TILBAKE: En guttegjeng går forbi utbombede hus i Kumanovo mandag 11. mai. Etter en helg med massive kamper, var det natt til mandag rolig i byen. Folk som flyktet fra byen på grunn av volden, begynte mandag å vende tilbake. Foto:Robert Atanasovski,Afp

30 personer terrorsiktet i Makedonia

Etter helgens voldelige sammenstøt med politiet, har makedonske myndigheter siktet 30 personer for terrorisme. 18 av disse er fra Kosovo.

  • Cathrine Ekehaug

Artikkelen er over fem år gammel

Lørdag ble åtte politifolk og 14 opprørere drept en gruppe væpnede menn støtte sammen med tungt bevæpnet politi i byen Kumanovo, rundt 40 kilometer nord for Skopje.

Fem kosovoalbanere, som tidligere tilhørte UCK-geriljaen i Kosovo, ledet an i angrepet ifølge makedonske myndigheter. Målet skal ha vært å destabilisere Makedonia og sikre etniske albanere politisk makt.

Makedonia har den siste tiden befunnet seg i en dyp politisk krise. Norske Balkan-eksperter sa søndag til VG at hele aksjonen kan ha vært en provokasjon fra myndighetenes side.

30 siktet for terror

Rundt 20 angriperne overga seg til politiet søndag, og påtalemyndigheten i Makedonia siktet mandag disse og rundt ti andre etter terrorparagrafen.

I en uttalelse fra påtalemyndigheten står det at 18 av de siktede er fra Kosovo. Elleve er makedonske statsborgere, og to av disse bor i Kosovo. En er fra Albania, men bor i Tyskland.

– De mistenkte er anklaget for terrorisme og for å ha truet vår grunnlovsfestede ro og sikkerhet, heter det i en kunngjøring fra påtalemyndigheten.

Flere av de pågrepne har vært internasjonalt ettersøkt, men det er uklart i hvilken sammenheng.

Blodigste siden 2001

Det var før daggry lørdag morgen at tungt bevæpnet politi rykket inn i byen. Dette utløste kraftige skuddvekslinger som pågikk store deler av dagen. Kumanovo ligger ikke langt fra grensen til Kosovo, og en stor andel av byens innbyggere er av albansk etnisitet.

Sammensøtet var det blodigste siden 2001, da landet var på randen av borgerkrig. Den gangen gjorde albansk gerilja opprør, og forsøkte å ta kontroll over albanskbefolkede områder.

En våpenhvile ble forhanldet frem, og en avtale ble inngått som sikret den albanske minoriteten flere rettigheter og bedre representasjon.

Fordømmer

Kosovos president Atifete Jahjaga og statsminister Isa Mustafa sier de er bekymret over hendelsen. De fordømmer enhver innblanding fra kosoviske statsborgere i uroen.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon ber alle parter om å samarbeide for at etterforskningen etter angrepene kan gå sin gang.

– Jeg ber alle involverte beherske seg og avstå fra retorikk og handlinger som kan øke spenningen, sier Ban.

Hele helgen har det haglet med beskyldninger både fra regjeringen, opposisjonen og befolkningen om hvem som står bak.

BEGRAVES: Politibetjenter bærer kisten til sin kollega Boban Ivanovic (47). Mandag ble han begravet i landsbyen Stajkovci, like øst for hovedstaden Skopje. Han var en av de åtte politibetjentene som mistet livet i helgens sammenstøt. Foto:Boris Grdanoski,Ap

Krig

Kosovo erklærte seg uavhengig fra Serbia i 1990 etter langvarig opprør og kamper mellom Kosovos frigjøringshær UCK og serbiske styrker. Anklager om etnisk rensing og massakre fra serbisk side gjorde at NATO gikk inn på UCKs side og bombet Jugoslavia i 1999.

Serbias leder Slobodan Milosevic ble senere tiltalt blant annet for forbrytelser mot menneskeheten i Kosovo. Han døde mens saken gikk for domstolen i Haag.

Flere av UCK-geriljaens ledere ble senere anklaget for krigsforbrytelser. Kosovo ble satt under FN-beskyttelse i 1999 og ledelsen i Pristina proklamerte i 2008 uavhengighet. Kosovos selvstendighet er anerkjent av 108 FN-land.

NTB/VG

Mer om

  1. Makedonia

Flere artikler

  1. Ekspert om Makedonia: Kan være provokasjon fra myndighetene

  2. Makedonske myndigheter: Fem politimenn drept i kamper

  3. 10 år gamle Kosovo er fortsatt ikke anerkjent av egne innbyggere

  4. Serbiske soldater satt i beredskap

  5. Xhaka og Shaqiri feiret med politisk symbol

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder