Slik beskytter USA seg mot Kims missiler

USA har utplassert kontroversielle rakettskjold på eget og sør-koreansk territorium, men det er usikkert om det vil gjøre landene tryggere.

Eirik Elvevold
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Tirsdag gjennomførte Nord-Korea en vellykket test av en interkontinental ballistisk missil. For første gang kan Kim Jong-uns regime true det amerikanske fastlandet.
Beskjeden kom på USAs nasjonaldag og kun dager før G20-møtet i Hamburg:

Kims nye missil skal ha nådd en høyde på 2.800 kilometer og flydd over 930 kilometer før det landet i havet nær Japan. Maksrekkevidden anslås derfor å være 6.700 kilometer. Kim lover nå flere «gavepakker til yankeene».
Hvordan beskytter man seg egentlig mot slike våpen?
Bakgrunn: Slik ble Nord-Korea verdens 9. atommakt
Kommentar: Derfor vil Kim fortsette å skyte opp raketter


Trump om Kim: – Har han ikke noe bedre å gjøre med livet sitt?

Skjoldet som skal beskytte USA

USA har forberedt seg på scenariet som nå utspiller seg. Rakettskjoldet Ground-based Midcourse Defense (GMD) er utplassert i Alaska og California.

– GMD-systemet ble først utplassert av Bush-administrasjonen rundt 2004-2005. Begrunnelsen var trusselen fra Iran og Nord-Korea, sier seniorforsker Michael Mayer ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Mer enn 40 avskjæringsmissiler står klare til å skyte ned Nord-Koreas missiler. Men det er langt fra sikkert at de vil fungere i praksis.

– USA fortet seg med å utvikle og utplassere GMD. Avskjæringsmissilene hadde en del problemer og presterte ikke så bra i prøveforsøk. De har helt klart blitt bedre, og den siste testen var vellykket, men kritikere mener testene er kunstige og designet for å lykkes, forklarer Mayer.

Trump om Nord-Koreas atomtrussel: Kommer ikke til å skje

SPEKTAKULÆRT: Tilskuere ser på en test av det amerikanske rakettskjoldet Ground-based Midcourse Defense (GMD) ved Vandenberg Air Force Base i California. Foto: Lucy Nicholson Reuters

– Upålitelig hasteprosjekt

Én av kritikerne er seniorforsker Laura Grego i Union for Concerned Scientists (UCS). Hun mener at amerikanere ikke bør føle seg for trygge.

– Rakettskjoldet har ikke blitt testet under varierte forhold. Vi vet derfor ikke om det vil kunne beskytte oss i den virkelige verden. Selv med de forenklede testene som er gjennomført, har skjoldet prestert dårlig, sier Grego.

Kun en tredjedel av GMD-testene har vært vellykkede.

– President Bush valgte å utplassere prototyper før de var ordentlig testet. Teknologien har modnet siden den gang, men den er fortsatt upålitelig.

Stor VG-reportasje: Syv dager i Nord-Korea

Kim-klanens terror: Gift, bomber og kidnappinger

Skjoldet som skal beskytte Sør-Korea

Sør-Korea har i år mottatt det regionale rakettskjoldet Terminal High Altitude Area Defense (THAAD). Det ble utviklet i USA etter at Saddam Husseins Scud-missiler drepte 28 amerikanske soldater i Saudi-Arabia under Gulfkrigen.

Oberstløytnant forklarer: Slik fungerer THAAD

Da Sør-Korea mottok sine seks utskytningsramper fra USA, advarte Kinas ambassadør til Sør-Korea om at det kunne «destruere» forholdet mellom landene. Prosessen har siden blitt forsinket - kun to ramper er utplassert til nå. Det har skapt spenninger mellom president Trump og president Moon Jae-in, som nettopp møttes i Washington D.C.

– Skjoldet i Sør-Korea må ses i en regional kontekst. Når USA utplasserer THAAD der og peker på Nord-Korea, peker de samtidig på Kina, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI.

VG+: Slik ville en krig mellom Nord-Korea og USA sett ut

ALLIERTE: Amerikanske styrker leverer de første elementene av rakettskjoldet Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) til Sør-Korea. Foto: AFP / US DEPARTMENT OF DEFENSE

Provoserer Kina og Russland

Både Kina og Russland har lenge vært motstandere av USAs rakettskjold. Da Kinas president Xi Jinping reiste på statsbesøk til Moskva på mandag, presiserte han at stormaktene vil sette i gang «nødvendige tiltak», enten sammen eller alene, for å beskytte sine interesser.

– Beijing og Moskva er i standhaftig opposisjon til THAAD-utplasseringen og foreslår seriøst at de relevante landene stopper og kansellerer installasjonen, sier Xi til det statelige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.
I 1972 inngikk USA og Sovjetunionen ABM-avtalen for å begrense bruken av rakettskjold. Men i 2002 trakk Bush-administrasjonen seg ut av avtalen. Siden den gang har spørsmålet vært betent.

– President Nixon begrunnet ABM-avtalen slik: Hvis man har et skjold, er det lettere å bruke sverdet. Det er essensen i den kinesiske og russiske bekymringen og problematikken i et nøtteskall. THAAD-radaren i Sør-Korea har en rekkevidde på 3.000 km, det vil si at den ser langt inn på kinesisk territorium og et stykke inn på russisk, sier Lodgaard i NUPI.

Trump og Putin: Møtes for første gang

STYRKET: Kinas president Xi Jinping (til venstre) har nettopp besøkt Russlands president Vladimir Putin (til høyre) i Kreml i Moskva. Stormaktene har uttrykt felles motstand mot USAs rakettskjold. Foto: Sergei Ilnitsky AP


– Bekymret for rakettskjold i verdensrommet

Mayer ved IFS bekrefter at THAAD-radaren kan gi USA bedre data på Kina og Russland. Data som kan sendes til GMD-systemet på hjemmebane. Han påpeker samtidig at USA allerede har tilsvarende teknologi i Alaska og Japan.

– Det finnes allerede et par gode sensorer i Alaska som kan ta seg av sporing og info for å sørge for at avskjæringsmissilen treffer. Det finnes også identiske radarer i Japan. Jeg tror derfor at Kinas og Russlands posisjon har mer med politikk å gjøre enn de tekniske egenskapene til THAAD-systemet, sier Mayer.

Grego i UCS tror heller ikke at Kina og Russland føler seg truet nå, men at fremtidens teknologi bekymrer dem.

– USAs rakettskjold er ikke tilpasset sofistikerte missiler i store antall, slik Kina og Russland besitter. Jeg tror derfor ikke at disse landene føler seg truet for øyeblikket. Men denne teknologien har ikke noe klart endepunkt. De frykter nok et fremtidig rakettskjold i verdensrommet, sier Grego.

– THAAD gjør Kina sterkere

President Trump har bedt Kina om å bremse Nord-Koreas missil- og kjærnevåpenprogram. THAAD-systemet kan gjøre det mindre sannsynlig.

– Det er vanskelig for Kina å gjøre noe med Nord-Korea når de får både THAAD og Trumps tweets mot seg. Kina er ikke interessert i å fremstå som at de går USA sitt ærend, sier førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer ved Institutt for statsvitenskap på UiO.
Hun mener at Kina selv har en interesse av at Nord-Korea roer seg ned, men at USAs tøffe linje begrenser handlingsrommet og gir Kina mer makt.

– Kina er i ferd med å bli en regional hegemon. Trumps tilnærming legger i tillegg situasjonen i hendene på Kinas lederskap. Han har kun lagt mer press på Nord-Korea og kjørt en tøffere retorikk. Det er ingen nye ideer eller løsninger i dette. Kinas innflytelse og rolle vokser de facto i det vakuumet, konkluderer Braut-Hegghammer.

Asia-forsker: – Umulig for USA med militære aksjoner mot Nord-Korea

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder