UTEN HÅP: Atawolla Khair Mohamad (23) og Enaytullah Sultani (19) på hotellrommet de disponerer i 14 dager. Atawolla spiser sitt første afghanske måltid på fem år, han vil så fort som mulig reise hjem til familien. Enaytullah har mistet alt håp. Foto: Helge Mikalsen VG

Returnert til Kabul samme dag som terrorangrep

KABUL (VG) Bare noen timer etter at Enaytullah Sultani (19) og Atawolla Khair Mohamad (23) ble tvangsreturnert til Kabul, ble 19 mennesker drept av en selvmordsbomber.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Enaytullah har to ryggsekker og Atawolla én bag med seg. Det er eiendelene de har etter at årene på flukt har endt med at de er tilbake i landet de rømte fra, i en by de ikke kjenner.

– Jeg har aldri vært i Kabul før og har ingen slektninger her. Resten av familien min er på flukt mot Europa. Jeg vet ikke om de er i Tyrkia eller i Bulgaria. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, forteller Enaytullah.

For Atawolla er det en litt annen følelse: Han er heller ikke kjent i Kabul, men har familie i Kunduz, som han ikke har sett på fem år. Han er lettet da han får tak i faren på telefon.

– Jeg føler at fremtiden min er ødelagt, fordi Kunduz er et utrygt område, men det blir godt å se familien min igjen, forteller han.

VG treffer de to unge mennene i det de kommer ut av flyplassen i Kabul etter å ha blitt tvangsreturnert av Politiets utlendingsenhet.

NETTOPP ANKOMMET: Atawolla og Enaytullah rett etter de har landet i Kabul, etter å ha blitt tvangsreturnert av Politiets utlendingsenhet. Foto: Helge Mikalsen VG

Norske myndigheter vurderer det som generelt trygt nok å returnere asylsøkere med returvedtak til Afghanistans hovedstad. Samtidig er det liten tvil om at Kabul er en utrygg by. Antallet alvorlige angrep var høyt i hele fjor høst, og den negative utviklingen har fortsatt i januar.

Noen få timer etter at Enaytullah og Atawolla ankom, mens de innlosjerte seg på et hotell som har en avtale med Utlendingsdirektoratet (UDI), smalt det igjen.

En selvmordsbomber slo til mot høyesterettsbygget i Kabul, ikke langt fra den norske ambassaden. Afghanske helsemyndigheter opplyser at 19 personer er drept og 38 såret.

Les også: Børge Brende i Afghanistan: Vil ha politisk løsning med Taliban

HOLDER VAKT: Afghanske politimenn nær åstedet for terroraksjonen i Kabul. Foto: Omar Sobhani REUTERS

I fjor økte antallet returer til Afghanistan kraftig: Norge sendte totalt 613 personer. Av disse reiste 203 assistert med IOM, mens 408 ble uttransportert av Politiets utlendinsenhet (PU), får VG opplyst.

UDI har en kontrakt med advokatfirmaet Shajjan & Associates, som henter de returnerte på flyplassen, og kjører dem til hotellet. Der får de to ukers nødinnkvartering.

– Etter å ha opplevd så mye negativt er det en god handling at de tilbyr hotell her, men akkurat nå føles alt litt meningsløst, sier Atawolla.

De som returneres kan få utbetalt tilsvarende 10.000 kroner i reintegreringsstøtte, men med unntak av i helt spesielle tilfeller, må man søke om det før man pågripes for retur – og det hadde ikke de Enaytullah og Atawolla gjort.

De to mennene har ikke flyktet sammen, de møttes kvelden før de begge ble uttransportert fra politiets utlendingsinternat på Trandum. Nå deler de rom i noen dager, før skjebnen tar dem i forskjellig retning.

RETT FØR DET SMELLER: Enaytullah ringer til læreren sin i Norge for å fortelle at han har ankomet, mens Atawolla leter etter farens telefonnummer på mobilen sin. Rundt tyve minutter etter dette bildet er tatt, angrep en selvmordsbomber høyesterett i Kabul ikke langt fra hotellet. Foto: Helge Mikalsen VG

De to har også helt ulik fluktbakgrunn: Enaytullah er fra minoriteten hazara, og forteller at flyktet fordi Taliban hadde drept hans far, i Pashaidalen der han kommer fra. Han reiste via Iran og Tyrkia og over landegrensen til Bulgaria. Så videre gjennom Serbia, Ungarn, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og til slutt Norge i august 2015.

– Først var jeg på mottak i Mysen, så i Kongsberg. Jeg lærte norsk og gikk på ungdomsskole. Jeg er veldig lei meg for at UDI ikke trodde på at det er farlig for meg i Afghanistan.

Han ble fengslet i både Bulgaria og Ungarn, men verst var det å sitte to uker på Trandum og vente på å bli sendt ut.

– Fengselet i Bulgaria var ille, men da hadde jeg fortsatt håp. På Trandum er man uten håp, forteller Enaytullah.

Atawolla er etnisk tadsjiker, og ble sendt til onkelen i Russland som 17-åring, forteller han. Etter fire år uten lovlig opphold i Volgograd hørte han om at det var mulig å få opphold i Norge. November 2015 krysset han grensen i Finnmark trillende på en sykkel.

– Jeg trodde jeg ville få opphold, men etter åtte måneder på mottak i Bodø fikk jeg avslag på asylsøknaden. Da dro jeg og tre venner til Frankrike, og var der i syv måneder.

– Fordi jeg var registrert i Norge fikk jeg beskjed om at det var usikkert om jeg fikk søke asyl i Frankrike. Akkurat da tidsfristen de hadde satt gikk ut, og jeg trodde jeg ville få søke, ble jeg hentet av politiet. Jeg ble sendt til Oslo og satt rett på Trandum.

– Jeg har kastet bort fem år av livet i forsøket på å komme til Europa, men grensene stenges for oss.

PS: Læreren Enaytullah ringte til, Liv Kristin Letmolie, som underviser fremmedspråklige i Kongsberg, sier følgende til VG etter å ha hørt om terrorangrepet:

– Han var redd for å bli returnert, og vi som kjenner ham i Norge frykter for hans liv. Jeg kan ikke forstå at man mener det er trygt i Kabul, når det så ofte er terrorangrep der.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder