NÅDDE IKKE EUROPA: Redningsarbeidere fant en kvinne og et barn døde, drivende på restene av en båt i Middelhavet uten Libya- kysten den 17. juli i år.
NÅDDE IKKE EUROPA: Redningsarbeidere fant en kvinne og et barn døde, drivende på restene av en båt i Middelhavet uten Libya- kysten den 17. juli i år. Foto: TT NYHETSBYRÅN

Gjenopptar redning i Middelhavet: – Mange vil heller dø enn å reise tilbake

UTENRIKS

På den andre siden av Middelhavet, i Libya, utsettes migranter for slavehandel, voldtekter og grov vold. Nå gjenopptar Leger uten grenser redningsaksjonene, men nekter å sende noen tilbake til Nord-Afrika.

Publisert: Oppdatert: 02.08.18 10:34

Det var juni i år, og ute på Middelhavet hadde redningsbåten Aquarius 629 flyktninger og migranter om bord. De var reddet fra den livsfarlige ferden over Middelhavet, fra Libya til Europa, men likevel følte de seg utrygge.

Hverken Italia eller Malta ville nemlig ta menneskene i land, og båten visste ikke hvor de skulle dra. En frykt spredde seg om bord.

Legen David Beversluis, som jobber for Leger uten grenser, var på båten for å behandle de syke.

– En mann jeg behandlet trodde han ville bli sendt tilbake til Libya. Han gikk ut på dekket og truet med å hoppe over bord, med å ta sitt eget liv, fordi han fryktet å bli sendt tilbake, sier legen til VG.

Han sier videre:

– En annen jeg snakket med hadde gjennomgått ekstrem seksuell vold i landet, og var livredd. Vi kunne se i øyene deres at de fryktet å ikke komme til Europa.

Så langt i år har 1514 mennesker mistet livet i forsøk på å ta seg over Middelhavet til Europa, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Mandag reiste redningsbåten Aquarius igjen ut på havet. Båten, som drives i et samarbeid mellom organisasjonene SOS Mediterranee og Leger Uten Grenser, setter ut fra den franske havnebyen Marseille etter å ha ligget en måned i havn.

Det lange oppholdet var et resultat av den siste tidens endringer for søk og redningsarbeid i Middelhavet, opplyser Leger uten grenser til VG.

– Politiske uenigheter om hvilke havner som skal ta imot redningsbåtene har drevet skip på havet i flere uker av gangen. Humanitære organisasjoner som redder liv på sjøen har blitt kriminalisert og blokkert fra havner i Italia og Malta, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Legen David Beversluis sier til VG at ventetiden har vært frustrerende.

– Det har irriterende og frustrerende ikke å være på havet for å redde mennesker i nød. 700 mennesker har omkommet på havet mens vi har ventet, sier han.

Spørsmålet er likevel: Hva skal redningsarbeiderne gjøre når flyktninger og migranter reddes? Hvor skal de reise?

Leger uten grenser sier at de nekter å sende mennesker tilbake til Libya. I 2011 hjalp Norge og andre land, med massiv bombing, revolusjonære opprørere i å styrte diktator Muammar al-Gaddafi.

Siden har landet forsøkt å komme seg på beina politisk, men det har ikke gått bra: Et stort antall ulike opprørsgrupper med ulike politiske mål, og som har vært væpnet til tennene, har gjort landet til en gullgruve for menneskesmuglere, som har blitt rike på andre menneskers elendighet.

Slavehandel, seksuell tortur og vold oppleves daglig av de mange tusen menneskene som i de fleste tilfellene har reist gjennom verdens største ørken, Sahara, for å nå Middelhavet. For mange ender drømmen om Europa på en ustabil, overfylt båt utenfor Libya-kysten. Mange dør, enda flere reddes av båter som Aquarius.

Båtens retningslinjer er klare:

  • «Aquarius vil ikke sette mennesker som båten plukker opp i land i Libya. Libya er ikke en sikker havn for flyktninger og migranter hvor deres grunnleggende behov blir ivaretatt»
  • «Flyktninger og migranter som blir reddet på sjøen må ikke sendes tilbake til Libya. Derfor vil Aquarius nekte å følge anmodninger fra maritime myndigheter om å sette folk i land der eller flytte mennesker over på andre båter som vil gjøre det.»

Selv om europeiske stater er fullt klar over den skremmende volden og utnyttelsen som flyktninger og migranter lider under i Libya, har den EU-støttede libyske kystvakten fått stadig mer koordineringsansvar, skriver Leger uten grenser.

«Et libysk koordineringssenter ble anerkjent av den internasjonale maritime organisasjonen, IMO, i slutten av juni. Inne i Libya blir fortsatt flyktninger og migranter vilkårlig fengslet i overfylte og inhumane interneringsleirer hvor den humanitære hjelpen ikke dekker de voksende behovene» skriver de videre.

Feltarbeider i Leger Uten Grenser, Itta Helland Hansen, som selv har jobbet med redningsarbeid til sjøs, oppsummerer slik i en e-post til VG:

– Til tross for den komplekse situasjonen i Middelhavet er vårt mål det samme som da vi startet arbeidet vårt: Å redde liv på sjøen. Det er å hindre at menn, kvinner og barn drukner og bringe dem til en sikker havn hvor deres grunnleggende behov og deres rettigheter ivaretatt.