Abortaktivist i sørstatene om fremtiden: «Det heter sivil ulydighet»
TUSCALOOSA (VG) Syvbarnsmoren er Alabamas mest profilerte abortforkjemper. Nå forbereder hun seg på en ny virkelighet i USA.
Laurie Bertram Roberts (44) var gravid ni ganger fra hun var 16 til 23 år.
Hun hadde tre spontanaborter, seks keisersnitt og ble mor til totalt syv barn – hvorav ett tvillingpar.
I dag står hun på frontlinjen i kampen for abortrettigheter i sørstatene som leder for organisasjonen The Yellowhammer Fund.
Alabama, hvor hun bor, har i tre år hatt USAs strengeste abortlov liggende klar til den dagen 1973-avgjørelsen fra Høyesterett – Roe mot Wade – eventuelt skulle falle.
Alabamas abortlov, som ikke har trådt i kraft, kan gi livstid i fengsel til leger som gjennomfører abort.
Ifølge et lekket domsutkast fra Høyesterett forrige uke, tyder mye på at dagen da Roe mot Wade faller, kan komme snart.
– Telefonen min gikk av hengslene. Jeg fikk til slutt tid til å lese utkastet og kastet bokstavelig opp i munnen min. Og så begynte jeg å gråte, sier Roberts.
– Holdt på å dø
VG møter henne i en liten leilighet i Tuscaloosa i Alabama. Noen av døtrene er hjemme.
Som profilert grasrotaktivist vil «alle» intervjue henne nå. Hun forteller om The Guardian, Buzzfeed, indiske og kinesiske medier. Ikke minst norske. Tidligere har hun vært profilert i The New York Times.
– Jeg har opplevd vold i hjemmet, jeg holdt på å dø etter at et katolsk sykehus ikke ville gi meg en abort etter at jeg hadde begynt å spontanabortere som 17-åring, forteller hun om hvorfor hun i 2011 begynte å dedikere seg til abortspørsmålet.
– Allerede post-Roe
Yellowhammer er et av mange fond i delstater hvor tilgang på abort er begrenset.
I Texas er det nå et forbud etter seks ukers graviditet. I Mississippi finnes det bare én abortklinikk igjen, i Alabama tre.
Halvparten av USAs stater kommer til å forby abort helt eller delvis om Roe mot Wade-avgjørelsen blir tilsidesatt.
– På mange måter lever vi allerede i en post-Roe verden her i sør. Folk bor nå seks-syv timer fra en klinikk og abort er derfor utilgjengelig for mange, sier Roberts.
50 personer hver uke
De med penger vil alltid kunne hoppe på et fly og dra til en mer liberal stat for egen regning.
Halvparten av dem som ønsker abort, lever imidlertid under den amerikanske fattigdomsgrensen og har gjerne barn fra før, ifølge The Guttmacher Institute.
De er ofte også fra det svarte USA, som så andelen kvinner med høyere utdanning øke etter Roe-avgjørelsen i 1973.
Ifølge egne tall bistår Yellowhammer rundt 50 personer hver uke, noe som utgjør mellom 50 og 75 prosent av de som tar kontakt med dem.
Den vanligste bistanden er økonomisk støtte til et abortinngrep, men også til reising til og fra Alabama og andre praktiske behov.
Over tusen personer har blitt ringt opp igjen av Yellowhammer siden januar, opplyser de.
Mange fra Texas
– Mange har gjennomført sine egne aborter i årevis. Slik hadde det fortsatt uavhengig av om Roe falt eller ikke, men nå når det faktisk kan skje, så snakker vi om en hel region som mister tilgang på abort, sier Roberts.
Hun minner om at Texas, som i dag er staten med den strengeste abortloven, allerede skyver kvinner ut til nabostater.
– Vi har folk som kommer fra Texas hele veien til Alabama. Det er fordi nabostatene ikke klarer å absorbere all etterspørselen som kommer derfra nå, forteller hun.
Om hele det amerikanske sør skulle stenge for abort, er det vanskelig å fatte konsekvensene, mener hun.
– Regnestykket går ikke opp.
Abortfamilien
Den nye frontlinjen
Men Yellowhammer vil ikke forsvinne, lover Roberts.
– Om utkastet fra Høyesterett viser seg å være den endelige avgjørelsen, hvordan ser deres frontlinje ut da?
– Vi kommer til å støtte de som vil gjennomføre sine aborter på egen hånd, sier hun.
Med det mener hun abort ved å ta en pille, som for eksempel mifepristone. Den kan tas frem til uke ti i et svangerskap.
– Vi kommer også til å støtte og hjelpe dem som gjør dette hjemme fra å bli kriminalisert. Det er vår store bekymring nå, sier hun.
Roberts mener konservative delstater umulig kan klare å holde slike piller unna.
– De klarte det ikke i Irland, og det var en øy, sier hun.
– Sivil ulydighet
Slike abortpiller spås nå som det neste store slaget.
Flere stater vil forby digitale konsultasjoner med leger i andre stater, som kunne skrevet ut resepter, samt forby forsendelse til adresser av slike piller til en adresse i de aktuelle statene.
– Dette kan bli ulovlig, og hva gjør dere da?
– Det heter sivil ulydighet, eller hva, for en grunn? Det er ikke ulovlig å gi folk helseinformasjon. Det er beskyttet av ytringsfriheten, svarer Roberts.
Deler av bevegelsen som støtter abort forbereder seg nå på å etablere en «underjordisk jernbane» – slik flukten fra slaveriet i sørstatene på 1800-tallet ble kalt – for å bistå kvinner der abort måtte bli kriminalisert.
– Er dere klare til å gjøre dette?
– Vel, vi bruker ikke den typen ord, men vi er forberedt på å hjelpe folk på lovlige måter til å få tak i den informasjonen de trenger for å ta vare på sin egen helse.
– Ikke ferdige
På den andre siden av USAs dype abortsplittelse, i bevegelsen som kjemper mot abort, står det også nye kamper for tur, tror Roberts.
Fremst blant dem er å definere et foster som en person fra og med unnfangelsen.
Lovforsamlingen i Louisiana fremmet forrige uke et lovforslag som vil definere abort som drap, hvor kvinnen er den som skal holdes strafferettslig ansvarlig.
Skulle et juridisk slag om dette spørsmålet nå helt frem til Høyesterett, kan USA stå overfor et føderalt forbud mot abort.
– De er ikke ferdige, sier Roberts.
Ingen vanskelige spørsmål
– Et barns rettigheter, en kvinnes rettigheter. Hvor slutter det første og begynner det andre?
– Et barns rettigheter starter når de blir født. Jeg vet at det høres hardt ut for folk, men det er en grunn til at det må være på den måten. Gravide må ha full kroppslig autonomi, fordi uten det så settes helsen deres på spill. Gir du et foster de samme rettigheter som den gravide, så mister den gravide rettigheter, svarer hun.
– Noen vil da trekke konklusjonen om at vi da snakker om hele svangerskapet?
– Jeg bryr meg ikke. Roe mot Wade var gulvet – ikke taket – for meg, svarer hun.
Roe-avgjørelsen sikret abortrettigheter nasjonalt frem til «levedyktighet», anslått til rundt uke 23 i USA.
– Men i praksis er det selvfølgelig sånn at det ikke er noen som går frem til uke 35 og våkner opp en dag og vil avslutte svangerskapet. Senabort brukes som et stråmannsargument fordi det er emosjonelt.
– Hva er de vanskelige spørsmålene for deg?
Roberts trekker på skuldrene og rister på hodet.
– Jo eldre jeg blir, desto mindre dømmende blir jeg, svarer hun.
Høyesterett mot demokratiet
USA er et land hvor borgernes grunnleggende rettigheter i stor grad har blitt bestemt av landets høyeste domstol – enten det gjelder svarte, homofile eller kvinner.
Slik ble abortspørsmålet også slynget ut av den demokratiske prosessen i 1973 med Roe mot Wade av syv mot to dommere i Høyesterett.
Moderate konservative minner nå om at Dobbs mot Jackson Women's Health Organization – den verserende saken som det lekkede utkastet gjelder – nå altså kam sende abortspørsmålet tilbake til demokratiet.
Først og fremst på delstatsnivå, men potensielt også i Kongressen.
– Har du tro på den demokratiske prosessen?
– Jeg vil ikke si tro, men jeg har et håp, svarer Roberts.
– Har du tro på demokratiet i Alabama da?
Roberts ler rått.
– Dere journalister kommer og får meg alltid til å le med disse absurde spørsmålene deres. Mitt håp er til noe nasjonalt, svarer hun.
Høyesteretts endelige avgjørelse er ventet i juni.
