VELLYKKET OPPSKYTING: Bildet viser raketten som skyter opp romsonden Parker Solar Probe søndag klokken 09.31 norsk tid.
VELLYKKET OPPSKYTING: Bildet viser raketten som skyter opp romsonden Parker Solar Probe søndag klokken 09.31 norsk tid. Foto: BILL INGALLS / NASA

Romsonde på vei til solen: – Kan gi svar på hvordan solen påvirker teknologi

UTENRIKS

Tidligere i dag ble NASAs romsonde Parker Solar Probe skutt opp. Sonden kan gi svar på hvordan solen påvirker dagens teknologi som radiokommunikasjon, strømnett og GPS-systemer.

Publisert:

Parker Solar Probe ble skutt opp klokken 09.31 norsk tid, og skal komme nærmere Solen enn noe annet romfartøy har gjort før. Sonden ligger an til å bli det raskeste menneskeskapte objektet noensinne, skriver BBC

Det er vanskeligere å sende en romsonde til solen enn til Jupiter og Mars. Ifølge solforsker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, har dette vært en drøm for solforskere i flere tiår. Men det er flere utfordringer ved å bygge en slik romsonde.

Den ene store utfordringen er jordens hastighet rundt solen, ifølge Brekke.

– Vi beveger oss 108 000 kilometer i timen rundt solen, så vi må også jobbe med å redusere denne hastigheten for å nå solen. Dette krever en enormt kraftig rakett og «drahjelp» fra planeten Venus, forklarer han.

Den andre utfordringen er varmen.

Det ytterste laget i solen atmosfære er koronaen. Temperaturene i koronaen kan bli opp til to millioner grader. Likevel vil romsonden ikke kjenne høyere temperaturer enn 1300 grader. Det kan forklares enkelt, mener Brekke.

– Varme er energi som overføres fra en varm gjenstand til en kaldere gjenstand. Analogien er enkel: Vi stikker ikke hånden i kokende vann for å ta ut et egg. Likevel vil vi stikke hånden i en ovn på 200 grader for å ta ut et rundstykke. Vannmolekylene kan overføre mye mer varme enn luftmolekyler, forklarer Brekke.

NASA har bygd et varmeskjold foran satellitten. Skjoldet er 2,4 meter bredt og skal vende mot solen når sonden er tett på stjernen, for å skjerme instrumentene på baksiden og holde dem på 27 grader Celsius.

Skal gi svar på Sol-mysterier

Ifølge Brekke er det tre hovedspørsmål sonden skal gi svar på:

Hvorfor er koronaen så varm?

Koronaen er det ytterste laget i solens atmosfære. Den er 100 ganger varmere enn Solen overflate.

– Solens kjerne er 15 millioner grader, mens solens overflate er 5 500 grader. Koronaen er 1,2 millioner grader. Det vil si at temperaturen er lavere på overflaten, men stiger igjen i det ytterste laget i atmosfæren. Det forskerne lurer på er hvordan temperaturen kan stige i koronaen uten at overflaten varmes opp, sier Brekke.

Hva generer solvind, og hvordan kan den nå hastigheter opp til 1,5 millioner kilometer i timen?

Når solvinden treffer jorden kan det oppstå nordlys – men det kan også få langt mer negative konsekvenser.

– Kraftige kast i solvinden kan forstyrre satellitter, strømnettet kan bli slått ut, det kan påvirke radiokommunikasjon og GPS-systemer. For hvert år som går blir vi mer avhengig av teknologi. Da blir vi også mer sårbare for slike utbrudd på Solen, sier Brekke.

Dersom forskerne får mer informasjon om solvinden, kan forskerne i beste fall varsle om solstorner som treffer Jorden før det skjer.

Nordmann først ute

Romfartøyet vil følge en bane forbi Venus, og vil fly forbi den varmeste planeten i vårt solsystem 24 ganger på syv år. Den skal bruke Venus’ tyngdekraft til å krympe sin egen ovale bane og trekke seg stadig nærmere Solen.

Den første passeringen av Venus skal skje i oktober, etterfulgt av det første møtet med Solens korona i november. Det nærmeste Parker kommer Solen skal være seks millioner kilometer unna – i 2024 og 2025. Det er fire prosent av avstanden mellom jorden og Solen på 150 millioner kilometer.

Sonden er oppkalt etter den amerikanske astrofysikeren Eugene Parker (91), men kunne like gjerne vært oppkalt etter den avdøde norske fysikkprofessoren Kristian Birkeland, ifølge Brekke.

Parker var den første til å beskrive solvind i detalj, mens Birkeland var den første til å antyde at solvind eksisterer. På grunn av Brikelands arbeid, er det et stort, norsk solforskningsmiljø.

Her kan du lese mer om