PRESIDENT: Recep Erdogan og hans AKP stiller i dag til valg i Tyrkia. Foto: Amel Emric , Ap

Parlamentsvalg søndag: Frykter økt terror i Tyrkia

…og en president som vil forandre grunnloven

ANKARA (VG) Økt terrorfrykt preger NATO-landet Tyrkia - hvor 50 millioner i dag går til valgurnene.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

To tragiske bombeattentat, hvor 132 døde, tidligere i år. En regjering i krig med det kurdiske ekstremistpartiet, PKK og nå på fredag, drapene på to aktivister som funnet halshugd i en tyrkisk by på grensen til Syria.

Det er bakteppet for den uroen og redselen som mange tyrkere føler når rundt 50 millioner velgere i dag går til valgurnene for å velge et nytt parlament.

– Men det er ikke bare terror som skaper frykt hos oss. Vi har en president, Recep Erdogan, som har planer om å forandre grunnloven slik at han som president får større makt og i praksis bli en tyrkisk diktator. Vi har mange problemer og stri med, sier en tyrkisk journalist-kollega som ber om ikke å bli navngitt.

Les også: - Tyrkias farlige gavepakke fra EU

Stengte avisredaksjoner

Sist torsdag sørget tyrkiske myndigheter for at to tv-kanaler og to aviser ble stengt. Redaksjonene tilhører et mediekonsern som er eid av en politisk erkefiende av president Erdogan.

– Da er det opportunt for vår president å sørge for at disse publikasjonene ikke får ytret sine meninger. Å fengsle journalister og stenge aviser og tv-kanaler er en taktikk Erdogan er spesialist på, sier vår kollega.

Flere titalls redaktører fra ledende internasjonale aviser og nyhetsbyråer har skrevet til President Erdogan for å uttrykke sin «dype bekymring for undergravingen av pressefrihet i Tyrkia».

Fredag understreket EU at ytringsfrihet er en avgjørende forutsetning et eventuelt fremtidig EU-medlemskap.

– Tyrkia, som ethvert land som forhandler om medlemskap, må respektere menneskerettighetene, inkludert ytringsfrihet, i tråd med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sa talskvinne for EU-kommisjonen Catherine Rey.

Les også: Tyrkia jakter på den vakre terroristen»

NATOs ytterflanke

Recep Erdogan har i praksis styrt Tyrkia i 13 år, som statsminister og nå som president. Tyrkia er, som Norge, et viktig NATO medlem på ytterflankene i forsvarsalliansen, og landet ønsker seg også en plass blant EU-landene. Trass i massiv og krass kritikk fra USA og EU-land, fortsetter Erdogan å slå ned på opposisjonelle, aktivister, journalister og politiske motstandere.

Men han er populær i brede lag av folket. I hans regjeringstid har den tyrkiske økonomien blomstret, selv om også Tyrkia er sterkt preget av det sterke presset på de europeiske økonomiene. Med to millioner flyktninger fra Syria, er Tyrkia det et av nabolandene som må bære de tyngste byrdene og konsekvensene av flyktningstrømmen.

President Erdogans parti, Rettferdighet- og Utviklingsparti, AKP, gikk på et stort nederlag under det siste parlamentvalget 7. juni. Det førte til at Erdogans håndplukkede statsministerkandiat, Ahmet Davutoglu, ikke har greid å stable på beina en styringsdyktig regjering. Et nyvalg ble bestemt avholdt 1. november.

Les også: To selvmordsbombere drepte minst 95

IS-terrorister i Tyrkia

– Det var ingen som ønsket å sitte i en koalisjonsregjering med AKP, og dermed være gisler for Erdogans politikk. Statsministeren er en nikkedukke. Hyggelig, men naiv og svak. Styrt av presidenten. Det er liten tvil om at AKP blir det største partiet igjen, men det viktigste er at vi hindrer at presidenten klarer å forandre grunnloven, og slik kunne gjøre seg til diktator. Og selvfølgelig lar vi oss skremme av terroraksjonene, sier vår tyrkiske journalist kollega.

Terrorister tilsluttet den islamske stat, IS, skal bevege seg fritt i Tyrkia, ifølge myndighetene, og senest fredag fikk tyrkerne en skremmende påminnelse om hvor nær terroren beveger seg.

Les også: Tyrkia mener IS står bak Ankara-angrepet

Sør i landet, i byen Sanliurfa, ikke langt fra grensen til Syria, ble to kjente syriske aktivister funnet halshogd, angivelig drept av terrorbevegelsen IS.

De to aktivistene er tilsluttet en organisasjon som avdekker forholdene inne i Raqqa, den syriske byen hvor IS-hovedkvarteret ligger. Flere filmer er smuglet ut av Syria og er publisert i vestlige medier. Her vises grufulle bilder av henrettelser og tortur av IS-motstandere, og hvordan små guttunger blir indoktrinert og lært opp til å drepe og utføre selvmordsaksjoner på ordre fra IS.

At terrorbevegelsen bli hevdet å operere inne i Tyrkia, er en omdreining og et bevis på at IS`s taktikk og mange forsøk på å destabilisere regionen, foregår ufortrødent av vestlige-og russiske bombeangrep mot IS.

– Det er virkelige bevis for at brannen i Syria nå sprer seg til Tyrkia, sier Bulent Aliriza, Tyrkia-ekspert i den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies, ifølge Washington Post.

En av det som arbeider i den tyrkiske byen, Sanliurfa, hvor de de døde kroppene til Ibrahim Abdulqadir (20) og Fares Hamadi (17), ble funnet, er sjokkert over at borgerkrigen i Syria nå har tatt seg over grensen til hans hjemland, Tyrkia.

– Her i byen var det ingenting å være redd for. Etter disse drapene er det frykten som hersker, sier Wissam Muhamad til The Wall Street Journal.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder