TURISMEN RAMMES:I fjor var det beste året noensinne for turismen i Hellas. Nå frykter de nedgang fordi det foreslås økte skatter på turisme. Foto:Roar Hagen,VG

Ni forklaringer på krisen i Hellas

Greske myndigheter har brukt lånte penger på forbruk, ikke investeringer. Det er en av grunnene til at de nå er hardere rammet enn andre land.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

1. Svart økonomi

Den svarte økonomien utgjør 24 prosent av all økonomisk aktivitet i Hellas. Gjennomsnittet i Europa er 19 prosent. To av tre greske arbeidere melder ikke inntekt, eller bare deler av den, til skattemyndighetene. Grekere føler mer enn andre at det å betale skatt ikke gir noe tilbake. I følge Transparency International er offentlig sektor i Hellas mer korrupt enn i noe annet EU-land.

2. Små bedrifter

Hellas har en stor andel små- og enmannsbedrifter. Det er lettere for folk som jobber for seg selv å unngå inntektsskatter og avgifter til sosiale velferdstiltak. I Hellas utgjør offentlige avgifter 43 prosent av arbeidskostnadene, sammenlignet med gjennomsnittet i rikere land, som er bare 26 prosent.

22 spørsmål og svar:Dette må du vite som turist i Hellas

3. Ikke vekst

Mye svart virksomhet kan føre til dårlig økonomisk vekst. De som driver svart, har vanskeligere for å få låne penger, noe som i seg selv begrenser veksten. Undersøkelser viser også at små firmaer unngår å låne, fordi de da må oppgi informasjon de ellers ikke må.

4. Dyrt å gjøre feil

Feil virkemidler i kampen mot svart arbeid, kan koste dyrt: Godt over 20 prosent av befolkningen er arbeidsledige, og overlever på svarte jobber. To tredeler av svart lønn brukes raskt og i virksomheter som betaler skatt. Politiske tiltak for å få svarte bedrifter til å bli hvite, er nødvendig.

Kommentar:Kjører de landet i grøfta med vilje?

5. EU

Før Hellas ble med i eurosamarbeidet kunne de redusere gjelda gjennom høy inflasjon. Når pengepolitikken nå avgjøres av Den Europeiske sentralbanken, er ikke det lenger mulig.

6. Levd på lån

Hellas samlet opp enorme mengder statsgjeld og utenlandsgjeld i oppgangstider, helt til investorene sa «nok» i 2009. Frem til 2014 betalte ikke landet en eneste euro i renter. Landet fikk nok subsidierte lån fra offentlige institusjoner til at det dekket hele renteregningen og litt til.

Kommentar:Fra økonomisk til politisk krise

7. Fra bra til dårlig

Hellas hadde den nest høyeste gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalprodukt (bnp) i Vest-Europa mellom 1998 og 2007. Men målt mot i 2007 brukte landet 14 prosent mer enn det produserte, målt mot bnp. Ingen andre europeiske land var i nærheten av et så stort gap. I Spania og Irland skyldtes gapet byggeboom. I Hellas var forklaringen offentlig pengebruk som gikk til forbruk, ikke investeringer.

8. Noe å leve av

Hellas’ eksport utgjøres stort sett av frukt, olivenolje, bomull, tobakk og noen raffinerte petroleums-produkter. Landet har ikke en produksjonsstruktur som rimer med dets rikdom. Inntekten til Hellas var oppblåst med enorme mengder lånte penger som ikke ble brukt til å forbedre produksjonskapasiteten.

9. Turisme

Turisme bidrar til ca. 24 milliarder kroner i inntekter. I 2014 var det 24 millioner turister i Hellas, flere enn noen gang før. Turismen skapte 50.000 ny jobber. Grekerne håper på mer enn 25 millioner besøkende neste år, men frykter at en ny skatt som er foreslått innført, vil ramme dem hardt. All oppmerksomhet rundt manglende betalingsevne og mulige konsekvenser, skremmer også bort turister.

Kilder: qz.com, economist, wikipedia, project-syndicate.org, Deutche-Welle og BBC

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder