TORTUROFFER: Syriske Lawrence Almala Ali (33) er en av de fem ofrene for tortur som står bak anmeldelsen til norsk politi. Foto: Helge Mikalsen

Torturert av Assad: Søker rettferdighet i Norge

De er blitt torturert i Syrias skrekkfengsler. Nå søker de rettferdighet via det norske rettsvesenet. Målet er at det tas ut en internasjonal arrestordre på flere av Assad-regimets mest betrodde menn.

Det var ikke den fysiske torturen som knakk ham, men den psykiske. Da Lawrence Almala Ali ble dratt ned i en torturkjeller i Raqqa i 2011, etter å ha skrevet «We Want Freedom» på Facebook, var den unge ingeniørstudenten sikker på at han ville dø.

– De første avhørene ble tatt vegg-i-vegg med celler der andre ble torturert, slik at jeg kunne høre skrikene. Jeg prøvde å beholde roen og avviste de falske påstandene. De dro meg tilbake til cellen, og der lå mine medfanger i klær som var våte av blod, forteller han til VG.

MÅTTE STÅ SLIK: Lawrence viser hvordan han måtte knele på gulvet mens de som avhørte ham slo han under fotsålene med et plastrør. Foto: Helge Mikalsen

Neste dag var han så redd at han allerede var klar til å gi en uriktig tilståelse. Men det var ikke nok til å hindre seks dager med tortur.

– Jeg måtte knele på gulvet mens jeg ble pisket under fotsålene. Jeg begynte å innrømme ting jeg ikke hadde gjort, men de fortsatte å slå. Til slutt var jeg villig til å si at jeg var Osama bin Laden for å få dem til å slutte, forteller han.

LES REPORTASJEN: Drap, voldtekter, elektrosjokk og uttrekning av negler: Torturert i Assads skrekkfengsel

Universell jurisdiksjon

Den nå 33 år gamle mannen, som kom som flyktning til Norge i mars 2014, er én av fem syriske fanger som er med på en historisk anmeldelse:

De ber norsk politi opprette etterforskning mot ni navngitte personer i Assad-regimets indre krets. Menn som direkte og indirekte er ansvarlig for at tusenvis av fanger er blitt torturert.

– Norge er ett av ganske få land som kan iverksette en slik etterforskning, fordi dere har prinsippet om «universell jurisdiksjon». Det betyr at norsk politi kan straffeforfølge noen her selv om de straffbare hendelsene har skjedd i Syria, forklarer jurist Patrick Kroker i European Center for Constitutional and Human Rights (ECCHR), som er initiativtager.

Blant bevisene er både ofrenes fortellinger, og de grusomme «Caesar-bildene», som ble tatt av en tidligere krimteknisk fotograf i det syriske militæret, som hoppet av og flyktet fra Syria i 2013.

DOKUMENTASJON: Caesar-bildene er blant annet blitt utstilt i Génève i forbindelse med fredssamtalene der i 2016. Foto: DENIS BALIBOUSE / REUTERS

I Syria stues beseirede IS-krigere sammen i overfylte celler: Se bilder fra innsiden av fengslene her, og hør ny VG-podkast om IS-fangenes skjebne her:

Flere land etterforsker

Foreløpig har både Tyskland og Frankrike utstedt internasjonale arrestordre mot syriske regimetopper basert på lignende saker. I Sverige og Østerrike jobbes det også med etterforskninger basert på «universell jurisdiksjon».

I Norge er det Den norske Helsingforskomité som står bak anmeldelsen i samarbeid med ECCHR og flere syriske organisasjoner.

– Ofrene er flyktninger i Norge, mens gjerningsmennene fortsatt har maktposisjoner i Syria. Norsk lov åpner for at de ansvarlige for torturen kan etterforskes her, selv om de er i Syria, sier Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomitéen.

– Men de ansvarlige blir jo neppe utlevert fra Syria til Norge, hva vil man egentlig kunne oppnå?

– En internasjonale arrestordre vil begrense deres bevegelsesfrihet og vil kunne legge et press på regimet. Siden det er snakk om høytstående personer er det heller ikke helt utenkelig at de en dag vil reise til Norge eller til et land som vil utlevere dem til Norge.

BLE VIST I USA: Under aliaset «Caesar» smuglet den tidligere kriminaltekniske fotografen (kledd i blå hettejakke) ut 50.000 bilder av syriske ofre for tortur. Foto: JONATHAN ERNST / X01676

Kan bli «rødlistet»

Jan Fredrik Glent, embetsleder ved Det nasjonale statsadvokatembetet, forteller VG at han er kjent med saken.

– Tilnærmingen fremstår gjennomtenkt. På generelt, juridisk grunnlag kan jeg si at handlinger begått i utlandet mot personer som oppholder seg i Norge, og der strafferammen er over seks år, kan straffeforfølges her, sier Glent til VG.

– Forutsetningen er at det foreligger skjellig grunn til mistanke, da kan vi også bruke en såkalt «red notice» i en internasjonal arrestordre via Interpol, utdyper han.

Tone Lill Solstad, seksjonsleder for internasjonale forbrytelser i Kripos, skal vurdere anmeldelsen. Også hun er blitt informert i forkant.

– Vi må få anmeldelsen inn først, så vil vi vurdere den veldig nøye og opprette kontakt med de fornærmede, sier hun til VG.

TORTUROFFER: Neglene på hendene til «Mira» ble trukket ut under avhør. Hun ble vitne til drap, voldtekter og bruk av elektrosjokk på medfanger. Foto: Thomas Andreassen

Neglene trukket ut

Ett av de andre ofrene i saken er den syriske kvinnen «Mira», som VG tidligere har skrevet om. Hun trenger ikke fortelle så mange detaljer om torturen hun er blitt utsatt for, hun løfter bare hendene. Lang tids behandling kan ikke skjule at neglene ble trukket ut én etter én.

– Det jeg ble vitne til var enda verre enn det jeg opplevde selv. En kvinne som nettopp hadde født nektet å skrike under avhør. De brukte elektrosjokk, men hun bet tennene sammen. Til slutt drepte de henne, forteller hun VG.

– En annen av mine medfanger ble torturert mens hennes lille sønn hørte på morens skrik. En tredje ble voldtatt på nytt dag etter dag. Da hun ble løslatt tok hun selvmord.

Nå er «Mira» klar til å fortelle norsk politi om sine til sammen åtte måneder i tre ulike fengsler, selv om hun da må gjenoppleve alt på nytt.

– Vi søker ikke hevn, men vi kan ikke tilgi. Hvis denne anmeldelsen åpner verdens øyne, så er det verdt det. Jeg lever uansett med minnene hver eneste dag.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder