1961: USA ville invadere Cuba 2014: Nå vil de bli venner

STRANDVOKTER: Hernesto Escandey (70) ser til at fiskebåtene holder stand ved Playa Girón i Grisebukta. Han flyttet hit lenge etter USAs invasjonsforsøk i 1961. Dagens utfordringer er få badeturister og desto færre sardiner, ifølge 70-åringen. Foto:Mattis Sandblad,VG

Her sto slaget om Cuba

GRISEBUKTA (VG) For 53 år siden troppet 1500 CIA-trente
eksilcubanere opp på denne stranden for å styrte Castro-regimet. Nå rekker USA ut en vennskapelig hånd i stedet.

  • Ingeborg Huse Amundsen
  • Mattis Sandblad

Artikkelen er over fem år gammel

De kilometerlange, hvite sandstrendene med asurblått hav og palmer som gir skygge i den sterke sola, er alt annet enn svinaktig. Hvem skulle tro at Grisebukta, åstedet for en blodig invasjonsfiasko sørvest på Cuba, kunne være så vakker?

Ingeborg Huse Amundsen og Mattis Sandblad. Foto: ,

Kanskje ble også de spesialtrente cubanske flyktningene grepet av synet da de snek seg inn mot land ved Playa Girón tidlig om morgenen 17. april 1961.

Hemmelig angrep

Om lag 1500 Batista-sympatiserende eksilcubanere hadde blitt trent opp av CIA med støtte fra den amerikanske regjeringen. Annekteringen skulle skje i form av et bakholdsangrep ved hjelp av skip fra US Navy og United Fruit Company. Først reiste de via Guatemala, dernest til Nicaragua, for så å krysse havet.

Herfra håpet amerikanerne at den karibiske øya ville bli et lettere bytte. Eksilcubanerne var i den tro at de ville bli mottatt som frigjørere.

Slik gikk det ikke.

Kampklare menn strømmet til fra hele Cuba for å forsvare landet sitt under ledelse av revolusjonsherrene Fidel Castro og Che Guevara, og med materiell støtte og trening fra østblokknasjoner.

Tre dager etter beleiringen inntraff, så brigade 2506 seg nødt til å trekke seg tilbake. I ettertid har en Kennedy-initiert granskning av hva som gikk galt, pekt på for lite ammunisjon, uegnede fly, mangelfull krigsstrategi og fartøy som ble satt ut av spill.

Les også:Cubanske Hermenegildo til VG: – USA ønsker fremdeles å ta over Cuba

«La Victoria»

Hundrevis av liv gikk tapt på begge sider, men cubanerne kunne feire «La Victoria». Seieren var deres. Kuppforsøket fikk Castro til å tillate utplasseringen av sovjetiske atomstridshoder på Cuba – et trekk som i 1962 var nær ved å sende verden ut i atomkrig.

I krigsmuseet ved Playa Girón er propagandafaktoren skyhøy. Amerikanerne beskrives som intetanende og mislykkede Yankees, mens de omkomne cubanerne hylles som «Grisebuktas martyrer». En av dem skal ha skrevet «Fidel» med sitt eget blod før livet ebbet ut av ham, fortelles det.

Husker bomberegnet

Alfredo Cabelloro (65), som er født og oppvokst i Grisebukta, var tolv år da amerikanerne kom. Minnene er ennå sterke.

– Jeg husker det hele godt. Min mor, mine seks søsken og jeg flyktet, mens faren min ble igjen for å kjempe. Vi barna skjønte ikke stort av hva som foregikk. På den tiden visste vi ikke hva TV var, og vi hadde ingen radio. Det var lite informasjon å få, forteller han til VG.

HØRTE SKUDDENE: – Jeg husker lyden av bomber og skuddvekslinger, og at himmelen lyste opp av eksplosjoner, sier Alfredo Cabelloro (65) fra Grisebukta. Her viser han frem en bok om Fidel Castro. Foto:Mattis Sandblad,VG

Alfredo så krigen gjennom et barns naive øyne.

– Jeg husker at vi hørte lyden av bomber og skuddvekslinger overalt, og at himmelen lyste opp av eksplosjoner. Jeg trodde det var tusenvis av stjerneskudd, og syntes det var vakkert.

Faren fikk i oppgave å forhindre at amerikanerne trakk seg inn i landet gjennom den tette savannevegetasjonen som omgir bukta.

Da de tre blodige dagene i april 1961 var omme, ble familien Cabelloro gjenforent. Alfredo forteller at hans far var en venn av Fidel Castro, og at han selv har møtt ekspresidenten flere ganger.

Se også:Alejandro (38) kan gjenforenes med svigerfar i Miami etter 23 år

Familievenn av Fidel

I sitt vesle murhus ved Playa Larga trekker Alfredo frem en bok som betyr mye for ham; «En marcha con Fidel» fra 1959 av den revolusjonære akademikeren Antonio Núñez Jiménez. På en av de bakerste sidene, dukker Alfredos navn opp.

60-åringen leser høyt, tydelig stolt: «José hadde ankommet med sine to sønner, José Maximilliano og Alfredo – det er meg. På ny, på det tiende året, er det mye støtte til Fidel og hans reformasjon. Det koster seks pesos og 80 øre for kull, som de lager og selger på kooperativet.»

Den varme krigen var over i 1961. I dens sted fulgte en kald krig mellom USA og Cuba, med handelsembargo og utfrysning, som ikke tok slutt før Barack Obama og Raúl Castro onsdag inngikk en historisk avtale om å tine opp isfronten.

Alfredo sier han er fornøyd med at relasjonen til USA nå skal normaliseres.

– I dag tar handelen omveier via andre land, som gjør alt mye dyrere. Jeg tror den nye avtalen vi gi oss en bedre økonomi, for i dag har vi store problemer. Jeg har ingen problemer med amerikanerne, og har selv slektninger i USA. Det kommer neppe til å bli en ny okkupasjon, men vi vil fremdeles være på vakt etter amerikanske spioner, sier han.

Les også

  1. Cubanere håper på gjenforening med USA-slektninger

    HAVANNA (VG) Cubanske Alejandro (38) har ikke fått besøke svigerfamilien i Miami på 23 år.
  2. VG på Cuba: Folk i Havanna ønsker USA velkommen

    HAVANNA (VG) Hermenegildo (60) står klar for å ta imot Cuba-lystne amerikanere.
  3. Floridas eksilcubanere splittet om ny Cuba-kurs

    Mange eksilcubanere i Miami reagerte med raseri på president Barack Obamas dramatiske erklæring om å avslutte en 50 år…

Mer om

  1. Cuba
  2. USA

Flere artikler

  1. Dette bildet er historisk: Obama og Castro i direkte samtaler

  2. Obama og Castro håndhilste

  3. Det amerikanske flagget vaier på Cuba

  4. Pluss content

    Slik endret brødrene Castro Cuba

  5. Trump i Cuba-tale: – Castro-regimet er brutalt

  6. Kommentar: På høy tid å bryte isolasjonen

Fra andre aviser

  1. Eksilkubanerne jubler for tøvær

    Aftenposten
  2. I 57 år har det florert rykter om at Fidel Castro ligger for døden. Denne gangen var det sant.

    Bergens Tidende
  3. Håp i Havanna

    Bergens Tidende
  4. Slik har USA og Cuba dyrket uvennskapet i 55 år

    Aftenposten
  5. Castro-tiden over på Cuba

    Bergens Tidende
  6. Castro irritert da han ble spurt om politiske fanger

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder