MILITÆRØVELSE: Den statlige kinesiske TV-kanalen CCTV viste fredag før helgen bilder fra en militærøvelse i Tibet, den kinesiske autonome regionen som grenser til India. Beijing har i det siste intensivert advarslene om at India må trekke tilbake troppene sine fra det omstridte Himalaya-området hvor grensen mellom Kina, India og Bhutan møtes. Foto: Anonymous AP

Spent situasjon mellom Kina og India

Kina trapper opp advarslene mot India om å fjerne militære tropper i omstridt grenseområde.

Hilde Sandvær
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I nesten to måneder har har kinesiske og indiske styrker stått klare på grensen mellom Kina, India og Bhutan.

– Dette er den alvorligste situasjonen på lenge, sier forsker og India-kjenner Kenneth Bo Nielsen ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at det har vært en reell mobilisering i det lille området hvor hundrevis av kinesiske og indiske soldater har stått oppstilt på begge sider, og tusenvis av reservetropper står «standby».

Konflikten mellom landene eskalerte 16. juni.

Da stoppet indiske styrker kineserne fra å bygge ut en vei på platået i Doklam-regionen, som Bhutan har gjort krav på.

KART: Platået i Doklam-regionen er hvor kinesiske og indiske styrker har stått fastlås på hver sin side. Platået ligger rett ved Indias «Chiken's neck» som er det som linker Nord-Øst-India til resten av India. Foto: Grafikk: Tom Byermoen

Hard retorikk

«Uansett nummer av indiske tropper som har overskredet og oppholder seg på kinesisk territorium, er en seriøs krenkelse av kinesisk suverenitet», uttalte det kinesiske utenriksdepartementet onsdag ifølge kinesiske Global Times.

I det siste har flere artikler fra den statlig styrte kinesiske avisen Global Times økt frykten for sammenstøt mellom styrkene.

I en lederartikkel har avisen langet ut mot Indias statsminister Narendra Modi og sagt at statministeren «gambler» med landets skjebne.

Offisielle uttalelser fra indisk side har vært moderate. Den indiske avisen Times of India rapporterte mandag at indiske sikkerhetsmyndigheter er ganske sikre på at Kina ikke kommer til å risikere krig, til tross all retorikken.

Partiavisen var igjen raskt ute med å si at Kina ikke ønsker krig, men «hvis indiske tropper fortsetter å oppholde seg på kinesisk jord, vil det bli en annen sak».

– Hvis India nekter å trekke seg tilbake, er det mulig at Kina gjennomfører en mindre militæroperasjon innen to uker, har Hu Zhiyong, forsker ved Shanghai Academy of Social Sciences, uttalt til Global Times

– Den kinesiske siden kommer til å informere det indiske utenriksdepartementet før operasjonen, sa Hu, uten å oppgi noen kilde som grunnlag for påstanden.

I KONFLIKT: Kinas president Xi Jinping møtte Indias statsminister Narendra Modi under G20 toppmøtet i Hangzhou, i Zhejiang-provinsen i 2016. Nå har grensekonflikten nådd det høyeste politiske nivå, mener India-kjenner. Foto: Damir Sagolj Reuters

Strategisk viktig område

Nielsen peker på at landenes frykt for å «tape ansikt» gjør situasjonen alvorlig.

– Dette er noe som diskuteres på høyeste nivå, og det har vært ganske kraftig retorikk fra begge sider. Det er alvorlig ettersom det er snakk om sterke nasjonale strømninger som gjør at de respektive regjeringene ikke vil tape ansikt, sier Nielsen.

Platået i Doklam-regionen, som konflikten dreier seg om, ligger strategisk bra til med god utsikt over Nord-Øst India, og er dermed fordelaktig for begge land å kontrollere.

– Det er veldig lite sannsynlig at det blir krig, men disse områdene er militærstrategisk viktig for begge landene. Nettopp på grunn av dette er det ingen som ønsker at den andre øker tilstedeværelsen sin, forklarer Nielsen.

Mye kan også stå på spill for inderne ettersom området ligger rett over den smale Siliguri-korridoren, også kjent som Chicken's Neck – området som binder Nord-Øst-India til resten av India.

– Hvis kineserne kontrollerer dette området har de en mulighet til å avskjære Nord-Øst-India fra resten av India, forklarer han videre.

Bildet fra den statlige kinesiske TV-kanalen CCTV viser et mål som blir sprengt under en militærøvelse i Tibet, den kinesiske autonome regionen som grenser til India. Foto: Anonymous AP

Kan få diplomatiske konsekvenser

Den fastlåste situasjonen er den lengstvarende konflikten mellom landene siden de gikk til krig mot hverandre over grensene i 1962, også kjent som den sinoindiske grensekrigen.

Nielsen tror at kostnadene og risikoen for eskalering er for stor for at noen av partene vil risikere en krig på grensen.

Men selv om han mener at sannsynligheten for krig ikke er særlig stor, tror han konflikten kan få langvarige diplomatiske konsekvenser.

– Dette kan få langsiktige konsekvenser for de diplomatiske relasjonene.

Mandag opplyste kinesiske myndigheter at 53 indiske soldater og en bulldoser fortsatt oppholder seg «på kinesisk jord». Dette er en nedgang fra da det var rundt 400 tropper på det meste, skriver South China Morning Post. Likevel skal tusenvis stå klare til å bistå hvis en konflikt bryter ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder