I OSLO: NATO-sjef Jens Stoltenberg sammen med blant andre utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke Jensen i Oslo mandag.

I OSLO: NATO-sjef Jens Stoltenberg sammen med blant andre utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke Jensen i Oslo mandag. Foto: Kristiansen, Tore

Stoltenberg: Russland senker terskelen for bruk av atomvåpen

NATO-sjef Jens Stoltenberg peker på Russland som årsaken til at USAs president Donald Trump nå vil utvikle nye og mindre atomstridshoder som kan brukes i en begrenset atomkrig.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Når vi lever i en farligere verden der nye makter får atomvåpen og Russland reelt bidrar til å senke terskelen for bruk av atomvåpen, da må vi sikre at NATO fortsatt har en troverdig avskrekking, sier Stoltenberg til VG.

Men han avviser at NATO nå leder an i et nytt rustningskappløp, etter at president Donald Trump i helgen rullet ut sin nye atomvåpenstrategi.

Pentagon vil utvikle nye, taktiske atomvåpen

USA vil oppdatere atomvåpenprogrammet, blant annet ved å modifisere «et mindre antall» langdistanseraketter slik at de kan bære mindre atomstridshoder.

Russland har i helgen kalt programmet for «krigersk og svært farlig». Men NATO-sjefen retter pekefingeren tilbake - mot Moskva:

– Det kan ikke være tvil om rekkefølgen her: NATO-land har bygget ned sine kjernefysiske arsenaler dramatisk, en reduksjon på 90 prosent i Europa, og vi har støttet opp om nedrustningsavtaler. NATOs mål er en verden uten atomvåpen. Beskjeden til Russland er at vi er med på rustningskontroll. Men Russland har rustet betydelig opp. Både med det de øver og det de sier, er beskjeden at de senker terskelen for bruk av kjernefysiske våpen, sier NATOs generalsekretær.

– NATOs direkte svar på dette er at vi ruster opp vårt konvensjonelle forsvar for å sikre oss mot en situasjon der vi enten må akseptere et tap, eller å bli tvunget til å bruke atomvåpen, fortsetter Stoltenberg.

– Kan NATO i dialog med Russland få slutt på dette kappløpet?

– Både NATO og USA er med på rustningskontroll, sier Stoltenberg.

– Men situasjonen nå er dessverre at vi må prøve å sikre de avtalene som allerede er inngått, legger NATO-sjefen til.

Under det offisielle besøket til hjemlandet Norge mandag, med audiens hos kong Harald og formelle møter med regjeringen og Stortinget, ble Stoltenberg flere ganger bedt om å kommentere at Russland, og nå også USA, oppgraderer sin atomstrategi.

Stoltenberg legger press på Norges forsvarssatsing

Start-avtale i dag

5. februar 2018 er tilfeldigvis datoen når START-avtalen om strategiske kjernevåpen trer i kraft, som sier at USA og Russland ikke skal ha mer enn maksimalt 1550 atomstridshoder hver.

Stoltenberg sier at den avtalen nå er oppfylt av begge parter.

– Men samtidig er det amerikanernes vurdering at Russland har brutt INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa. Verden blir ikke tryggere dersom NATO skroter alle sine atomvåpen, mens land som Russland og Kina beholder alle sine, sier NATO-sjefen.

Under øvelse Zapad høsten 2017, trente Russland på bruk av taktiske atomvåpen i forlengelsen av den konvensjonelle militærøvelsen, slik den norske etterretningssjefen Morten Haga Lunde varslet i VG i forkant.

Det er slike manøvre som gjør Stoltenberg urolig:

– For å unngå slike situasjoner er det viktig at NATO-landene forsterker vårt konvensjonelle forsvar. Det gir en høyere terskel for å bruke atomvåpen, sier han.

les også

Nato-Jens: – Farlig kjernefysisk sabelrasling av Russland

Føler seg underlegne

Men NATO-ekspert og seniorforsker Karsten Friis på NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt, sier at det nettopp er Russlands følelse av underlegenhet med konvensjonelle våpen som har fått president Vladimir Putin til å trekke det kjernefysiske kortet:

– Hvis man føler seg konvensjonelt underlegen, så kompenserer man med kjernevåpen. Det er åpenbart russernes tenkning, hvor de føler at de er konvensjonelt svakere og trenger måter å eskalere på. Det er en krevende balanse å svare troverdig på, uten å legitimere deres konsepter, eller å utplassere mange nye taktiske atomvåpen på vår side, sier Friis til VG.

Etterlyser debatt

NUPI-forskeren etterlyser en norsk debatt om utviklingen av nye kjernevåpen i NATO, fordi den også angår Norge:

– Den kjernefysiske dimensjonen i NATO har vi aldri likt å snakke så høyt om i Norge. Men den er fortsatt med oss. Bekymringen knyttet til INF-avtalen og hele diskusjonen rundt missilforsvaret, er en debatt som vi må forstå, fordi den er viktig del av helheten i NATO.

– Hvordan berører det norske interesser?

– Vi trenger ikke kjernevåpen på norsk jord, og russernes har et legitimt behov for å beskytte sine strategiske kjernevåpen i nord. Men samtidig er vi jo en del av varslingssystemene og radarsystemene, Vi må ha en bevisst oppfatning rundt hvilken rolle vi skal spille i NATOs kjernefysiske avskrekking, sier Karsten Friis.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder