KRITISERES OG REDDER LIV: Redningsarbeidere i «De hvite hjelmene» evakuerer et skadet barn etter et bombeangrep den 7. juni. Tilhengere av det syriske regimet kritiserer livredderne fordi de operer i et område kontrollert av jihadister. Foto: ABDULAZIZ KETAZ / AFP

«Hver dag er det en ny massakre»: Slik kjemper sivile for å overleve i Syrias siste store krigssone

BEIRUT (VG) Nyhetene fra den åtte år lange Syria-krigen har forsvunnet fra førstesidene. Men for tre millioner mennesker fanget i Syrias siste opprørskontrollerte enklave, pågår det en daglig kamp for å overleve. Her forteller innbyggerne om livet under angrep.

Massakren den 22. juli skjedde i to omganger.

Bombeflyene kom tilbake etter det første angrepet, og til slutt var minst 40 mennesker drept, mange knust under betong og stål i sine egne hjem.

Bombeflyene traff både et marked og flere boligblokker i landsbyen Maarat al-Numan i Idlib-regionen den mandagen.

30 år gamle Badei Aljendi kjente mange av de drepte. En nær venn kom til markedet etter det første angrepet, fordi han ville bidra til å redde mennesker ut av ruinene. Da kom flyene tilbake, fortsatte bombingen og drepte ham.

FANGET: En skadet gutt gråter i en ambulanse etter et bombeangrep i Kafar Roma den 25. juli. Foto: ABDULLAH HAMMAM / AFP

Aljendi er fra landsbyen Maarat al-Numan, men i et forsøk på å overleve den massive luftoffensiven fra russiske og syriske fly i Syrias siste opprørskontrollerte region, flyktet han ut på landsbygda for to måneder siden.

– Jeg dro med min kone og mine barn for å beskytte dem. Selvfølgelig er ingen steder trygge her, men bombingen har foreløpig vært konsentrert mot de mest tettbebodde landsbyene, sier han til VG over telefon.

VG har den siste uken snakket med en rekke sivile innbyggere i Idlib, i tillegg til redningsarbeidere, for å beskrive den svært forverrede situasjonen for de tre millioner menneskene som er fanget i krigssonen i nordvestlige Syria.

KONTINUERLIG ANGREP: En mann evakuerer en skadet jente etter et angrep i Maaret Al-Noman den 26. mai. Foto: ABD EL-AZIZ QITAZ / AFP

Idlib – et resultat av åtte års krig

Massakre som den som skjedde mandag 22. juli, er ikke noe unikt i Syrias åtte år lange krig. Det har blitt normalt, noe som skjer med jevne mellomrom og som ikke lenger skaper store reaksjoner.

Mens Syria-krigens grusomheter har gått i etapper, der område etter område, som Aleppo, Ghouta og Homs, er blitt angrepet, er det nå den nordvestlige regionen Idlib som angripes med full styrke.

Den ekstraordinært kritiske situasjonen som finner sted i Idlib er et spesifikt resultat av de siste årene med krig, og Assad-regimets strategi for å vinne krigen militært:

Sommeren 2015, etter fire år med brutal krig mellom president Bashar al-Assads regime og en rekke ulike opprørsgrupper, var regimet i ferd med å kollapse. Den syriske hæren tapte stadig nye områder, mens opprørerne, støttet av blant annet USA, Tyrkia og en rekke land i Gulfen, var sterke og fulle av selvtillit. Assads hær slet med desertører, dårlig økonomi, mangel på rekrutter og internasjonal støtte.

I september det året bestemte Russlands president Vladimir Putin seg for å komme Assad til unnsetning.

BOMBES: Røyk stiger opp etter en angrep i Khan Sheikhun, sør i Idlib i juni. Foto: ANAS AL-DYAB / AFP

Det ble et kritisk vendepunkt for Assad. Med mer presise og kraftigere missiler begynte russiske fly å bombe de opprørskontrollerte områdene med enorm kraft. Opprørerne, men også utallige mengder av sivile, barn og eldre, ble brutalt drept. Bakkestyrkene til regimet, tungt støttet fra Iran-ledede militsgrupper som blant annet libanesiske Hizbollah, presset opprørerne tilbake. Assad var igjen på offensiven.

Opprørskontrollerte områder utenfor Damaskus, i Aleppo, i Homs og sør i landet, ble beleiret og bombet. Flere titalls tusen syrere, som ble fanget i kampene, ble drept.

les også

Syria-krigen: Slik er beleiringen i «lidelsenes episenter»

I sitt mest desperate øyeblikk, når de sivile var utsultet og det militære nederlaget var nært, fikk opprørerne et valg: De kunne overgi seg og bli eskortert i busser til Idlib.

Det har gjort Idlib til en kruttønne av ulike opprørsgrupper og svært mange internt fordrevne flyktninger. Over tre millioner mennesker, kanskje opp mot fire, befinner seg nå i Idlib. Etter fredsforhandlinger i fjor ble det opprettet en slags våpenhvile, men siden april i år har Russland og den syriske hæren igjen forsøkt å ta knekken på opprørernes siste skanse.

Bruker jihadister som påskudd – sivile lider

Mens mange ulike opprørsgrupper lenge var samlet i Idlib, tok den mektige opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS) mye av kontrollen i regionen med brutal vold i januar i år, og drev ut andre opprørsgrupper. De ekstreme jihadistene i HTS er en ny versjon av den tidligere al-Qaida-støttede gruppen Jabat al-Nusra.

Jihadistenes tilstedeværelse i Idlib har blitt brukt for alt det er verdt av det syriske regimet og Russland for å rettferdiggjøre de voldsomme angrepene de siste månedene. Men ofrene for bombingen er i aller størst grad sivile. Russland og regimet har systematisk angrepet skoler, sykehus og markeder for å tvinge frem militær seier, slik de tidligere har lyktes med i andre områder av landet.

Den massive bombingen til tross: Bakkestyrkene til Assad hatt liten fremgang og opprørerne har kjempet tilbake.

BAKKEKRIG: En kriger i den tyrkisk-støttede opprørsgruppen National Liberation Front (NLF) fyrer mot regimestillinger i Idlib i mai. Foto: OMAR HAJ KADOUR / AFP

Innbyggerne forteller

– Hver dag er det en ny massakre, sier 30-åringen Moaaz til VG over telefon denne uken.

Han bor nå i et mindre befolket området øst i Idlib, med sin kone og deres barn. Hver dag står han opp tidlig, rundt syv, for å kjøpe inn mat på markedet, før bombingen starter. Han holder seg inne resten av dagen.

– Hver dag er det nye fly over oss, og vi vet aldri hva dagen vil bringe. Vi vil bare leve som vanlige mennesker. Drapene må stoppe, og jeg ber til verdenssamfunnet: La i det minste barna og kvinnene få leve. Hjelp oss!

– Har du tenkt på å flykte?

– Jeg vil ikke flykte. Var det mitt ønske, hadde jeg flyktet for fire år siden. Jeg vil bli her, i mitt hjem, sier han.

Det samme sier en annen innbygger, Abdullah:

– Folk ønsker kun et vanlig liv, det er alt de drømmer om. Av de fire millionene som nå er her, er 1,5 millioner internt fordrevne fra andre steder i Syria. Folket ønsker kun det grunnleggende for å kunne overleve. De søker trygghet, ikke noe mer, sier han.

Han forteller videre at svært mange av menneskene i Idlib ikke har et hus å leve i.

– Folk lever under trær, eller i tilfeldige teltleirer uten noen form for medisinsk hjelp.

Badei Aljendi, som måtte flykte fra landsbyen han bodde, sier at innbyggerne merker effekten av Russlands mer avanserte våpen. Mens det syriske regimet ofte slipper tønnebomber, fylt med små metallbiter, fra helikopter, bruker russiske fly enda mer voldsomme våpen. Hele bygninger kollapser som følge av angrepene.

Lederen av redningsarbeidet: Verden kan rammes av ny flyktningkrise

VG snakket torsdag også med lederen for redningsgruppen «De hvite hjelmene» i Idlib, Raed Al Saleh. Gruppen har jobbet aktivt i de opprørskontrollerte områdene av Syria for å redde ut mennesker fra ruinene etter bombing.

– Vi har advart mot offensiven som nå finner sted i flere måneder. Angrepene kan føre til at millioner av mennesker flykter ut av Syria, og at verden vil rammes av en ny flyktningkrise, sier han over telefon.

Han sier mange innbyggere nærmest har gitt opp å forsøke å gjemme seg for bombene. De vet ikke hva de kan gjøre for å redde livet.

les også

Fem år med islamist-styre i Douma: «Slik var det brutale diktaturet under opprørerne»

De hvite hjelmene har de siste årene blitt utsatt for en voldsom svertekampanje fra både Assad-regimet og Russiske myndigheter, og andre tilhengere av Syrias militærkampanje.

– Dere kritiseres for å jobbe i en region der jihadister har kontroll. Hvordan påvirker det dere?

– Russland jobber svært effektivt med desinformasjon, men vi jobber etter internasjonal humanitær lovgivning. Det faktum at det finnes radikale jihadister i Idlib, betyr ikke at Russland har rett til å bombe sykehus og skoler og drepe hundrevis av barn. Vår jobb er å hjelpe sivile, uansett hvem som har militær kontroll her, og det skal vi fortsette med, sier han.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder