Stor spenning om våpenstøtte når Xi møter Putin: − Noe vi vil holde øye med
Forholdet mellom Kina og Russland blir stadig tettere. USA frykter at Xi vil love våpenstøtte til Putin når de møtes neste uke. – Hørt det før, sier forsker.
Neste uke reiser Kinas president Xi Jinping til Moskva for å møte Russlands sterke mann Vladimir Putin.
De to statslederne kommer til å diskutere «et omfattende partnerskap og strategisk samarbeid», heter det i en uttalelse fra Kreml.
Kinas utenriksdepartement bekrefter at krigen i Ukraina vil være en sentral del av samtalene.
Flere vestlige land har uttrykt bekymring for at Xi Jinping kommer til å bruke anledningen til å annonsere våpenstøtte til Russland.
Samtidig insisterer Kina på en nøytral rolle i konflikten.
– Kinas standpunkt koker ned til én setning, som er å fremme fred og promotere samtaler, sier Wang Wenbin, talsperson for Kinas utenriksdepartement, ifølge CNN.
Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr ser møtet som et svar på noe Putin har ønsket seg lenge.
– Det er en bekreftelse på at Kina forholder seg til Russland som en stabil og langvarig partner, sier han til VG.
USA: Holder øye med Kina
Møtet neste uke vil være president Xi sitt første besøk i Russland siden det fullskala krigsutbruddet natt til 24. februar i fjor.
Mandag skal Xi spise en uformell lunsj med Putin, mens samtalene begynner tirsdag.
Onsdag skal de undertegne «en rekke bilaterale avtaler», ifølge Kreml-talsperson Dmitry Peskov.
Xi og Putin har snakket sammen på telefon og videomøter et titalls ganger siden de møttes fysisk under OL-lekene i fjor, hvor statslederne erklærte et «forhold uten grenser» mellom de to nasjonene.
Xi har derimot ikke snakket med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj én eneste gang siden den russiske invasjonen.
Amerikansk etterretning frykter at det nære vennskapet mellom Xi og Putin kan utvikle seg videre militært, blant annet med våpenstøtte.
– Det er noe vi vil holde øye med, sier Jake Sullivan, USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, ifølge CNN.
– Russland har åpenbart egeninteresse i å prøve å trekke andre land inn i denne konflikten, men vår posisjon er den samme uavhengig av om de møtes, tilføyer han.
Fredsmegler eller Putin-alliert?
Ifølge Wall Street Journal har Kina sendt navigasjonsutstyr, teknologi for blokkering av radiosignaler og deler til kampfly til statlige russiske våpenselskaper.
Om det kommer en annonsering av kinesisk våpenstøtte til Russland på mandag er Nupi-forsker Gåsemyr sterkt tvilende til.
– Vi har hørt de påstandene fra amerikansk hold flere ganger, også tidlig etter invitasjonen, sier han.
– Vi må ta amerikansk etterretning på alvor, men vi må også se de påstandene i lys av interessene til USA. De har all mulig interesse av å fortelle Europa hvilken trussel Kina representerer for å bygge felles forståelse for det USA mener Kina representerer.
Kina har forsøkt å innta rollen som nøytral fredsmegler i i krigen, blant annet med en fredsplan der de foreslo våpenhvile i Ukraina – uten at de spesifikt ba russiske styrker om å trekke seg ut av Ukraina.
Samtidig har Kina avstått fra å stemme over resolusjoner i FNs sikkerhetsråd som fordømmer Russlands krigføring i Ukraina.
– Dersom Kina skulle gå ut med en bekreftelse eller si noe om planer om å gi våpenstøtte til Russland i forbindelse med krigen i Ukraina, så vil det være en helt fundamental endring av linjen de har lagt seg på til nå, sier Gåsemyr.
Kinas interesser
Professor ved Forsvarets høgskole, Øystein Tunsjø, tror neste ukes møte vil ta for seg en rekke temaer – som teknologi, sanksjoner, Ukraina, energi, våpenhjelp, militært samarbeid mm. – slik som forrige gang Xi og Putin møttes.
Han tror ikke det vil komme en offentlig annonsering av kinesisk våpenhjelp, men utelukker ikke at det skjer i all hemmelighet.
– Jeg ser ikke at det er noe behov for Beijing å offentlig annonsere at de støtter Russland militært. Hvis de støtter eller skal støtte tror jeg de prøver å gjøre det slik at det ikke skapes for mye oppmerksomhet, skriver Tunsjø i en e-post til VG.
Slik han ser det har Kina interesse av at krigen i Ukraina drar ut, såfremt det ikke går så langt at Russland kollapser.
– Det er gunstig at USA, Nato og Europa bruker ressurser på krigen og at Russland blir mer avhengig av Kina, skriver Tunsjø.
Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr har annen oppfatning.
– Det er veldig mange ting som kompliseres av den krigen. Ikke minst er det helt i motsatt ende av Kinas interesse at Nato-land mobiliserer og gjør seg sterkere militært enn noen gang. Krigen og Kinas stadig tette bånd til Russland fører til en større felles skepsis mot Kina fra Nato-land. Det forstyrrer Kinas handlingsrom, sier han.
