INTERNERINGSLEIRER: Amerikansk UD har anslått at så mange to millioner kinesiske muslimer holdes i leire i Xinjiang-provinsen. Foto: REUTERS

Norges oppfordring til Kina: Slipp FN inn

Norge oppfordrer Kina til å gi FNs høykommissær for menneskerettigheter uhindret tilgang til Xinjiang for å rapportere om menneskerettighetssituasjonen. Men norske uighurer er kritiske til Norges politikk.

  • Yasmin Sfrintzeris

Onsdag trådte Kinas omstridte sikkerhetslov i kraft i Hongkong. Under FNs menneskerettsråd i Genève benyttet Storbritannias ambassadør til FN anledningen til å uttrykke bekymring for sikkerhetsloven og undertrykkingen av den etniske minoriteten uighurer i Xinjiang-provinsen i Kina.

Uttalelsen var signert av 27 land, blant dem Norge.

– Flere av undertegnende sendte i fjor et brev for å uttrykke bekymring rundt vilkårlig internering, langstrakt overvåkning og restriksjoner, spesifikt rettet mot uighurer og andre minoriteter i Xinjiang. Disse dype bekymringene er blitt forsterket av ytterligere informasjon i offentligheten. Vi oppfordrer Kina til å tillate FNs høykommissær for menneskerettigheter uhindret tilgang til Xinjiang så fort som mulig, sa Storbritannias ambassadør.

SKOLE: Leirene er omgitt av høye gjerder og kalles ofte «internatskoler». Foto: AP

Kina beskyldes for å undertrykke uigurene og andre muslimske minoriteter, blant annet ved å holde dem fengslet i interneringsleirer. Kinesiske myndighetene hevder dette er «treningssentre for yrkesopplæring» og «internatskoler» for omskolering.

Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner anslår at omkring en million uigurer i dag bor i omskoleringsleirer, interneringsleirer og fengsler. Amerikansk UD har anslått at det kan være så mange som tre millioner.

les også

Se bildene: Kina ødelegger uigurenes gravplasser og moskeer

HOLDES HER: Satellittbilder fra september 2018 viser det som skal være en av interneringsleirene. Foto: TT NYHETSBYRÅN

Søreide: – Bekymret

– Vi er meget bekymret for menneskerettighetssituasjonen for uighurer og andre minoriteter i Xinjiang. I det samme innlegget oppfordret vi også til at FNs høykommissær for menneskerettigheter skal få uhindret tilgang til Xinjiang for å rapportere om menneskerettighetssituasjonen, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en uttalelse til VG.

I fjor høst økte trykket på Kina etter at dokumenter fra det kinesiske kommunistpartiet lekket ut. Dokumentet kalles «Telegram», men er i virkeligheten en manual for hvordan massefengslingen av landets muslimske minoritet skal gjennomføres:

  • Rømming må aldri tillates, «la ingen unnslippe» står det. Dører skal lukkes og låses med dobbelt låssystem umiddelbart etter at de er blitt åpnet.
  • Et system med poeng bestemmer «belønninger, straff og familiebesøk», basert på en evaluering av studentenes «ideologiske problemer».
  • Det oppfordres til at man skal fremme «tilståelse fra studentene så de forstår den dype ulovligheten av deres kriminelle og farlige natur».

17. juni signerte USAs president Donald Trump et lovforslag som åpner for å sanksjonere mot kinesere som undertrykker uighurer og innførte sanksjoner mot Kina som følge av landets behandling av uigurene og andre muslimske grupper.

Sikkerhetspersonell patruljerer ved Id Kah-moskeen i Kashgar i Xinjiang i 2017. Foto: AP

Kritisk til Norges politikk

– Regjeringen selv mener de er åpne og tydelige i politikken de fører med tanken på menneskerettighetsutfordringene i Kina, virkeligheten er litt annerledes. Norge er mer opptatt av å finne og bygge allianser med land som har like holdninger, for eksempel sender de felles brev som slikt, skriver kommunikasjonsansvarlig i den norske uighurkomiteen Muetter Iliqud i en e-post.

Hun mener at det er et manglende initiativet for å ta opp saken alene og bilateralt.

– Norge har gode relasjoner med de fleste, og vi uighurene i Norge ønsker at Norge tar opp disse bruddene på en alvorlig måte, at vi faktisk oppfyller våre forpliktelser som menneskerettighetsforkjemper, understreker Iliqud.

Iliqud mener at uttalelsen viser at det fremdeles er stater som bryr seg og prøver å adressere de grove menneskerettighetsbruddene.

– Det er svært viktig at vestlige land får adgang til Øst-Turkestan og observerer det daglige livet der, sier Muetter Iliqud og fortsetter:

– Vi er takknemlig for det arbeidet Norge har gjort så langt, men samtidig forventer vi at norske myndighetene kan føre en mer aktiv politikk relatert til menneskerettigheter samt føre konkrete handlinger. Spesielt når Norge har sikret seg sete i sikkerhetsrådet, betyr det for oss at det er større rom og muligheter fremover.

Mer om

  1. Xinjiang
  2. Kina
  3. Menneskerettigheter
  4. uigurer
  5. Overvåking

Flere artikler

  1. Vi kan aldri hvile

  2. Kina sett fra Norge

  3. Slik kan du slå ned på rasisme

  4. Sør-Koreas president ønsker fredsavtale med naboen i nord: – De er ikke akkurat på talefot

  5. Ekspert: Dette betyr den nye sikkerhetsloven

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder