SVAK HÆR: En irakisk soldat fra de nasjonale sikkerhetsstyrkene på patruljering mot IS rundt femti kilometer sør for Bagdad denne uken. Foto:Haidar Hamdani,Afp

Derfor rakner kampen mot IS

Hatet mot sjiamilitsen ** Frykten for Iran ** Myten om «kalifatet»

Når IS drives på flukt ett sted, erobrer de raskt nye byer. Her er årsakene til at man ikke lykkes i kampen mot terrorkrigerne.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Den siste uken er blitt preget av at Den islamske staten (IS) har vunnet fram på slagmarken ved å ta den viktige irakiske byen Ramadi og den syriske oldtidsbyen Palmyra. Samtidig har FN kunnet dokumentere de grusomme handlingene kvinner er blitt utsatt for, i områder der IS har mistet kontrollen.

Det såkalte kalifatet terrorgruppen styrer over er som et flytende lappeteppe: Når ett område faller fra ved at de irakiske styrkene slår tilbake, eller ved syriske bombetokter, vinner de på nytt kontrollen andre steder.

Bakgrunn:Dette er IS' seire og nederlag

– At den USA-støttede aksjonen ikke klarer å stanse nye invasjoner ved bombetokter, i et slikt område, er et legitimt spørsmål. Det er åpenbart mer vanskelig enn man skulle tro, påpeker John Kristen Skogan, ved NUPI.

Komplisert konflikt

Og det spørsmålet har forsker Truls H. Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høyskole forsøkt å besvare for VG:

** Hatet mot sjiamilitsene:

IS er primært blitt slått tilbake i områder som ikke er dominert av sunniarabere. Unntaket er Tikrit – og der gikk sjiamuslimske militser fram på en måte som kan ha bidratt til at fler sunniarabere heller slutter opp om IS enn om det sjiadominerte regimet.

– Man har lyktes mot IS i områdene i Øst-Irak og i kurdiskdominerte Kobane. Sjiamilitsene den irakiske hæren har støtte fra har ikke tiltro lokalt i områdene IS kontrollerer, påpeker Tønnessen.

– Lokale sunnigrupper vil heller støtte IS enn å kjempe mot dem. Det er både fordi de frykter IS, og fordi de ikke har tillit til og ikke ønsker å bli kontrollert fra regimene i Bagdad og Damaskus, supplerer Gundersen.

HARDE KAMPER: Her kjemper lokale sunnistyrker mot IS sammen med den irakiske hæren nær Baiji oljeraffineri. Men det er hører til unntakene at lokale sunnimilitser støtter regjeringshæren. Foto:Ahmad Al-rubaye,Afp

** Flytter styrker raskt

Den største styrken til IS rent militært har vært at de bruker små, mobile styrker som raskt kan flyttes fra by til by langs hovedveiene. Det er vrient å ta dem ut med bombeangrep av hensyn til faren for sivile tap.

– De forflytter seg raskt, og i for eksempel Ramadi gikk de inn i byen når det var dårlig vær og dårlig sikt. Ved å spre kampene på stadig nye fronter gjør det de vanskeligere for sine motstandere, forklarer Tønnessen.

– Stridsfeltet er flytende, og det passer de lette og mobile IS-enhetene, sier Gundersen.

Les også:Norske soldater på plass i Irak

** Myten om «kalifatet»

En av årsakene til at IS bruker mye ressurser på å erobre nye områder omtrent umiddelbart etter å ha blitt fordrevet et annet sted, er ønsket om å styrke bildet av at de styrer over et islamsk kalifat.

– IS må vise at de kontrollerer et stort område. At de fremstår som en stat og at de er den sterke part er viktig for å få støtte både i regionen og i andre deler av verden, sier Tønnessen.

KVINNER RAMMES: En kurdisk flyktningkvinne i Syria. Kvinner, særlig fra minoriteter, er blitt utsatt for grusomme mishandlinger av IS-soldater. Foto:Bulent Kilic,Afp

** Kan søke tilflukt i Syria

IS kontrollerer grenseområdet mellom Syria og Irak, noe som gir dem en stor strategisk fordel: Er de under strekt press i Irak kan de trekke seg inn i Syria, der irakiske styrker ikke kan følge dem.

– Det er en stilltiende aksept fra Assad-regimet i Syria for amerikanskledede bombeangrep inne på syrisk område, men det er ikke mulig for irakiske sikkerhetsstyrker å gå inn langs bakken. Unntaket har vært små amerikanske spesialoperasjoner, forklarer Gundersen.

– USA har ingen tydelig strategi med hensyn til Syria. Det er heller ingen FN-resolusjoner som hjemler intervensjon i landet, utdyper han.

UNDER IS-KONTROLL: Store deler av Irak og Syria består av ubebodd ørken, derfor er de IS-kontrollerte områdene større enn de kan se ut som ved første øyekast. Grafikk: Tom Byermoen Foto: ,

** Svak motstand

Den irakiske hærens kampmoral ble trukket sterkt i tvil av USA under kampene om Ramadi, og det har vært et gjentagende problem. Assad-styrkene i Syria kjemper langs flere fronter, og mot flere opprørsgrupper, og gir også svak motstand.

– Den irakiske hæren er blitt mye, mye svakere. Visse sunnimuslimske divisjoner er mer tro mot sine lokale klaner enn mot regimet i Bagdad, sier Gundersen.

– Den største svakheten til den irakiske hæren er at bakkestyrkene ikke er sterke nok til å ta opp kampen lokalt. Kontroll i luften er ikke nok, utdyper Tønnessen.

** Frykten for Iran

Et problematisk bakteppe er også at USA, som leder den vestlige støtten, er skeptiske til de sjiamuslimske militsene som regjeringshæren er avhengige av.

– De sjiamuslimske militsene i Irak støttes fra Iran, og det gjør USA tilbakeholdne. I Syria er Assad-regimet avhengig av støtten fra Hizbollah og Iran, selv om den nå er noe redusert grunnet situasjonen i Irak, forklarer Gundersen.

Les også:Her er IS-lederne USA jakter på

SKAL VÆRE SKADET: IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi. Foto:-,Afp

Svekkes internt?

Men ikke alt ser like mørkt ut i kampen mot IS, påpeker Tønnessen:

– Det kan være tegn på at IS svekkes internt, noen ledere er blitt drept eller skadet, inntektene har skrumpet, og uenigheten mellom fremmedkrigerne og de lokale sunnimilitsene kommer tydeligere fram.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder