FORSIKTIG HÅP: Jublende sudanere feirer det endelige gjennombruddet i forhandlingene mellom militærjuntaen og demonstrantene den 5. juli. Foto: MOHAMED NURELDIN ABDALLAH /Reuters

Fra massakre til maktdeling: Slik tvang folkets raseri militæret til enighet

BEIRUT (VG) Revolusjonen i Sudan så ut til å bli knust av en massakre, men da millioner tok til gatene den 30. juni ble militæret tvunget til forhandlingsbordet. Her forteller protestledere til VG hvordan det skjedde.

For en måned siden trodde mange at folkeopprøret i Sudan var knust, at alt var over, og at demonstrantenes håp om demokrati og sivilt styre var tvunget i kne med brutal vold.

Men nå, i en for mange overraskende vending, har demonstrantene og militærjuntaens lederne kommet til en politisk enighet om Sudans umiddelbare fremtid.

Hva skjedde? VG har den siste uken snakket med dem som har forhandlet med juntaen, og med overlevende fra massakren, for å finne svar.

les også

Her er historiene Sudans militærjunta ikke vil at du skal lese

En knust revolusjon?

På morgenen den 3. juni gikk militærstyrker og allierte militser til angrep på protestleiren sentralt i Khartoum, der flere tusen mennesker hadde samlet seg dag og natt i flere måneder.

Styrkene skjøt for å drepe, voldtok kvinner og menn, raserte leiren og malte over revolusjonære slagord på veggene. Over 100 mennesker ble drept. Internett ble skrudd av nasjonalt for at verden ikke skulle få vite hva som egentlig hadde skjedd – og for at demonstrantene ikke skulle reorganisere seg.

3. JUNI: Det finnes svært få bilder fra massakren den 3. juni, for internett var skrudd av. Nå som det er skrudd på igjen, strømmer videoer av overgrep ut. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Mange av de overlevende trakk seg tilbake, mens væpnede menn fylte Khartoum gater.

Før massakren i starten av juni, hadde den fredelige og svært brede protestbevegelsen i Sudan allerede utrettet mye:

Protestene brøt ut i desember i fjor som følge av økte brødpriser, men sinnet rettet seg raskt mot landets autoritære leder Omar al-Bashir. Protestene fortsatte og den 11. april valgte hæren å avsatte Bashir etter 30 år ved makten.

les også

Hun overlevde Sudan-massakren. Nå vil hun at verden skal få vite alt

Landet har siden blitt styrt av en militærjunta, men mange av Sudans innbyggere lot seg ikke stoppe. Protestbevegelsens ledere forsøkte å forhandle med juntaen om en enighet for en overgangsperiode, før et nasjonalt valg.

I midten av mai ble samtalene intensivert, etter oppfordring fra representanter fra FN, Den afrikanske union (AU) og flere europeiske land, men de låste seg raskt:

Samtalene om hvem som skulle styre i overgangsperioden brøt sammen, samtidig som juntaen ønsket å fjerne den omfattende protestleiren i Khartoum.

Det endte i massedrapet den 3. juni.

Klare krav

Denne uken snakket VG med en av de mer fremtredende protestlederne i Sudan, Khalid Omar Yousef, som leder «Forces for the Declaration of Freedom and Change» og for Det sudanske Kongress-partiet.

– Massakren brakte nye realiteter på bordet. Det var et brutalt angrep og få turte å bevege seg fritt i Khartoum i ukene som fulgte. Men revolusjonen i Sudan sitter svært dypt i folket, og vi begynte å reorganisere oss, sier Omar Yousef over telefon fra Khartoum.

Han og de andre i opposisjonen nektet å snakke med juntaen etter massakren.

– De ødela den politiske prosessen. De ønsket å ta makten og ødelegge for et fremtidig sivilt styre i landet, sier han.

Den 11. juni opplyste Etiopias statsminister Abiy Ahmed, som har meglet mellom partene, at militærjuntaen og protestlederne igjen snakket sammen.

– Vi sa ifra til Etiopias statsminister at et av våre klare krav var at vi ønsket en uavhengig gransking av massakren, at alle fakta måtte komme frem og at de skyldige måtte stilles til ansvar. Vi krevde også at alle politiske fanger måtte løslates og at internett måtte skrus på igjen.

Militæret strittet fortsatt imot. De mente dessuten at motstanden mot dem var i ferd med å dø ut, forklarer flere kilder VG har snakket med.

Militæret tok feil – og beviset kom den siste søndagen i juni.

HÅP: Khalid Omar Yousef, som er leder «Forces for the Declaration of Freedom and Change» og for Det sudanske Kongress-partiet, mener militærjuntaen til slutt ikke hadde andre alternativer enn å lytte til folket. Foto: MOHAMED EL-SHAHED / AFP

Enorm marsj for demokrati skremte juntaen

Den søndagen, den 30. juni, bestemte demonstrantene som hadde holdt seg unna gatene gjennom flere uker, seg for å trosse frykten for et nytt massedrap:

Flere titalls tusen mennesker, kanskje flere hundre tusen, tok til gatene i protest mot juntaen i mange byer i Sudan. Folk VG snakker med sier at det må ha vært en av de største demonstrasjonene i Sudans historie. Det mest brukte slagordet var enkelt: «Sivilt styre! Sivilt styre! Sivilt styre!»

Politiet og sikkerhetsstyrker brukte tåregass og i noen tilfeller mer direkte vold. 11 ble drept, men de aller fleste demonstrantene fikk gå i fred.

– Vi fikk revolusjonen tilbake på rett spor, og militærlederne forsto den dagen at de ikke kunne stå imot folkeviljen. Folkets sinne tvang dem å bytte retning, sier Omar Yousef.

TIL GATENE IGJEN: Et svært stort antall sudanere tok til gatene søndag 30. juni for å vise sitt ønske om et sivilt styre i Sudan. Foto: AHMED MUSTAFA / AFP

Avtale etter intense forhandlinger

Kort tid etterpå, natt til fredag den 5. juli, etter to dager med intense samtaler, kom partene til enighet om en rekke punkter:

  • Det skal opprettes et midlertidig regjeringsorgan, et råd som skal bestå av fem sivile representanter og fem militære medlemmer. En ellevte plass går til et sivilt medlem som begge parter skal velge.
  • Lederskapet i rådet skal være roterende. De første 21 månedene skal ledes av en general. Deretter overtar en sivil representant lederskapet de neste 18 månedene.
  • Når disse tre årene og tre månedene er over, skal det holdes nyvalg.
  • Det ble samtidig klart at det skulle opprettes en gransking av massakren den 3. juni.

Mange sudanere tok til gatene i jubel.

– Ingen kan si at det er en god avtale, men det er et kompromiss. Lenge sto militæret på at de alltid skulle lede rådet, men nå er dette løst, sier Omar Yousef.

TVANG MILITÆRET TIL Å GI SEG: Massedemonstrasjonene den 30. juni skal ha hatt avgjørende betydning for forhandlingene. Foto: UMIT BEKTAS / Reuters

Ali Saeed, talsmannen i et annet sentralt opposisjonsparti, Det sudanske kommunistpartiet, som har deltatt i forhandlingene, forteller til VG at et av de vanskeligste punktene fortsatt er etterforskningen av massakren.

– Problemet nå er at lederne av juntaen ønsker immunitet fra etterforskningen, sier han til VG.

Han frykter at lederne som beordret angrepet på demonstrantene vil prøve å komme seg unna en rettsprosess. Og nå, etter at internett igjen ble skrudd på i Sudan, strømmer det ut brutale mobilvideoer fra massakren – noe som gjør immunitet til en svært upopulær idé.

Saeed forteller at kampen og opposisjonen mot militærjuntaen vil fortsette, til tross for at en avtale nå er på bordet.

– Alle lederne av det militæret overgangsrådet er generaler som alle har tjent seg rike fra tiden da Omar al-Bashir var president. De har blitt rike på fattige sudaneseres bekostning, sier han.

En rekke andre sudanere VG har snakket med den siste uken er glade for en avtale, de er klare for forandring og for å kunne bidra til å gjenbygge landet. Samtidig er de skeptiske, fordi de ikke har noe tillit til militæret.

En sier: «Hvordan kan vi stole på de samme generalene som slaktet ned folk i Khartoums gater?» En annen, som overlevde massakren sier «Jeg er ikke optimistisk, jeg har en dårlig følelse».

Ingen senker foreløpig skuldrene i Sudan.

Natt til fredag meldte militærjuntaen at en gruppe på 16 offiserer var arrestert etter et forsøkt på militærkupp – kuppmakerne skal ha vært motstandere av maktdelingsavtalen.

Samtidig sier FN og EU at de nå er klare til å bidra med støtte, så rask en regjering er på plass.

Historien om Sudans revolusjon er ennå ikke ferdigskrevet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder