PÅ HVER SIN SIDE: Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AP/REUTERS

Erdogan og Putin dras inn i Armenia-konflikt

Konflikten i den lille enklaven Nagorno-Karabakh kan utvikle seg til en regional krig, der Russland støtter den ene siden og NATO-landet Tyrkia den andre.

  • Nilas Johnsen
  • Abdirahman Hassan

De armenske separatistene, som har kontrollert enklaven siden 1994 og ønsker å innlemme regionen i Armenia, erklærte søndag full militær mobilisering og har bedt befolkningen gjøre seg klar til krig. Myndighetene i Aserbajdsjan har erklært unntaks- og krigstilstand over hele landet.

16 av separatistenes soldater skal være drept og over hundre skadet. Kampene står mellom Aserbajdsjan på den ene siden og armenske separatister med støtte fra Armenia på den andre.

Men begge parter har mektige land i ryggen: Armenia er historisk blitt støttet av Russland, mens Aserbajdsjan er én av de næreste allierte til Tyrkia.

FEM KJAPPE PUNKTER OM KONFLIKTEN: Kampen om Nagorno-Karabakh

Trusler fra begge sider

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan er sitert i den regimestyrte avisen Daily Sabah på at «Armenia er den største trusselen mot regionen», og sier at Tyrkia vil stå last og brast med sine brødre i Aserbajdsjan.

I avisen Russia Today, et rent propagandaverktøy for Vladimir Putins regime, får konflikten stor dekning med krigstyper i versaler: «TA TIL VÅPNENE», står det. Den russiske presidenten Vladimir Putin har allerede innledet samtaler med den armenske statsministeren Nikol Pasjinian om hvordan Russland kan støtte dem.

SKADET: Dette skal ifølge armenske myndigheter være en sivilist som er blitt skadet i kamphandlingene. Foto: ARMENIAN FOREIGN MINISTRY / X80001

Den mektige presidenten i Aserbajdsjan, Ilham Alijev, har i årevis truet med å «komme på te» i nabolandet; en dårlig skjult trussel om å invadere for å ta enklaven tilbake.

På armensk side har også den nylig valgte statsministeren lovet å styrke militæret, og spilt på faren for en invasjon fra erkefienden for å styrke seg politisk.

NATO advarer mot den farlige opptrappingen og oppfordrer til våpenstillstand; en oppfordring EU også har gått ut med.

Flyktet fra forrige krig

Gunel Movlud er aserbajdsjansk journalist og forfatter, bosatt i Norge. Hun er på flukt fra regimet i Aserbajdsjan, og har ingenting til overs for makthaverne i hovedstaden Baku.

– Det som er veldig farlig er at regjeringen i Aserbajdsjan i lang tid har truet med krig. Det har også regjeringen i Armenia brukt som trusselbilde. Ettersom disse landene har Tyrkia og Russland på hver sin side, så kan det bli en veldig farlig krig, sier hun.

Forfatteren er nært knyttet til det som skjer i den omstridte enklaven: Som 11-åring var hun blant de nær 750.000 etniske aserbajdsjanere som ble drevet på flukt fra krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan på begynnelsen av 1990-tallet.

FRA ENKLAVEN: Gunel Movlud er aserbajdsjansk journalist og forfatter, bosatt i Norge. Foto: Privat

Hun har nylig gitt ut en bok om det hun opplevde etter flukten, da armenske militser gikk til angrep for å ta den omstridte enklaven.

– Før Sovjetunionens fall var det et ganske vennskapelig forhold mellom folkegruppene, men da krigen kom forandret alt seg. Nå har det gått flere tiår der konflikt både mellom landene og folkegruppene har økt og økt. I bakgrunn driver stormaktene med et farlig spil, sier hun.

ARMENER: Martin Davitian er styremedlem i Armensk kulturforening i Norge. Foto: Privat

Martin Davitian er styremedlem i Armensk kulturforening i Norge, og var nylig i Armenia. Han sier til VG at han ikke kunne merke at det var frykt for krig under reisen.

– Vi har i årevis hørt at Aserbajdsjan vil angripe, og i den siste tiden rustet militæret opp. Men vi trodde ikke dette ville skje nå. Jeg knytter det til at presidenten i Aserbajdsjan ønsker å markere seg overfor sin egen befolkning, sier Davitian.

– Det er veldig alvorlig. De har Tyrkia og Erdogan i ryggen, men jeg tror støtten vi får av Russland kan dempe faren for en storkrig, fortsetter han.

Separatistene kontrollerer den hovedsakelig armenskbefolkede enklaven, men den er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, forklarer Berit Lindeman, som er avdelingsleder for Øst-Europa og Sentral-Asia i Den norske Helsingforskomité til VG.

– Det internasjonale samfunnet har aldri anerkjent Armenias krav på Nagorno-Karabakh, og ifølge internasjonal lov så er det Aserbajdsjan som egentlig skal kontrollere området, sier hun.

Lindeman har bodd og jobbet i Aserbajdsjan og er ekspert på menneskerettighetssituasjonen i landet.

Våpen fra Russland

Nagorno-Karabakh var fra 1988 til 1994 rammet av en krig med etniske armenere støttet av Armenia på den ene siden, og aserbajdsjanske styrker med støtte fra tsjetsjenske og afghanske krigere på den andre.

Lindeman forteller at området lenge har vært omstridt og at det har vært steile fronter mellom de to landene siden krigen tok slutt.

– Det er en ekstremt fastlåst situasjon og det har vært helt umulig å komme fram til en forhandlet løsning. Sjansen for en fullskala krig er stor og begge parter har rustet opp, sier Lindeman.

Russland har solgt mye våpen til Armenia, men ingen av stormaktene ønsker en voldsom opptrapping, mener eksperten.

– Tyrkia og Russland støtter hver sin side i konflikten, men de har nok god dialog seg imellom og felles interesse i å stanse dette, sier hun.

Erdogan og Putin: Fra fiender til venner

ASERBAJDSJAN-KJENNER: Berit Lindeman er avdelingsleder for Øst-Europa og Sentral-Asia i Helsingforskomiteen og betegner situasjonen i Nagorno-Karabakh som «fastlåst». Foto: Den norske Helsingforskomité

Vond historie

Det historiske bakteppet er komplisert, og involverer begge stormakter: Under de siste årene med Det osmanske imperiet forsøkte armenske separatister å løsrive seg, og hele folkegruppen ble utsatt for en brutal deportasjon mellom 1915–1920. Det førte til at mellom en halv og halvannen million armenere døde.

Den dag i dag benekter Tyrkia at et folkemord ble begått, noe 29 andre land har anerkjent at skjedde.

Også russisk innblanding kan forklare dagens situasjon: Under Sovjetunionen var både Armenia og Aserbajdsjan styrt fra Moskva, men til tross for at enklaven Nagorno-Karabakh hadde et flertall av etnisk armenere, ble regionen underlagt Aserbajdsjan.

BAKGRUNN: Tyrkias siste kristne: – Vi frykter forfølgelse

PS: Det er gjort mange forsøk på å forhandle fram en fredsavtale etter at våpenhvilen trådte i kraft i 1994. Den såkalte Minsk-gruppen bestående av Frankrike, Russland og USA, har bistått som meglere, men uten at partene har nærmet seg hverandre. Siste forsøk ble gjort i 2010, skriver NTB.

Mer om

  1. Armenia
  2. Aserbajdsjan
  3. Tyrkia
  4. Russland

Flere artikler

  1. 16 drept og over hundre skadet etter harde kamper i Aserbajdsjan

  2. Slik er Tyrkias rolle i Armenia-konflikten

  3. Hvorfor er det krig i Nagorno-Karabakh – og finnes det en løsning?

  4. Nye kamper i natt: Frykter storkrig i Kaukasus

  5. Kampene tar seg opp i Nagorno-Karabakh: – Putin har interesser på begge sider

Fra andre aviser

  1. Sivile drept, hus bombet, helikoptre skutt ned. Nå får alle over 18 år beskjed om å gjøre seg klare til krig.

    Aftenposten
  2. Russland selger våpen til begge sider i konflikten. Nå kan striden blusse opp til å bli en storkrig.

    Aftenposten
  3. Intenst diplomati for å få slutt på kampene om Nagorno-Karabakh

    Bergens Tidende
  4. Armenia avviser fredssamtaler mens kampene raser

    Bergens Tidende
  5. Våpenhvilen er brutt i Nagorno-Karabakh

    Aftenposten
  6. Russland: Fremmedkrigere strømmer til Nagorno-Karabakh

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no