FRA UKRAINA: Oleksandra Matvijtsjuk, styreleder for fredsprisvinner Senteret for sivile rettigheter i Ukraina, etter å ha landet på Oslo Lufthavn. Foto: Javad Parsa / NTB

Nobelprisen: − Legger en demper på det

Årets fredsprisutdeling blir spesiell: Mottakeren fra Belarus er fengslet og kan ikke delta, og den ukrainske vinneren har uttrykt at det er vanskelig å få prisen sammen med prisvinneren fra Russland.

Publisert:

– Jeg kan ikke huske noe lignende, sier Nobel-historiker Ivar Johan Libæk.

– Det legger jo en demper på det, selv om jeg som historiker synes det er interessant. Det kan bli vanskelig å få det til å se pent ut for Nobelkomiteen. De klarer det nok, fortsetter Libæk.

Historikeren, som har vært engasjert ved Nobels fredssenter og blant annet gitt ut boken Nobels fredspris (2012), viser til at den ukrainske fredsprisvinneren Oleksandra Matvitsjuk ikke vil gi fredsprisintervjuet samtidig som den russiske prisvinneren, Jan Ratsjinskij.

– Landet vårt er i krig med Russland, svarte den ukrainske vinneren på spørsmål om hvorfor hun ikke ville intervjues sammen med den russiske fredsprisvinneren.

Matvitsjuk snakker da om at hun har gitt beskjed om at det tradisjonelle fredsprisvinnerintervjuet må gjøres hver for seg.

Men under fredagens pressekonferanse, sitter de to like fullt ved siden av hverandre.

– Det er jo en demonstrasjon fra Ukraina. De må ordlegge seg forsiktig, slik at det skal bli en fredelig utdeling, sier Libæk.

VG spør Matvitsjuk under pressekonferansen om hvorfor hun ikke vil gi intervju sammen med sin russiske medvinner:

– Vi har jobbet sammen med Memorial, har stor respekt for våre russiske menneskerettskolleger. Vi samarbeider med dem om å løslate ukrainske krigsfanger sammen. I dag er vi sammen på denne scenen for å vise at menneskerettsforkjempere samarbeider.

– Men jeg vil gjerne gi adskilte intervjuer, for å bli hørt og gi synet til de ukrainske menneskerettsforkjemperne. Det er jeg sikker på at russiske kolleger også ønsker i sine egne intervjuer, utdyper hun.

Fredag signerer prisvinnerne Nobels gjesteprotokoll, som formelt viser at de aksepterer prisen. Lørdag deles fredsprisen ut i Oslo rådhus klokken 13.

Sikker på at Putin vil bli stilt for retten

Under pressekonferansen tok en ukrainsk journalist opp at prisen er omstridt i Ukraina, nettopp fordi den ble delt med representanter fra to land som er i konflikt med Ukraina.

NRK ba Matvitsjuk si noe om forholdet mellom landene til de tre prisvinnerne:

– Det er vanskelig, men jeg er sikker på at dersom Ukraina lykkes, så vil det styrke sjansen for demokrati i Russland og andre land i vår region, svarer Matvitsjuk.

Matvitsjuk sier at det russiske militære har utført krigsforbrytelser flere ganger og ikke blitt holdt ansvarlig.

– De tror de kan gjøre som de vil. Nå må vi bryte sirkelen. Vi må holde Putin og andre ansvarlige, ikke bare for Ukraina, men også for resten av verden. Jeg er sikker på at Putin før eller siden vil bli stilt for retten.

TIL NORGE: Fredsprisvinner Oleksandra Matvijtsjuk, styreleder for Senteret for sivile rettigheter i Ukraina, på Oslo Lufthavn. Foto: Javad Parsa / NTB

Matvitsjuk understreker at de mottar fredsprisen under en blodig krig.

– Russiske tropper angriper bevisst sivile mål og evakueringskorridorer, har leirer, foretar tvangsdeportering og myrder, voldtar, bortfører, tortur og gjennomfører andre forbrytelser mot sivile.

– Det er et stort ansvar. I tiår har ikke stemmene til menneskerettighetsforkjempere fra vår region blitt hørt. Ikke i rommene der politiske avgjørelser tas. Fredsprisen er en unik mulighet til å la stemmene bli hørt.

Fengslet prisvinner

Fra Belarus er det kona Natallia Pintsjuk som mottar Nobelprisen på vegne av mannen Ales Bjaljatski, som sitter fengslet i Belarus.

– Som dere vet kan ikke min mann være her fordi han er i fengsel. Dessverre er situasjonen i Belarus slik at den ikke lar folk kjempe for rettighetene sine og det er vanskelig å stå opp. Han har vært i fengsel i nesten 1,5 år. Vi har hatt ett møte og det var gjennom en glassvegg, sier Pintsjuk.

– Han tilbringer mesteparten av tiden sin bak murene, og mange gjør det. I Belarus er det en skjult krig. Folk undertrykkes og kan ikke snakke fritt. Folk lukkes inne og tortureres for å åpne munnen og de som har mulighet til å komme ut av fengsel igjen, er redde for å snakke. Vi må huske denne krigen hvor myndighetene går mot sitt eget folk, sier hun.

Ved ankomst til Norge bekreftet kona at Bjaljatski fortsatt sitter bak murene. Etterforskningen er over, og nå venter han på rettssaken og utfallet av den. Han er blant annet siktet for skattesvik.

KOMMER FOR MANNEN: Den fengslede belarusiske fredsprisvinneren Ales Bjaljatski fikk ikke lov til å gi kona Natallia Pintsjuk nobelforedraget han har skrevet. Lørdag mottar hun fredsprisen på ektemannens vegne

BAKGRUNN: Ektemannen er tvunget til taushet. Mottar Nobels fredspris.

Pintsjuk sier til nyhetsbyrået AP at ektemannen har skrevet foredraget hun skulle fremføre når hun tar imot fredsprisen på hans vegne, men at myndighetene nektet ham å overlevere det til henne.

– Det har ikke vært mulig for ham å gi meg foredraget, situasjonen med brev er vanskelig, og alt overvåkes nøye, sier Pintsjuk.

– Men vi kjenner uttalelsene hans og tankene hans, og foredraget vil gjenspeile dem, sier hun.

Russisk vinner: – Vanskelig

Russiske Ratsjinskij sa før pressekonferanse at situasjonen i Ukraina minner om forholdene i Russland under andre verdenskrig, og at han tenker på hva hans egne slektninger opplevde den gang: Mangel på strøm, varme, mat.

– Den viktigste beskjeden fra oss er at verden må reagere sterkere på brudd mot menneskerettigheter. Slike brudd er svært farlige, sier han.

Under pressekonferansen fredag utdyper han:

– Det er mer komplisert å fortsette arbeidet vårt i dag. Vi fortsetter med det som har blitt etablert før oss. Forbrytelsene kan ikke gå ustraffet forbi. Det er viktig for hele samfunnet å skjønne at det vil bli straffet, for det gjør at folket har tro på at man kan bekjempe urett. Det er også viktig for det internasjonale samfunnet å huske at uansett hvor høyt oppe du sitter, skal du holdes ansvarlig, sier han.

Uten at han viser til Putin-regimet direkte, så ber han om et internasjonalt straffetribunal.

FRA RUSSLAND: Fredsprisvinner Memorial, representert ved styreleder Jan Ratsjinski, etter å ha landet på Oslo Lufthavn. Foto: Javad Parsa / NTB

Apartheid og Palestina-konflikt

Nobel-historiker Libæk forklarer at Nobelkommitéen forsøker å skape forsoning mellom fiender med sine utdelinger.

To kjente eksempler var da sør-afrikanerne Nelson Mandela og F.W. de Klerk delte prisen i 1993: Svarte Mandela hadde sittet fengslet mens hvite de Klerk styrte apartheid-regimet som undertrykte landets svarte befolkning.

Men de to samarbeidet om å avvikle apartheid, og stod sammen på scenen i Oslo.

Året etter skapte Fredsprisen historie igjen: I 1994 fikk palestinske Yasser Arafat prisen sammen med israelerne Shimon Peres og Yitzhak Rabin. De hadde bokstavelig vært i krig med hverandre i flere tiår, før de fikk prisen sammen for forsøket på å skape fred i Midtøsten.

– Jeg kan ikke huske noe lignende som det som skjer nå. Formålet med den delte prisen også i år var nok å skape forsoning, sier Libæk.

HISTORIKER: Ivar Johan Libæk

Under: les mer om prisvinnerne i faktaboksene under:

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no