Den mørk­lagte million­byen

Kateryna tar en pause i trappen.

Andpusten setter hun handleposene ned på betonggulvet.

Hun, sønnen Fidah (6) og ektemannen Denys er snart halvveis opp trappen i boligblokken med 32 etasjer, en av Kyivs høyeste.

Dagen før sendte Russland 40 missiler mot infrastrukturen i hovedstaden.

Tre av dem klarte å komme seg gjennom luftforsvaret. Et nytt, massivt strømbrudd ble et faktum.

80 prosent av Kyiv fylke ble værende uten strøm, uttalte guvernøren.

For Kateryna og familien gjør det livet ekstra seigt. De bor nesten i toppen, i 30 etasje, i et bygg som nå ikke har en fungerende heis.

– Dette er en katastrofe, sier Kateryna Orlova (38).

Så fortsetter familien ferden videre.

Kyiv står overfor den verste vinteren siden andre verdenskrig, har byens ordfører Vitalij Klitsjko slått fast.

Russland jobber med å ødelegge Ukrainas kritiske infrastruktur, spesielt rundt hovedstaden Kyiv.

De siste ukene har russiske missiler og iranskproduserte droner truffet elektriske transformatorer, strømforsyning, vannstasjoner og byens varmeanlegg.

– Putin ønsker å terrorisere mennesker og gjøre at de fryser i mørket, har ordfører Klitsjko uttalt.

Byens tre millioner innbyggere forbereder seg nå på at situasjonen skal bli enda verre.

Ordføreren har bedt dem forberede seg på et «verst tenkelig scenario»: At det blir store strømbrudd mens temperaturen er lav. Det vil i så fall bety i at deler av befolkningen må evakueres, ifølge Klitsjko.

– Det er som å være fengslet i egen leilighet.

– Vi må planlegge alt når man ikke har mulighet til å bruke heis, sier Kateryna.

Etter tyve minutter har familien kommet seg opp til 30. etasje.

Fra portrommet ser de ut over en mørklagt millionby.

Opplyst av hodelykten låser de seg inn i gangen, og inn i en romslig leilighet i Kyivs forstad.

– I fredstid var det fantastisk utsikt her, og nydelig å være høyest oppe.

Det som en gang var en drømmeleilighet for familien, er nå blitt et mareritt.

De er uten strøm store deler av døgnet.

Vannet er også borte, som gjør at de ikke får brukt toalettet eller dusjet. Drikkevann må bæres opp. Mobilnettet er nede i timevis av gangen.

Seks år gamle Fidah setter seg ned på gulvet i leiligheten og leker med et batteridrevet tog.

Kateryna og ektemannen Denys jobber begge i IT-bransjen og er avhengige av internett og strøm for å kunne jobbe.

Denys har tatt det som en utfordring. Han har kjøpt inn solcellepanel, batteridrevne LED-lys og en batteripakke på størrelse med en brødrister.

– Vi frykter det blir verre, sier Denys.

Så, etter seksten timer uten, kommer strømmen på igjen.

– Strøm!, jubler Fidah.

Alle vet hva de må gjøre. For de vet ikke hvor lenge det varer.

– Vi starter vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, lager mat, vasker håret og lader opp batteripakkene igjen, forteller Kateryna.

Deretter begynner familien å lage middag, opplyst av et batteridrevet LED-lys.

De dårlige resultatene på slagmarken er grunnen til at Russland nå angriper sivil infrastruktur, tror forsker Karen-Anna Eggen.

– Krigen mot Ukraina har gått svært dårlig, men i stedet for å trekke seg ut, tyr russiske myndigheter til andre virkemidler. Russland ønsker å ta ut mest mulig infrastruktur før vinteren for å gjøre livene uutholdelig for ukrainere, sier hun til VG.

I løpet av høsten er Russland blitt drevet fra skanse til skanse.

Først måtte de trekke seg ut fra store områder rundt Kharkiv fylke i øst, i det som var en sjokkoffensiv fra ukrainsk hold. Så ble de drevet ut fra Kherson fylke, og måtte gjøre retrett til andre siden av Dnepr-elven i Sør-Ukraina.

– Russland forsøker å øke presset på Ukraina både i form av massebombing og via aktører utenfra som ønsker fredsforhandlinger. Førstnevnte må fordømmes og sistnevnte må avvises. Diplomati og samtaler er viktig, men alt til sin tid. Russland ønsker forhandlinger for å skaffe seg en pause i påvente av ny offensiv til våren.

Eggen mener et av målene til Russland er å drive mennesker på flukt.

– Russland søker også å skape flyktningbølger og destabilisere myndighetene så mye at det fører til kollaps.

Nesten åtte millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden krigen brøt ut, viser tall fra FN.

Flere millioner av landets 40 millioner innbyggere er internt fordrevne.

Og for mange er det blitt en daglig kamp for overlevelse.

Men for mange er det også viktig å vise at de klarer seg, at de tilpasser seg. At de ikke lar seg knekke av angrepene. Det er også en måte å vinne krigen på, mener mange ukrainere.

I sentrum av Kyiv går en liten generator for fullt utenfor en skjønnhetssalong. Den er nok til å lyse opp noen LED-pærer og en maskin for å file negler, men lokalet er fremdeles dunkelt.

Frisøren Maxim holder en mobiltelefon og dusjhodet i høyre hånd, og skyller håret til 23 år gamle Liliana.

– Ukrainske jenter elsker vakkert år, og vakre negler. Dette er en måte å glemme at det er krig, forteller hun.

Litt lenger ned i sentrum, like ved paradegaten, er det bekmørkt. Biler åler seg gjennom lyskryss uten lys.

Men inne på den nasjonale filharmonien er det hjerterom.

Bygningen fra slutten av 1800-tallet har overlevd første og andre verdenskrig, kuppforsøk og politisk uro. Det er bare noen uker siden et russisk missil traff noen titalls meter unna. Nå er det mørkt inne i salen.

But the show must go on.

Opplyst av små batteridrevne lamper og stearinlys holder musikerne julekonserter for Kyivs innbyggere.

– Det er alltid vanskelig. Men vi har en klassisk konsert, så vi fortsetter som før hvis strømmen går, sier Larisa Samofalova, orkesterets organisator.

Det har også en fordel, forteller hun.

– Det blir mer romantisk.

Innbyggerne jobber med å tilpasse seg.

Mange butikker har kjøpt inn generatorer som står og durer ute på gatene. Andre har kjøpt inn store batteripakker eller solcellepanel.

Myndighetene har etablert 528 såkalte uovervinnelighetspunkter i Kyiv. Her kan innbyggere komme for å finne varmen, drikke te, lade opp telefonene og få annen hjelp.

Mange innbyggere har begynt å legge igjen esker med mat, lommelykter og batteripakker i heiser i tilfelle strømmen går og noen blir sittende fast.

Restauranter tilbyr ulike menyer alt ettersom de har strøm eller ei.

På sentralbanestasjonen kan innbyggerne tråkke på en ergometersykkel som genererer strøm til juletrelysene – litt på tull, litt på alvor.

Også innkjøp til jul skal fortsette som før.

Inne i en dagligvarebutikk beveger lommelykter seg mellom reolene med pasta, hermetikk og frukt.

De butikkansatte fyller på nye varer. Men betalingen er kun kontant siden mobil- og strømnettet er nede.

Natalia (34) er blant skikkelsene som går gjennom den mørklagte butikken.

– Vi bruker telefonene, så vi tilpasser oss. Det er blitt en rutine, sier hun.

Datteren hennes leter etter nye hodetelefoner i mørket.

– Vår seier er viktigst, forteller Natalia.

De kontinuerlige strømbruddene gjør livet vanskelig for familien, men de gjør det de kan for å finne løsninger, forteller hun.

Ektemannen har bygd et system på balkongen med bilbatteri og en strømadapter. Slik får de ladet telefoner og får litt lys i leiligheten hvis stikkontakten tar kvelden.

– Men vi er litt nervøse for at det skal bli verre, sier hun.

Angrepene har i all hovedsak rettet seg mot elektriske transformatorer. De er kostbare og kan fort veie 200 tonn, og er på størrelse med en buss. De er derfor vanskelig å erstatte.

– Mer enn 50 prosent av ukrainske energianlegg er skadet, forteller Antonina Antosha, talsperson i DTEK, det største ukrainske strømselskapet, til VG.

Hun sier at de trenger mer utstyr hvis de skal klare seg.

– Vi gjør alt vi kan for å gjenopprette strømforsyningen, men når ødeleggelsen er av en slik skala, så mangler vi utstyr.

Hun etterlyser mer hjelp fra det internasjonale samfunn, og at det sendes utstyr som transformatorer, kabler, kondensatorer.

– Russiske angrep på ukrainas energiinfrastruktur er virkelig en terrorhandling, sier hun.

Ukrainske myndigheter peker på at det trolig sitter energieksperter i Russland og hjelper militæret med å peke ut mål som vil gi mest mulig skade på kraftnettet.

Strømbruddene i Ukraina blir samtidig hyllet på andre siden av grensen.

Etter hvert angrep som mørklegger Ukraina, kaster patriotiske russere seg over tastaturet og kommenterer.

I den russiske avisen The Moscow Times har de laget en hånlig fotoserie som viser hvor hvordan Moskva er pyntet med enorme mengder julelys, mens det er bekmørkt i Ukraina.

– Vi må gjøre alt for å holde ut denne vinteren, uansett hvor hardt det er, uttalte president Volodymyr Zelenskyj i en videotale nylig.

Opplyst av hodelykter står 43 år gamle Natalia Malutinika og datteren Marina (10) ved en vannstasjon i Kyiv. Bak dem står andre naboer i kø.

Det er fem minus, stjerneklart og en sur vind som trenger seg inn til margen.

Før krigen hadde Natalia en godt betalt jobb som salgsleder for et utenlandsk firma. Da krigen kom, mistet hun jobben. Nå må familien bekymre seg over om de har råd til mat og medisiner, og om de finner vann.

– Våre menn – mine brødre og naboer – er i krigen. De sier til oss at det kommer til å bli vanskeligere fremover. Men dette er bare noe vi må håndtere.

Natalia og Marina fyller hver sin seksliters dunk med vann, og tusler hjem.

Samtidig forsøker andre av Kyivs innbyggere å komme seg gjennom dagen.

Noen drikker tequila med kompisene i en bar opplyst av stearinlys. Andre trener i stummende mørke.

Norske myndigheter er blant dem som nå hjelper til for å reparere den ødelagte infrastrukturen. De har gitt én milliard kroner til dette.

Det kommer i tillegg til annen sivil og militær støtte.

Ukraina har også de siste ukene fått stadig mer luftvern som har bidratt til at de klarer å skyte ned flere av de russiske missilene. Men noen av de russiske missilene slipper gjennom, og har allerede gjort stor skade.

Og mens ukrainske myndigheter venter på mer militær støtte, fortsetter angrepene.

Verdensbanken tror det kan koste 500–600 milliarder dollar å gjenoppbygge landet.

President Zelenskyj har uttalt at dette er en oppgave for hele den demokratiske verden.

– Gjenoppbygging av Ukraina er det største bidraget til å støtte global fred.

Tips oss gjerne:

Har du tips til andre reportasjer og historier vi burde fortelle fra Ukraina, ta gjerne kontakt.

E-post: kyrre.lien@vg.no / kyrre.lien@protonmail.com
Instagram: @kyrrelien
Twitter: @kyrre
Signal/Telegram: Ta kontakt for nummer

Rita Burkovska bidro i felt til denne reportasjen.