Mulig ny CIA-sjef: - Vil ikke følge ordre fra Trump jeg mener er moralsk uriktig

WASHINGTON, D.C. (VG) Gina Haspel, Donald Trumps kandidat til ny CIA-sjef, blir i dag grillet i Senatet. Her må hun svare på spørsmål om fengselstortur under hennes ledelse tidlig på 2000-tallet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I perioden 2002-2005 ledet Haspel et hemmelig CIA-fengsel i Thailand. Det som skjedde der er nå en utfordring for president Trumps kontroversielle valg til ny CIA-sjef, og kan i verste fall gjøre at hun ikke blir godkjent av Senatet.

Flere der er skeptiske til at hun skal få jobben, og dermed bli historiens første kvinnelige CIA-sjef.

I en rekke rapporter, også i nedgradert CIA-materiale, er det beskrevet hvordan al-Qaida-mistenkte ble kastet mot vegger og utsatt for gjentatte tilfeller av waterboarding – en form for vanntortur som innebærer simulert drukning – under avhør. Det fantes videoopptak av dette, bevis som Haspel var involvert i å slette.

les også

Haspel garanterer at CIA ikke gjeninnfører omstridt avhørsprogram

I høringen kjemper Haspel, som ifølge amerikanske medier skal ha tilbudt seg å trekke sitt kandidatur, en kamp for å vinne tilliten til et flertal av senatorene i etterretningskomiteen.

Lover å ikke gjeninnføre avhørsprogram

I sin åpningstale før selve utspørringen startet garanterte Haspel, slik nyhetsrapporter i natt norsk tid tydet på at hun kom til å gjøre, at det brutale avhørsprogrammet man brukte i kjølvannet av 11. september-angrepet ikke blir gjeninnført dersom hun blir valgt til ny CIA-sjef, slik president Donald Trump ønsker.

PROTESTERER: Flere personer har møtt opp i høringssalen i Senatet for å vise sin misnøye med Gina Haspel. Foto: REUTERS

– Jeg forstår at det mange folk fra hele landet lurer på, er mitt syn på CIAs tidligere avhørsprogram. Etter å ha jobbet i den urolige perioden kan jeg love dere, tydelig og uten forbehold, at under mitt lederskap vil ikke CIA gjeninnføre et slikt avhørsprogram, sier Haspel, som frem til nå har vært nestsjef i etterretningsorganisasjonen.

Dette fulgte hun opp da utspørringsrunden startet og demokraten Mark Warner spurte hvordan hun ville forholde seg til en eventuell ordre, fra Donald Trump, som hun mener er moralsk uriktig.

– Mitt morale kompass er sterkt. Jeg vil ikke la CIA gjøre noe som er umoralsk, selv om det tekniske sett kanskje var lovlig.

– Så du ville ikke ha fulgt en slik ordre?

– Nei, jeg mener CIA må følge det som er amerikanske verdier, svarte Haspel på Warners oppfølgingsspørsmål.

Hun ga uttrykk for at de den gangen jobbet så hardt de kunne, med de verktøyene de hadde fått utdelt, for å oppnå et best mulig resultat.

– CIA følger loven. Vi følger loven nå og vi fulgte loven den gang, sier Haspel, som ikke svare på et direkte spørsmål fra en annen senator på om hun var for at CIA skulle kunne fortsette å bruke metoder de gjorde i etterkant av 11. september-angrepet.

NY CIA-SJEF? Gina Haspel kan bli historiens første kvinnelige leder for den amerikanske etterretningsorganisasjonen. Foto: AP

Var for å slette opptak

Hun mener derimot CIA har tatt viktig lærdom av det som skjedd den gangen, og sier at organisasjonen den gang ikke var godt nok forberedt og ikke hadde god nok kunnskap om bruken av de metoder de brukte under avhør av for eksempel mistenkte terrorister og andre.

I dag, sier hun, er situasjonen en helt annen, med et mye tydeligere lovverk for hvordan det er greit å behandle de man har pågrepet og skal avhøre.

– Jeg støtter disse standardene fullt ut. Tortur virker ikke, sier Haspel, som også lover at CIA under henne skal være så åpent som mulig for å sikre tillit i folket.

Etterretningskomiteens formann, republikaneren Richard Burr, ville vite hva Haspel visste om slettingen av opptak av de omstridte opptakene. En handling som av mange blir sett på som det motsatte av åpenhet.

– Det var en god del bekymring rundt sikkerheten til CIA-personellet som var filmet på disse opptakene. Særlig hva som kom til å skje dersom opptakene kom i hendene på al-Qaida, svarte Haspel.

Hun forteller at hun selv ikke er på opptakene. Det var heller ikke hun som tok beslutningen om å slette dem, men i forkant hadde hun vært med på å diskutere om de skulle slettes. Hun bekrefter at hun var for å slette dem så lenge det ikke var ulovlig.

– Vi var opptatt av to ting. Å følge loven og å beskytte de agentene som var på opptakene. Vi ble fortalt av våre jurister at det ikke var noen lov som tilsa at vi måtte beholde opptakene.

FØRT BORT: En demonstrant som ropte slagord for å stenge ned den amerikanske fangeleiren Guantanamo på Cuba, ble ført bort fra høringssalen. Foto: AFP

Frykter torturmetoder

Kritikere av president Trump frykter at utnevnelsen av Haspel er et signal om at amerikansk etterretning under denne presidenten igjen kan ty til tøffe og ulovlige metoder, som hemmelige pågripelser og utleveringer, samt tortur.

Mens Trump tidligere har sagt at han tror tortur virker, har han også sagt at han vil føye seg etter forsvarsminister James Mattis på dette feltet. Eksgeneral Mattis har sagt at han er imot bruk av tortur.

Deler av utspørringen av Gina Haspel i Senatets etterretningskomite går bak lukkede dører.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder