Drap og fatwaer: Slik var Irans terrorregime i Europa

Attentatet mot William Nygaard kom på en tid det iranske regimet målrettet likviderte politiske motstandere på europeisk jord.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

En person som tok del i den regimestøttede «Mykonos»-massakren i Tyskland, hadde en kobling til en tidligere mistenkt i Nygaard-saken.

25 år etter drapsforsøket på William Nygaard, og to dager før foreldelsesfristen skulle gå ut, opplyste politiet om nye siktelser i saken.

Kripos understreker at de ikke har noen holdepunkter for at drapsforsøket var motivert av andre forhold enn Nygaards rolle som utgiver av Salman Rushdies bok «Sataniske vers» på norsk.

Bakgrunn: Flere siktet for drapsforsøket på William Nygaard

Men et av de mange, ubesvarte spørsmålene i saken er hvorvidt personen som skjøt Nygaard hadde forbindelser til det iranske regimet. Linken til Iran har vært nevnt tidligere: Den eneste personen som tidligere har vært siktet i saken, dro til Iran på enveisbillett dagen etter at Nygaard ble skutt.

Han er ikke siktet nå, men flere medier melder om at de nye siktelsene skal peke mot den ekstreme sjiamuslimske gruppen Hizbollah, som er knyttet til mullaregimet i Iran og har tilhengere i Libanon og Syria.

– Det vil forbause meg om ikke den iranske ambassaden kjente til at oppdraget fant sted, men jeg har ikke belegg for det, så det blir en spekulasjon fra min side, fortalte William Nygaard til VG tidligere denne uken.

Terroriserte Europa

Angrepet mot Nygaard kom i en tid der iransk statsterrorisme rystet Europa med en rekke likvideringer rundt om på kontinentet. Ofrene kunne være eksiliranere, politiske motstandere og andre som ifølge regimet gjorde seg skyldige i å krenke islam.

Utstedelsen av fatwaen (islamsk domsavsigelse) fra det iranske regimet i 1988 dømte forfatter Salman Rushdie og alle utgivere av «Sataniske vers» til døden for å ha spottet islam.

Rushdie måtte under jorda og leve med politibeskyttelse. Men det var også full jakt på bokens utgivere i andre land. Den japanske oversetteren Hitori Igarashi måtte bøte med livet da han ble knivstukket ved et universitet i Tokyo sommeren 1991. Den italienske oversetteren Ettore Capriolo overlevde et knivangrep samme sommer som også ble knyttet til Khomeinis fatwa.

les også

Nygaard-saken: Hard kritikk mot politiet

I april 1989 utga William Nygaard boken ut på norsk. Fire og et halvt år senere ble Nygaard skutt tre ganger utenfor hjemmet sitt i Dagaliveien i Oslo.

FATWA: 14. februar 1989 utstedte Irans åndelige leder, ayatolla Khomeini, en fatwa som tilsa dødsdom til Salman Rushdie og alle utgivere av hans bok «Sataniske vers». Irans etterretningstjeneste bedrev en rekke likvideringer av politiske motstandere og de som gjorde seg skyldige i å krenke fundamentalistregimets tolkning av islam. Foto: Keystone / Hulton Archive

Fatwaen skapte iskalde relasjoner mellom Iran og vestlige land. Men i 1997 uttalte generaldirektøren i det iranske utenriksdepartementet, Ebrahim Rahimpour, til NRKs Odd Isungset at dødsdommen mot Nygaard fortsatt var gjeldende.

Og den iranske statsterrorismen gikk etter alle politiske motstandere.

I 1989 ble tre medlemmer fra opposisjonsgruppen Det kurdiske demokratiske partiet drept i Østerrike.

I 1991 ble Shapour Bakhtiar, den siste statsministeren under sjaens regime, drept i Frankrike.

Massakre med Nygaard-link

Året etter ble fire kurdiske dissidenter massakrert på den greske restauranten «Mykonos» i Berlin. En iransk ekspresident pekte på at drapene hadde blitt personlig bestilt av ayatolla Khamenei og daværende president Hashemi Rafsanjani. Iranske myndigheter nektet skyld, men retten utstedte en internasjonal arrestordre mot lederen for etterretningsmyndighetene i Iran.

En av de dømte i saken, hadde et norsk telefonnummer i telefonlista si. Nummeret tilhørte en libaneser i Oslo som var mistenkt for å ha befatning med Nygaard-saken. Han kom til Norge to dager før Nygaard ble skutt, og var svært lik tegningen av en mulig gjerningsperson. Men da politiet fikk kjennskap til telefonnummeret, var libaneseren allerede utvist fra Norge.

– Regimets aktivitet på 90-tallet sier noe om evnen og viljen til å utføre slike angrep, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

Den diplomatiske krisen mellom Iran og Vesten eskalerte ytterligere etter Mykonos-massakren, og det pekes på at rettssaken som endte i 1997 satte en foreløpig stopper for de iranske statsstøttede likvideringene på europeisk jord. Året etter hevdet også den iranske regjeringen at den ikke lenger søkte å fullbyrde dødsdommen mot Rushdie.

Politiske likvideringer

USAs utenriksminister Mike Pompeo sa tidligere i år at Iran fortsatt holder på med praksisen, men uttalelsen har blitt bestridt av sikkerhetseksperter og eksiliranere.

Det er derimot flere eksempler på at stormaktene i Midtøsten fortsatt bedriver politiske likvideringer – men ikke i Europa.

– Statsterrorisme er ikke unikt for Iran. Både Israel og Saudi-Arabia engasjerer seg i likvideringer av motstandere rundt om i Midtøsten, sier Lodgaard.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder