PARIS: Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius. Her under en pressekonferanse fredag. Da uttrykte han optimisme for at et endelig utkast til avtale ville komme i havn lørdag. Foto: Stephane Mahe , Reuters

Frankrike: – Endelig utkast til klimaavtale klart

Det endelige utkastet til en klimaavtale i Paris er ferdig og klart til å legges fram lørdag morgen, opplyser vertslandet Frankrike.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

FN-ansatte og det franske vertskapet ble ferdige i de sene nattetimer natt til lørdag etter nesten to ukers dragkamp og tøffe forhandlinger for å komme fram til en avtale som kan redde klimaet på jorden.

– Vi har en tekst å presentere, sier Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius.

Han la til at utkastet nå skal oversettes til FNs seks offisielle språk. Deretter skal det presenteres på et ministermøte klokken 11.30.

Det er et par timer senere enn det som ble varslet fredag og nesten seksten timer etter at konferansen etter planen skulle vært avsluttet.

Se graf: Så mange klima-problemer er ryddet av veien i Paris

AKSJONERTE: Natur og Ungdom fra Norge aksjonerte fredag for at verdens olje må forbli i bakken. Aksjonen ble holdt i Paris, sammen med Environmental Rights Action fra Nigeria, PiM og Aetas fra Russland. Foto: Natur og Ungdom ,

1700 uenigheter

VG møtte klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i Paris fredag kveld. Da hadde hun stor tro på at forhandligene ville lykkes. Fredag kveld var forhandlingspartene nede i 48 uenigheter. Ved starten av møtet, var antallet 1700.

At 1700 uenigheter er blitt til 48, er ikke det samme som at det er oppnådd enighet i over 1650 små og store spørsmål. Men det innebærer at uenighetspunkter enten er blitt løst gjennom enighet, omformuleringer – eller ved at tekst er blitt fjernet fra avtaleutkastet.

Tallene viste at man da var nærme enighet om en avtaletekst.

Les også: Dette var toppledernes forhandlingskort før toppmøtet

Forpliktelse forpurrer

Sentrale kilder i den amerikanske delegasjonen sa i går kveld at de tror det skal gå an å lande en avtale, men at det blir vanskelige sluttimer.

Det blir fremholdt at det i stor grad dreier seg om finansiering: Hvilke land som skal bidra og hvilke land som skal få. Og ikke minst hvor juridisk bindende forpliktelsene skal være. Ordet «skal» står helt sentralt, fordi det er forpliktende. Hvis et land forplikter seg til at de skal gjennomføre det og det, er det langt mer forpliktene enn eksempelvis «vil».

Kina og India har gått fra å være u-land til å bli de to mest voksende økonomiene i verden: Det er drakampen om deres rolle og klimabidrag som er en av de store gordiske knutene som gjenstår.

(VG/NTB)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder