MINNES: Den britiske fysikeren Stephen Hawking minnes som et ikon.
MINNES: Den britiske fysikeren Stephen Hawking minnes som et ikon. Foto: Philip Toscano / TT / NTB Scanpix

Stephen Hawking er død: - Han har vært et ikon

UTENRIKS

Den verdenskjente vitenskapsmannen Stephen Hawking døde i natt. Han er blant de smarteste menneskene som har levd og drev feltet framover, sier norske fysikere.

Publisert: Oppdatert: 14.03.18 11:08

– Beskjeden om Stephen Hawkings bortgang var trist, men ikke uventet, sier fysiker og forskningsformidler Bjørn Samset til VG.

Natt til onsdag døde den verdenskjente vitenskapsmannen, 76 år gammel. Da hadde han levd med den uhelbredelige og progressive nevromotoriske sykdommen ALS i over 50 år.

– I vitenskapen er det alltid noen sterke skikkelser som driver feltet fremover og synes utad. Det var Stephen Hawking, forteller Samset.

– Det var trist å våkne til en så kjip nyhet, sier fysiker og tidligere Newton-programleder Selda Ekiz, som betegner Hawking som et stort forbilde.

– Han er jo et av de smarteste menneskene som har eksistert og en briljant forskningsformidler som har gjort fysikk, svarte hull og astronomi tilgjengelig for folk flest.

Hawking er ofte blitt omtalt som vår tids Einstein, derfor er datoen for hans død også noe spesiell.

– Det er jo litt pussig at han døde på samme dag som Einstein ble født. Einstein ble født 14. mars 1879, sier professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til VG.

Hawking-stråling

Hawking omtales som en av verdens mest eksepsjonelle tenkere. Særlig hans arbeid med svarte hull og teorien om at de også gir fra seg energi løftes fram som store bidrag til vitenskapen.

– Det viktigste arbeidet han etterlater seg er nok Hawking-strålene fra sorte hull, som er oppkalt etter ham. Vi tenkte jo lenge at de ikke sendte ut noe som helst, men på 70-tallet skjønte han at det måtte være noe der.

– Hawking forstod at hvis sorte hull ikke mates, blir det mindre og mindre, og til slutt fordamper de.

Professor Elgarøy sier at Hawking-strålingen var et av de første vellykkede resultatene i forsøket på å forene de to store teoriene den generelle relativitetsteorien og kvantefysikken.

– Det banet vei for å forstå mer av strukturene vi ser i rommet, som hvordan stjerner og galakser ble til.

Dermed kan man få en bedre forståelse av svarte hull, de tidligste fasene i universets historie og de mest fundamentale egenskapene til naturen.

«A Breif History of Time»

Hawking ble for alvor verdensberømt med boken «A Brief History of Time», som kom ut i 1988. Det var gjennom den at Samset først oppdaget ham:

– Jeg fant «A Brief History of Time» i bokhylla til bestefaren min. Det gjorde meg nysgjerrig og jeg fikk lyst til å lære mer, sier fysikeren.

– Han hadde en egen evne til å formulere seg tydelig, bruke språklige bilder og lage konsepter som folk forstår. Han var en pioner på den måten, han var med på å gjøre popularisering av fysikk stuerent internt i faget.

– Han ble en ekstremt synlig skikkelse og en fantastisk ambassadør for hele faget. Han var et ikon, sier Samset.

Professor Elgarøy løfter også fram Hawkings bidrag til populærvitenskapelig litteratur som viktige.

– Det har inspirert mange til å bli fysikere og astrofysikere. Og det har inspirert mange andre til å interessere seg for disse feltene, sier professoren.

Tidsbegreper

Tid var en viktig bestanddel i Hawkings forskning. Han snakket om realtid, den tid vi mennesker oppfatter, og imaginær tid, som er en av universets faktiske dimensjoner, skriver NTB.

– Universet er en sluttet helhet og har ingen grenser i imaginærtiden. Men i realtid virker det som om universet begynte med big bang, er ett av hans kjente, om enn noe uforståelige sitater.

Hawking var uttalt ateist, men på spørsmål om hvorvidt Gud hadde plass i arbeidet hans, svarte han følgende:

– Dersom vi forstår universet, er vi på en måte i Guds posisjon.

Skulle til Trondheim

Stephen Hawking skulle etter planen delta på Starmus-festivalen i Trondheim i 2017. Imidlertid fikk han reiseforbud av sitt medisinske team og måtte melde avbud.

– Jeg fikk steppe inn for ham i sommer, da han var for syk til å komme, sier Ekiz til VG.

Hawking holdt allikevel en times foredrag på festivalen over Skype.

– Han er kjempeinspirerende å høre på, sier Ekiz

– Selv om jeg ikke kjente ham personlig likte jeg spesielt den ekstreme formen for galgenhumor han hadde. Man må ha det gøy, ellers er livet trasig, sier hun.

Høyprofilerte veddemål

Samset sier at i motsetning til mange andre forskere leverte ikke Hawking bare en artikkel og håpet at folk skulle lese den

– Han gjorde høyt profilerte veddemål om at han skulle få rett om 20 år. Og om han ikke likte en annen forskers teori sa han det.

I 2004 korrigerte Hawking sin tidligere teori om at de svarte hullene utsletter alle opplysningene om det som trekkes inn i dem. I stedet mente han at de sender ut stråling i lange perioder, og at de til slutt vil «åpne seg» og avsløre informasjonen om det som befinner seg inne i dem.

Dermed ble han nødt til å kjøpe et baseball-leksikon til sin amerikanske kollega John Preskill, som han hadde veddet med om den opprinnelige teorien.

Hawking studerte dessuten fantasieggende fenomener, som for eksempel kvantekommunikasjon. Det er en «spøkelseslignende» prosess som kan komme til å revolusjonere kommunikasjonen over store avstander, og som kan føre til at mennesket vil kunne mestre telepatiske overføringer, noe som hittil kun har skjedd i science fiction-filmer.

For det ble han belønnet med tallrike omtaler i populærkulturen, og han har hatt gjesteopptredener i TV-seriene «Star Trek», «The Simpsons» og «Futurama». Han dukket også opp flere ganger i populære «The Big Bang Theory», der han er et forbilde for hovedpersonen, Sheldon Cooper, skriver NTB.

I 2014 kom filmen om Hawkings liv «The Theory of Everything» med Eddy Redmayne i hovedrollen.

Her kan du lese mer om