoner!

Les også: Usikre velgere truer Merkels seier

7. Kan ikke tyskerne ha en mindretallsregjering, som vi flere ganger har hatt i Norge?

Det er ingen formelle hindringer for at Tyskland kan få en mindretallsregjering, men det har aldri tidligere skjedd at noe parti i Forbundsdagen har stemt for en regjering de ikke er en del av selv. Med mindre noe drastisk nytt skulle skje denne gang, må en tysk regjering ha mer enn 50 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen bak seg. Én ting er uansett avklart allerede før valget: Ingen av de fem andre partiene er villige til å gå i koalisjon med det høyrepopulistiske partiet Alternativ for Tyskland, forkortet AfD.

Saken fortsetter under bildet.

RIKSDAGSBYGNINGEN: Forbundsdagen er Tysklands folkevalgte parlament og holder til i denne bygningen i Berlin. Foto: Thomas Grabka VG

8. Hva slags parti er AfD, og hvorfor er det så kontroversielt i Tyskland?

Kort fortalt ble Alternativ for Tyskland startet som et euroskeptisk parti av en gruppe professorer og andre intellektuelle som var kritiske til innføringen av den europeiske fellesvalutaen. Partiet kom akkurat ikke over sperregrensen i forbundsdagsvalget dette året, men frem til nå har de fått inn til sammen 162 representanter i hele 13 av Tysklands 16 delstater. Det gjør partiet til landets fjerde største på delstatsnivå. I delstatsvalget i Sachsen-Anhalt i 2016 fikk AfD hele 24,2 prosent av stemmene. Noe liknende er lite sannsynlig i søndagens valg, men likevel kniver AfD med liberaldemokratiske FDP om å bli tredje største parti i Forbundsdagen.

Saken fortsetter under bildet.

LEDER: Alexander Gauland leder partiet Alternativ for Tyskland. Foto: Axel Schmidt Reuters

I 2015 ble lederen, en av grunnleggerne av AfD, nærmest avsatt, og partiet tok et langt steg mot høyre. Man begynte å fokusere mer på innvandring, tysk identitet og sosialpolitikk, noe flere eksperter ser på som en genistrek for å øke partiets nasjonale oppslutning, etter at Angela Merkel og CDU hadde beveget seg til venstre i flere saker, og dermed hadde etterlatt seg et vakuum til høyre.

AfD: Kan gjøre brakvalg i Tyskland

På grunn av Tysklands historie med nazismen, og senere kommunismen i DDR, har partier på ytterfløyene både til høyre og venstre knapt hatt livets rett. CDU, som tradisjonelt har vært et konservativt høyreparti, har siden tidlig etterkrigstid integrert politikere med ytterliggående posisjoner, «slik at de i hvert fall hadde sitt politiske hjem i et fornuftig parti», som professor Werner J. Patzelt ved Det tekniske universitetet i Dresden sier det. AfD har imidlertid åpnet opp for personer med ganske ekstreme meninger, noe som har ført til sterke reaksjoner fra de andre partiene og samfunnet for øvrig. Ingen av de andre partiene som er representert i Forbundsdagen ønsker å samarbeide med AfD.

Les: Tysklands skjulte fattigdom: – Må velge mellom å skamme seg eller sitte hjemme og sulte

Saken fortsetter under videoen.

9. Hvorfor er det så mye styr med AfD? De kommer jo ikke til å få noen makt?

AfD kommer etter all sannsynlighet ikke i regjering, men avhengig av hvilken koalisjon som danner regjering, kan AfD komme til å bli den offisielle opposisjonen i Forbundsdagen. Det kan for eksempel skje hvis CDU/CSU og SPD fortsetter som storkoalisjon, og AfD blir det tredje største partiet. Som offisielt opposisjonsparti vil AfD få den betydningsfulle lederposisjonen i budsjettkomitéen, og vil i tillegg være første taler til å svare på et hvert lovforslag regjeringen skal legge frem i Forbundsdagen. AfD vil dermed få mulighet til å fremføre sine synspunkter i beste sendetid, og ha de aller beste muligheter til å sette dagsorden. Med 60-80 representanter i Forbundsdagen i Berlin, vil AfD ha mulighet til å gjøre seg selv godt hørt. Ministerpresidenten i delstaten Thüringen advarer i Der Spiegel at Forbundsdagen må «forberede seg mentalt» på en råere debattkultur, og at uskrevne regler ikke vil bli overholdt, i tillegg til at skrevne regler vil undergraves.

Siste dag før valget: Merkel forsøkte å overbevise tvilerne

10. Når får vi vite valgresultatene?

Valglokalene åpner klokken 08.00 søndag, og de første resultatene ventes å tikke inn rundt klokken 18.00.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder