RYKKER FRAM: Kurdiske peshmerga-styrker vifter med det kurdiske flagget og tar selfie-bilder i det de ruller inn i den irkaske byen Bashir etter å ha fordrevet IS derfra i mai.
Foto: AFP
RYKKER FRAM: Kurdiske peshmerga-styrker vifter med det kurdiske flagget og tar selfie-bilder i det de ruller inn i den irkaske byen Bashir etter å ha fordrevet IS derfra i mai. Foto: AFP

Slik kjemper kurdiske styrker mot IS, mot Tyrkia og for en egen stat

Sterkeste gruppe i Irak • Egne områder i Syria • Terrorkrig i Tyrkia

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Kurdiske styrker vinner fram på slagmarken mot IS i både Irak og Syria. Men drømmen om en samlet, kurdisk stat er fortsatt langt unna oppnåelse.

  • Nilas Johnsen
Publisert:

Forrige helg ble IS fordrevet fullstendig fra Fallujah, og dermed rettes blikket mot kampen om Mosul. Statsminister Haider al-Abadi lover at det irakiske flagget igjen i skal heises i byen i løpet av kort tid, og fredag kunne USA kunngjøre at de hadde drept to av IS-toppene i Mosul i et bombeangrep.

Men for å kunne vinne tilbake Mosul er den irakiske hæren og den USA-ledede koalisjonen helt avhengige av bistand fra de kurdiske peshmerga-troppene. Samtidig skaper kurdernes frammarsj samtidig bekymring både i Irak, Syria og Tyrkia - og også i Iran frykter regimet de kurdiske styrkene.

Men kurderne er mer splittet enn man ofte får inntrykk av. Et eksempel er nyheten om at grensebroen mellom Rojava og KRG ble gjenåpnet for noen uker siden.

Broåpningen ble feiret som en seier for kurderne, men i realiteten er de to områdene svært ulike:

• Rojava er betegnelsen på syrisk Kurdistan, et område med et skjørt, midlertidig og ikke anerkjent selvstyre.

• KRG står for Kurdistan Regional Government – irakisk Kurdistan, som har styrt seg selv siden 1991, og som har fått sitt selvstyre bekreftet i den irakiske grunnloven.

Les også: Desperat flukt etter IS-okkupasjon

Splittet siden 1514

De to selvstyrte kurdiske regionene, og deres peshmergastyrker, spiller nøkkelroller som allierte av den USA-ledede koalisjonen mot IS. Peshmerga, som betyr de som står foran døden, har fremstått langt mer slagkraftige enn den irakiske hæren, og har lyktes bedre enn de splittede, syriske opprørsgruppene.

Men kurdernes fremgang på bakken, og lenge uttalte mål om en samlet stat for sin totale befolkning på nær 30 millioner, skjuler det faktum at de kurdiske bevegelsene er splittet og står overfor to regionale stormakter.

Kurdistan ble delt mellom det Osmanske riket og Iran så langt tilbake som i 1514, og selv om deres bevegelser har kjempet for selvstendighet gjennom hele det 20. århundre, er de fortsatt langt unna.

Slik er kurdernes situasjon, region for region, kommentert av historiker og Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør:

Står sterkest i Irak

De kurdiske styrkene står nå 44 kilometer fra å gjenerobre IS-bastionen Mosul. Lykkes de, vil de få betydelig påvirkning på en by som ligger utenfor det opprinnelige selvstyreområdet.

På samme måte erobret de den viktige oljebyen Kirkuk fra IS, etter at den irakiske hæren forlot sine stillinger der. Kirkuks tilknytning til Kurdistan har de siste ukene skapt konflikter med byens turkmenske innbyggere.

Det kurdiske opprøret ble først brutalt slått ned av Saddam Hussein i 1987-88, men etter flyforbudet i etterkant av den første Gulfkrigen i 1991, fikk irakisk Kurdistan de-facto selvstyre.

Etter Husseins fall har regionen i stor grad klart å holde seg unna kaoset og borgerkrigen som har preget Irak. Men den interne maktkampen mellom styrende KDP og opposisjonspartiet PUK, har til tider vært knallhard.

– Irakisk Kurdistan er nå relativt sett sterkere enn noensinne. Det skyldes stabilitet og selvstyre gjennom 25 år, men også at de andre fraksjonene i Irak er svekket, sier Vikør.

– Her er styrende KDP i en balansegang mellom ønsket om selvstyre og ønsket om et godt forhold til stormakten Tyrkia, noe de har klart å skaffe seg. Full løsrivelse fra resten av Irak står ikke på agendaen nå.

Bakgrunn: VGs Midtøsten-oversikt

Styrer i skyggen i Syria

I Syria er det partiet PYD og deres væpnede gren YPG som dominerer de kurdiske områdene. I mangel av andre allierte har USA samarbeidet tett med YPG, som har tatt store områder langs grensen mot Tyrkia, og som kan bli en spydspiss i kampen om IS-hovedstaden Raqqa.

– De har et de-facto selvstyre i Rojava, men det er fordi de ligger i skyggen av krigen. Uavhengig av hvem som går seirende ut i Syria, vil det trolig bety slutten for selvstyret i de kurdiske områdene der, sier Vikør.

PYD er nært knyttet til det forbudte kurdiske arbeiderpartiet i Tyrkia, PKK, og de kurdiske områdene i Syria har en mye lengre grense mot Tyrkia enn mot Irak. Selv om Tyrkia grunnet alliansen med USA har holdt tilbake fra å angripe kurderne i Syria direkte, er faren overhengende.

Terror og krig i Tyrkia

Det er «tyrkisk Kurdistan» som ville vært hjertet i en samlet kurdisk stat, og her er kurderne både sterkest i antall og svakest på bakken på samme tid.

PKK sitt opprør mot det de oppfattet som en systematisk undertrykking av kurdere begynte i 1984, og har kostet minst 40.000 liv så langt, de fleste av dem kurdiske. PKK-leder Abdullah Öcalan har sittet fengslet siden 1998.

Etter tegn til bedring i forholdet, med våpenhvile og samtaler om økte rettigheter, kollapset det fullstendig i juni i fjor, kort etter at det kurdiskvennlige partiet HDP for første gang kom over sperregrensen til det tyrkiske parlamentet.

Siden har terrorstemplede PKK og den tyrkiske hæren kjempet en regelrett krig sørøst i Tyrkia, mens den kurdiske utbrytergruppen TAK har påtatt seg ansvaret for en rekke terrorangrep i hovedstaden Ankara og Istanbul, senest denne uken.

– En endelig militær seier mot den tyrkiske hæren og påfølgende selvstyre fremstår som umulig. PKK må håpe på å skape nok utrygghet til at Tyrkia går trøtt og gir økt anerkjennelse. Men, det finnes mange som peker på at den tyrkiske regjeringen er tjent med denne konflikten, sier Vikør.

Liten innflytelse i Iran

Den fjerde store kurdiske regionen ligger i Iran, men her har det kurdiske opprøret i stor grad ligget brakk siden den islamske revolusjonen i 1980.

– Den kurdiske opposisjonen i Irak står nærmere det sør-kurdiske PUK enn styrende KDP i Irak. Samtidig ser de seg selv også som en del av den øvrige opposisjonen i Iran, og ser både mot Iran og mot kurdiske bevegelsene i de andre landene, sier Vikør.

De siste ukene har også Iran blitt bekymret for kurdernes framgang, og det har vært tilfeller av angrep på de kurdiske områdene i Iran. Regjeringen i irakisk Kurdistan (KRG) ber innstendig både Tyrkia og Iran om ikke å angripe de kurdiske områdene, men understreker samtidig at opprørsgrupper ikke burde bruke kurdisk jord til å angripe de to stormaktene.

Slik bedømmer Vikør muligheten for en samlet kurdisk stat på tvers av de fire landene:

– Det fremstår nok i realiteten som en utopisk drøm for kurdiske ledere. Mest mulig aksept for kurdisk språk og kultur, og å kunne samarbeide seg imellom i sine ulike nasjonalstater, er det viktigste.

Vil du lese mer? Her er noen anbefalte eksterne lenker:

Council on Foreign Relations: The Time of The Kurds

BBC: Who are the Kurds?

The Telegraph: A user's guide to Kurdish politics

Her kan du lese mer om