BISTAND: Statsminister Erna Solberg besøkte en syrisk familie på flukt i Amman i 2015. I 2016 gav Norge 2,7 milliarder kroner i bistand til Syriakrisen. Foto: Harald Henden VG

Norge med rekordbeløp til Syria-krisen

Likevel er bare halvparten av behovet for humanitær hjelp i Syria dekket.

Hilde Sandvær
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

På Syriakonferansen i London i fjor lovet statsminister Erna Solberg at Norge ville bidra med 10 milliarder kroner de neste fire årene for å møte hjelpebehovet i Syria. Nå viser en fersk rapport at pengene har begynt å komme inn.

Det norske Syria-bidraget i 2016 endte på 2,7 milliarder kroner. Dette er det største beløpet Norge noensinne har lagt inn i humanitær hjelp til en enkelt konflikt, sammenliknet med 2,4 milliarder som var anslått.

Det var Solberg-regjeringen som først tok opp forslaget om en egen giverlandskonferanse for flyktningene fra Syria, som ble arrangert i London for akkurat ett år siden sammen med England, Tyskland, Kuwait og FN.

To milliarder mer enn forventet

– Syriakrisen er en av vår tids største humanitære katastrofer, og det var et rekordhøyt beløp som ble lovet av det internasjonale samfunnet til bistand i Syria og nabolandene, skriver utenriksminister Børge Brende i en epost til VG.

Under konferansen lovet giverlandene å bidra med seks milliarder dollar – nær 50 milliarder kroner – til Syria og flyktningene i regionen i 2016.

De nyeste tallene viser nå at landene har holdt lovnadene, og til sammen kom åtte milliarder dollar inn i 2016.

– I året som har gått, har vi jobbet hardt for å oppfordre land til å legge pengene på bordet slik de lovet. Jeg er svært fornøyd med alle pengene som ble lovet til nødhjelpsinnsats i Syria og nabolandene, faktisk er blitt utbetalt og vel så det; med to milliarder dollar mer enn annonsert, skriver Brende.

20 prosent av Norges humanitære støtte i fjor gikk til utdanning. Det har resultert i at titusener av barn og ungdom både inne i Syria, og de som er på flukt i nabolandene, har fått et skoletilbud, ifølge Utenriksdepartementet.

Dekker fortsatt bare halvparten av behovet

Behovene er imidlertid fortsatt store, og hjelpearbeidere har tidligere fortalt VG at de bevisst blir angrepet.

– Det er veldig bra at så mye har kommet inn. Likevel ser vi at det gjenstår en del for å nå de langsiktige lovnadene mot 2020. Vi vet at Syria er en langvarig konflikt, og hvis hjelpearbeiderne skal klare å jobbe effektivt må de ha forutsigbar finansiering, sier Gunvor Knag Fylkesnes i Redd Barna.

Hun forteller at det fortsatt er store utfordringer i nabolandene hvor det er mangel på skoleplasser og hvor flyktningene ikke får rett dokumentasjon til å oppholde seg lovlig.

FN og hjelpeorganisasjonene har egne humanitære appeller (ekstern lenke), og ifølge FNs egne tall ble bare litt over halvparten – 56 prosent – av FNs humanitære appell dekket av FNs medlemsland og andre i 2016.

Fylkesnes i Redd Barna sier at London-konferansen på mange måter har vært vellykket ettersom lovnadene så langt har blitt holdt, og fordi initiativtakere som Norge har holdt giverpresset oppe.

– Nå håper vi at det fortsatt er like stor giverglede i 2017 og inn mot 2020. Det trengs for å klare å hjelpe flyktningene i Syria og nærområdene, sier Fylkesnes.

Nylig møttes giver- og mottakerland i en oppfølgende konferanse i Helsinki, og i april skal det holdes en ny Syria-konferanse i Brussel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder