Milliardindustrien: Slik jobber nettverkene som smugler asylsøkere til Europa

Se bildet: Her tjener menneskesmuglerne 12 mill.

OSLO/EGEERHAVET (VG) Radarbildet litt lenger nede i saken viser hvordan menneskesmuglerne soper inn penger på å sette andre menneskers liv i fare.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Bildet er tatt på broen på «Peter Henry von Koss» på oppdrag utenfor Lesbos i fjor høst. Hver eneste av de 24 prikkene en kan se på radarskjermen på den norske redningsskøyten er en båt på vei fra Tyrkia til Hellas.

I hver båt sitter det minst 50 mennesker med minst to ting til felles:

De har en drøm om et nytt liv i Europa.

De har lagt livet sitt i hendene på menneskesmuglere og betalt 10.000 kroner for å komme ett skritt nærmere drømmen.

– Det er ganske enkel matte. Dette er en gigantisk industri, sa daværende styrkesjef Sverre Sørberg til VG i fjor.

Artikkelen fortsetter under bildet

MILLIONBILDET: Med et gjennomsnitt på 50 migranter som har betalt 10-15.000 kroner per person for båtturen fra Tyrkia til Hellas, betyr radarbildet fra redningsskøyta "Peter Henry von Koss" at opp mot 15 millioner kroner skiftet hender før disse båtene la ut med kurs for Lesbos. Selv utgifter til hjelpere, bestikkelser og båter, sitter smuglerne igjen med 12 millioner kroner. Foto: Privat ,

Nå har EUs grensevaktbyrå Frontex og politisamarbeidet Europol for første gang regnet på hvor gigantisk industrien, som i fjor hjalp nesten én million flyktninger og migranter til Europa, faktisk er.

90 prosent av dem som tok seg ulovlig til Europa, trenger hjelp fra menneskesmuglere. Dermed sopte bakmennene inn et sted mellom 40 og 60 milliarder kroner i 2015.

– Det er en stadig voksende bransje som består av kyniske mennesker som utnytter desperasjon og folk som flykter fra krig og fattigdom, sier pressetalskvinne Ewa Moncure i Frontex til VG.

De stadig større og bedre organiserte nettverkene er også en av årsakene til den voldsomme tilstrømningen som skjedde i siste halvdel av 2015. Det kommer blant annet frem i det hemmeligstempede UD-notatet VG omtalte i går.

«..sofistikerte smuglernettverk og -ruter, «reisebyråer», leverandører av farkoster, falske dokumenter, sosiale medier med reiseråd mm», er noen av årsakene til den økte tilstrømningen som nevnes i notatet – som du kan lese i sin helhet ved å klikke her.

VG kan i dag fortelle hvordan smuglernettverkene opererer for å frakte hundretusener på den mest brukte veien for flyktninger og migranter som vil til Europa: Gjennom Tyrkia og det østre Middelhavet til Hellas – og så videre nordover.

TYRKIA OG DET ØSTLIGE MIDDELHAVET

MILLIARDBÅTENE: Dette er båtene - og menneskene - bak prikkene på radarbildet. I 2015 kom nesten 900.000 til Hellas i overfylte gummibåter. Alle sammen etter å ha betalt tusener av kroner til menneskesmuglere. Foto: Espen Rasmussen , VG

Flere velorganiserte, kriminelle nettverk opererer langs ruten gjennom Tyrkia, som for de aller fleste avsluttes med en dramatisk båttur over til greske øyer som Lesbos, Chios og Kos.

– Lederne av smuglernettverkene opererer vanligvis i det skjulte, og har bare kontakt med en lite utvalg kjernemedlemmer i nettverket. Lokale- og regionale ledere bestemmer prisene og bestiller transport, mens andre igjen koordinerer resten av virksomheten, skriver Europol i en fersk rapport om menneskesmugling.

Disse samarbeidspartnerne leder mindre celler, som opererer på lokalt nivå der de sørger for reisen innenfor sitt område, før de blir levert videre neste samarbeidspartner langs ruten, skriver Europol.

Hvert av smuglernettverkene kontrollerer sin spesifikke kyststrekning vest i Tyrkia, der de overfylte båtene settes ut fra – områder der de får operere relativt fritt på grunn av bestikkelser av lokalt politi og myndigheter.

Nettverkene kontrollerer også den stadig voksende industrien som importerer påhengsmotorer og gummibåter (ifølge VGs kilder hovedsakelig fra Kina og Ukraina) og ikke minst billige og livsfarlige redningsvest-kopier solgt til overpris.

Får dårlig vær-rabatt

Prisen for å krysse Egeerhavet varierer, men VG får bekreftet at gjennomsnittsprisen lå på rundt 1200 dollar i fjor.

Er det dårlig vær, får de som likevel tar sjansen på å krysse havstykket inntil 50 prosent rabatt.

Andre får også rabatt for (eller blir truet til) å føre de overfylte båtene over Egeerhavet, slik at smuglerne slipper å ta denne risikoen selv.

VG PÅ JOBB MED NORGES LIVREDDERE I MIDDELHAVET: Jakter menneskesmuglere, gjenoppliver spedbarn, redder folk fra sjøen

I tillegg til overfart og redningsvest, kan pakkene flyktningene blir tilbudt også inkludere forfalskede syriske pass, førerkort eller fødselsattester (som lettere skal gi asyl i Europa), samt informasjon om hvordan de skal reise videre og hva de bør si på hver enkelt grensepassering for å fortsette reisen.

Et stort flertall av dem som reiser denne ruten er irakere, syrere og afghanere – og ofte blir de fraktet gjennom Tyrkia av smuglere fra sitt eget land – før de samles på strendene i Tyrkia.

Menneskesmuglerne på denne ruten opererer i langt mindre lovløse områder enn sine bransjekolleger i flere afrikanske land.

Derfor er smuglingen ofte bedre organisert, og migrantene er i mindre fare for å bli utsatt for ran, utpressing eller overgrep enn de som reiser gjennom Afrika før de krysser Middelhavet i retning Italia. At de som smugles og de som smugler dem er fra samme land, gjør også respekten større og kommunikasjonen enklere, fremholder flere kilder overfor VG.

Artikkelen fortsetter under bildene

Det finnes noen forskjeller mellom de ulike gruppene av migranter – og hvordan nettverkene spesialtilpasser reisene deres:

**De fleste syrerne smugles over grensen til Tyrkia, og så videre gjennom de store byene til kysten. Mange av syrerne bruker sosiale medier for å planlegge reisen, er velinformerte og kan ofte forhandle frem en god pris. De betaler ofte for reisen del for del.

VG EKSKLUSIVT: «Abu» smugler fremmedkriger inn – og andre ut – av Syria

**Afghanere, pakistanere og iranere organiserer og betaler ofte for hele turen helt frem til Hellas før de forlater hjemlandet.

**Mange afghanere reiser via Iran. De med mest penger flyr direkte til en av de tyrkiske storbyene, før de fraktes til kysten ofte i mindre grupper for å vekke minst mulig oppmerksomhet.

**Irakerne drar ofte via de kurdiske delene av landet og lovlig inn i Tyrkia, før de tar kontakt med smuglere som hjelper dem til kysten.

INNEN EUROPA

DØDEN PÅ MOTORVEIEN: For 71 migranter og flyktninger endte drømmen om Europa på en lasteplass i Parnsdorf i Østerrike i august. Da politiet åpnet de låste dørene, oppdaget de at den var full av råtnene lik, kvalt av mangel på oksygen etterlatt av menneskesmuglere. Foto: Heinz-peter Bader , Reuters

Det finnes egne nettverk som spesialiserer seg på menneskesmugling over de stadig bedre bevoktede grensen innen EU- og Schengen-landene.

Siden rutene er annerledes, mulighetene flere og mange av flyktningene og migrantene ofte er overlatt til seg selv når de kommer så langt, er det ifølge VGs kilder lang flere og langt løsere organiserte nettverk av smuglere i fastlandseuropa sammenlignet med Tyrkia.

«Regionale- og mindre nettverk opererer på egen hånd, og er avhengige av frilansere som jobber som sjåfører, med rekruttering, dokumentforfalskning eller organisatorer. I mange tilfeller jobber disse frilanserne for flere ulike nettverk samtidig», skriver Europol i sin rapport, som likevel understreker:

«Større nettverk opererer ofte på et internasjonalt nivå, og kan tilby «full pakke» – der de tar migrantene fra utgangspunktet til dit de vil».

Vel fremme i Europa har flyktningene og migrantene – enten de kommer via Tyrkia og Hellas eller den langt farligere ruten gjennom Afrika og over Middelhavet – vært innom flere steder der de møter andre i samme situasjon.

Derfor er de mindre avhengige av smuglere, og mer avhengige av råd, kontakter som deles dem imellom eller lokale opportunister som vil tjene raske penger på å frakte dem et stykke på vei viktigere enn tidligere.

Men stengte grenser gjør også at smuglerne ser nye forretningsmuligheter:

VG får bekreftet at de som prøver å reise utenom den stengte grensen mellom Hellas og Makedonia må ut med opp til 30.000 kroner for å bli smuglet gjennom Albania og videre nordover.

SOSIALE MEDIER

LADER BATTERIENE: For mange av migrantene og flyktningene på vei gjennom Europa, er smarttelefonen og tilgangen til sosiale medier den viktigste eiendelen. Her lader irakere og syrere mobiltelefonene sine i et av teltene i leiren Idomeni på grensen mellom Hellas og Makedonia. Foto: Helge Mikalsen , VG

Sosiale medier som Facebook, Viber og WhatsApp brukes også svært aktivt både av migrantene (for å kommunisere med venner, familier og andre i sammen situasjon), smuglerne (for å kommunisere og koordinere logistikk) og andre mellommenn som driver Facebook-sider der migranter kan kjøpe alt fra reiser til dokumenter.

– De kan inneholde rangering av smuglere en kan stole på, de beste rutene, land en bør unngå, i tillegg til svartelister av smuglere, skriver Frontex i en ny rapport.

Sidene drives ofte av syrere, skrives på arabisk og forsvinner like raskt som de dukker opp.

– Menneskene som bruker sosiale medier til å markedsføre sine tjenester, er klar over risikoen og opererer på ulike sosiale medier-plattformer, skriver Frontex.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder