PÅ FLUKT: Disse rohingya-flyktningene ankom Bangladesh i desember. De vet ikke hvor deres fedre, ektemenn og brødre befinner seg, men håper de fortsatt er i live i Myanmars jungler.
PÅ FLUKT: Disse rohingya-flyktningene ankom Bangladesh i desember. De vet ikke hvor deres fedre, ektemenn og brødre befinner seg, men håper de fortsatt er i live i Myanmars jungler. Foto: Naymuzzaman Prince/Redux Redux

Slått, voldtatt, drept og brent: Dette må du vite om rohingyaene

Publisert: Oppdatert: 11.02.17 21:47

Del saken på:

Lenken er kopiert
UTENRIKS

Hjelpeorganisasjoner omtaler situasjonen i Myanmar som «etnisk rensing» og «forbrytelser mot menneskeheten». Dette er krisen verdenssamfunnet lukker øynene for.

Et sted mellom 800.000 og 1,3 millioner mennesker fra den muslimske rohingya-minoriteten holder til i delstaten Rakhine, sørvest i Myanmar. Rohingyaene i landet er offer for blant annet voldtekter, drap og bortføringer, slår en fersk FN-rapport fast.

Organisasjonen Human Rights Watch (HRW) sier tjenestemenn fra militæret og grensepolitiet i landet står bak et høyt antall voldtekter, gjengvoldtekter og andre seksuelle overgrep mot kvinner og barn fra folkegruppen, i forbindelse med antiterror-operasjoner i området de siste månedene.

FN avslører: Barnedrap og voldtekt av jenter ned i elleveårsalderen

«Den seksuelle volden ser ikke ut til å være tilfeldig eller opportunistisk i natur, men heller en del av et koordinert og systematisk angrep mot Rohingya-folket, delvis på grunn av deres etnisitet og religion», heter det i en uttalelse fra HRW, gjengitt av nyhetsbyrået AP denne uken.

I FN-rapporten konkluderes det med at overgrepene «svært sannsynlig» er av et slikt omfang og alvorlighetsgrad at de «kan betegnes som forbrytelser mot menneskeheten».

Fredsprisvinner kritiserer nordmenn: Norge har vært for blåøyd og godtroende

OPPBLOMSTRING AV ANTIMUSLIMSKE HOLDNINGER

Hatet og konfliktene i Myanmar kom for alvor til overflaten etter maktskiftet i 2011, da landet gikk fra å være et militærregime til å ha en sivil regjering, skriver Reuters. Et sammenstøt mellom buddhister og muslimer det påfølgende året, der flere ble drept, har trolig også bidratt til en generell oppblomstring av antimuslimske holdninger i landet, ifølge Landinfo.

Rohingyaene blir heller ikke anerkjent som en etnisk minoritet i det buddhistiske landet. De fleste fratas ifølge Landinfo også sitt statsborgerskap, får begrenset adgang til utdanning og helsevesen, nektes arbeid i det offentlige og må søke om tillatelse for å inngå ekteskap.

Husker du? Her besøker superstjernen Myanmar

I oktober i fjor ble en politipost i Rakhine-provinsen angrepet av en militant gruppe, som ifølge myndighetene tilhører minoritetsgruppen. Asia-forsker ved PRIO, Stein Tønnesson, sier til VG at angrepet skadet rohingyaenes sak – det gjorde vondt verre:

– Det skulle de aldri ha gjort. Det var den gnisten som skulle til for å få hæren til å reagere. Med ekstrem brutalitet!

Norsk hjelpearbeider: Rohingya-folket utsettes for folkemord
VOLDTEKTER, DRAP OG «ETNISK RENSING»

Den spente situasjonen førte til at regjeringshæren rykket inn rohingya-landsbyer og jaktet på det de omtaler som terrorister, skriver NTB.

Helt siden uavhengigheten av britene i 1948 har rohingya-minoriteten vært utsatt for diskriminering og mange overgrep. Mange buddhister oppfatter dem som illegale muslimske innvandrere fra Bangladesh og nekter å kalle dem for «rohingyaer», forklarer Asia-forsker Tønnesson.

Se bildene: – De angrep meg med sverd og kniver

– Militæret dreper mennesker. De skyter dem, slakter barn, voldtar kvinner; de brenner og plyndrer hus, sa John McKissick ved FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) i et intervju med BBC i november.

Han la til at myndighetenes mål ser ut til å være en «etnisk rensing av den muslimske minoriteten i Myanmar».

Leger uten Grenser er «dypt sjokkert»: Kastes ut av Myanmar

Saken fortsetter under videoen.

FLYTTER FLYKTNINGER TIL SUMP-ØY

Myanmarske tjenestemenn har avvist anklagene om at militæret har stått bak overgrep. Sun Kyi har selv også beskyldt utenlandske medier for å spre falske nyheten om konflikten i delstaten.

Etter at myndighetene satt i gang operasjonen i Rakhine-provinsen i oktober i fjor, har over 65.000 rohingyaer blitt satt på flukt til Bangladesh fra Myanmar.

Myndighetene i Bangladesh har sagt de planlegger å flytte flyktningene til den avsidesliggende øya Thengar Char i Bengalbukta (se VGTV-video over).

Flere menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert den omstridte planen og sier øya fremstår som en sump, som blir oversvømt ved høyvann, ifølge NTB.

Fått med deg? Suu Kyi med sterk kritikk av Norge

HVA SKJER MED AUNG SAN SUU KYI?

Landets leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har blitt kritisert av internasjonale aktører for å regelrett ignorere det som skjer. Asia-forsker Tønnesson hevder imidlertid at Suu Kyi risikerer å sette hele sin politiske karriere på spill dersom hun støtter rohingyaene.

– Hun kan risikere å miste støtte fra landets buddhister, som stemte på henne i november 2015. En opposisjon vil reise seg imot henne, sier Tønnesen til VG, og understreker at det fortsatt er hæren i landet som sitter med den reelle makten over alt som har med nasjonal sikkerhet å gjøre.

23 tidligere vinnere av Nobels fredspris har også kritisert statsministeren for ikke å gripe inn, ifølge NTB.

– Det som er nedslående er at situasjonen ikke har forbedret seg for dem etter det siste demokratiske valget, og at regjeringen til Aung San Suu Kyi fornekter det som skjer, sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Gerald Kador Folkvord, til VG.

Les kommentaren: Et beleilig folkemord

Saken fortsetter under bildet.

VERDENSSAMFUNNET MÅ HANDLE

Myndighetene i Myanmar nekter journalister og hjelpearbeidere adgang til delstaten Rakhine, angivelig i påvente av at antiterror-operasjonene i landet fullføres.

Flere buddhister har også arrangert demonstrasjoner utenfor en havn i byen Yangon, der nødhjelp fra et malaysisk skip nylig ankom. Myndighetene i Myanmar nektet opprinnelig skipet å legge til kai i rohingya-provinsen – og ba dem reise videre til Yangon, der forsyningene angivelig skal fraktes videre av militæret.

Nå ber flere hjelpeorganisasjoner om at verdenssamfunnet må våkne og gjøre noe med situasjonen. Pave Frans er en av dem som har bedt om at grusomhetene i Myanmar må ta slutt. I en uttalelse sa han at rohingyaene «blir torturert og drept, kun fordi de følger sine tradisjoner og muslimske tro».

Det amerikanske utenriksdepartementet sier de er «dypt bekymret» over funnene i ukens FN-rapport og legger til at myndighetene i Myanmar må undersøke påstandene, men USA vil ikke anbefale en internasjonal etterforskning, skriver AP.

Frankrikes utenriksdepartement går hardere til verks og omtaler situasjonen i Myanmar som «uaktseptabel». De lover at rapporten vil bli undersøkt videre av FNs menneskerettighetsråd.

Denne artikkelen handler om