TATT AV RUSSERNE: Flere ukrainske fartøy ble tatt i arrest da Kertsjstredet ble stengt søndag etter at tre ukrainske marinefartøy gjennomførte det den russiske kystvakten hevdet var en uautorisert gjennomfart gjennom russisk farvann. Foto: PAVEL REBROV / REUTERS

10 ting du må vite om konflikten om Azovhavet

Azovhavet er blitt den tredje fronten i konflikten mellom Russland og Ukraina etter at russerne i helgen skjøt mot, og deretter bordet tre ukrainske marinefartøyer.

Artikkelen er over ett år gammel

1. Hva er Azovhavet?

Azovhavet ligger i en bukt mellom den okkuperte Krim-halvøya i vest, Ukraina i nord og Russland i øst, og er forbundet med Svartehavet gjennom Kertsjstredet. 340 kilometer langt og 135 kilometer bredt, og dekker et areal på 37.555 km².

Azovhavet er kjent som verdens grunneste hav, med en gjennomsnittlig dybde på ikke mer enn syv meter. De store elvene Don og Kuban munner ut i Azovhavet, og sørger for et svært lavt saltinnhold. Azovhavet er en viktig transportåre for korn fra Ukraina og Russland til Tyrkia, men også for industrivarer fra det østlige Ukraina.

BYGGET BRO: Russerne har bygget denne broen over Kertsjstredet, mellom Krim-halvøya og det russiske fastlandet. I bakgrunnen strekker Azovhavet seg mot horisonten. Foto: PAVEL REBROV / REUTERS

2. Hva dreier konflikten seg om?

Azovhavet har det siste året blitt et stadig mer betent område mellom Russland og Ukraina, men har ikke vært et høyprofilert tema i det internasjonale samfunnet. Den første av en rekke episoder skjedde 25. mars i år, da den ukrainske kystvakten anholdt et Krim-registrert fiskefartøy, og anklaget kapteinen for å seile inn i ukrainsk farvann ulovlig (det har vært spesielle prosedyrer for immigrasjon fra Krim-halvøya siden Russlands anneksjon i 2014). Ukraina og mesteparten av det internasjonale samfunnet anser Krim-halvøya som ukrainsk territorium, og innbyggerne der som ukrainske borgere.

Russland svarte på arrestasjonen med å kalle den ulovlig, og beskyldte Ukraina for å drive med «statlig piratvirksomhet». Som gjengjeldelse ble kapteinen på et ukrainsk fiskefartøy anholdt en kort periode og anklaget for ulovlig fiske.

les også

Ukrainas marine: Russiske styrker åpnet ild og kapret tre ukrainske skip

Den russiske kystvakten har de siste månedene rutinemessig stanset og kontrollert skip i Svartehavet og Azovhavet på vei til og fra de ukrainske havnebyene Berdjansk og Mariupol, noe som har ført til betydelige forsinkelser og tap. Ikke bare ukrainske skip er blitt stoppet, men også skip fra andre land, deriblant Tyrkia.

VIKTIG HAVN: Mariupol er en strategisk viktig havn i Azovhavet. Her er et lasteskip fotografert i sommer. Foto: ALEKSEY FILIPPOV / AFP

3. Hvor alvorlig er situasjonen for Ukraina?

Ifølge ukrainske medier var den gjennomsnittlige ventetiden for å komme gjennom Kertsjstredet over 24 timer i juli, og har bare økt siden. På to uker i juli skal hele 148 skip ha blitt stanset av Russland, ifølge ukrainske myndigheter. Dette skal ha påført rederiene tap på opptil 55.000 dollar om dagen.

les også

Ukrainas president erklærer unntakstilstand

Antallet kommersielle fartøyer til Mariupol skal ha falt med 10 prosent og 20 prosent til Berdjansk, sa Ukrainas samferdselsminister Volodymyr Omelyan 31. august.

4. Kan det bli full krig mellom Russland og Ukraina?

SNIKSKYTTER: I Shyrokone, to mil øst for Mariopol, lå ukrainske og prorussiske styrker bare 880 meter fra hverandre da VG besøkte stedet i 2015. Fortsatt melder OSSE om daglige brudd på våpenhvilen. Foto: Harald Henden

Russland og Ukraina har allerede vært i væpnet konflikt siden mars 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya som svar på at Ukrainas russiskstøttede president var blitt avsatt i februar. I midten av april 2014 brøt det ut væpnet konflikt da russisk-støttede separatister gjorde opprør øst i Ukraina. Nær 10.000 mennesker – rundt halvparten av dem sivile – er siden drept og rundt 1 million drevet på flukt. Azovhavet er blitt omtalt som den tredje fronten i konflikten.

les også

Bakke-Jensen: Ukraina-konflikten er hybrid krigføring

– Det er fare for at vi fremover kan få flere trefninger i Azovhavet, slik som dem vi har sett de siste døgnene, men ingen av partene er interessert i at dette skal eskalere til en høyintensitetskrig. Russland ønsker ikke å forverre det allerede dårlige forholdet til Vesten, og Ukraina ville uansett tapt en slik krig, sier Tor Bukkvoll, som forsker på Russland og Ukraina ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Ukraina har et svakt forsvar både på sjøen og i luften, og har ikke noe å stå imot Russland med overhodet. Deres styrke ligger i all hovedsak i landsforsvaret.

KRATER: I Shyrokone, to mil øst for Mariupol, lå ukrainske og prorussiske styrker bare 880 meter fra hverandre da VG besøkte området i 2015. VG dro inn til fronten på ukrainsk side under et opphold i beskytningen. Dype kratre talte sitt tydelige språk om bruk av tunge våpen i strid med Minsk 2-avtalen. Foto: Harald Henden

5. Hva ønsker Russland å oppnå?

Ifølge The Economist sine analytikere er Russlands motivasjon å legge økonomisk press på Ukraina, og spesielt de viktige havnebyene Berdjansk og Mariupol, som fortsatt er kontrollert av myndighetene i Kiev. Begge byene er viktige handelssentre, spesielt for industrivarer og korn som eksporteres til Tyrkia, i tillegg til at de danner livsgrunnlag for lokalbefolkningen.

les også

Krise på Krim: – Veldig, veldig alvorlig

– Russland ønsker å oppnå to ting: Å lage problemer for ukrainsk økonomi ved å gjøre ukrainsk eksport vanskeligere, og å etablere en praksis med navigering rundt Krim og inn i Azovhavet som er i henhold til det de hevder – nemlig at Krim er russisk. Russerne har innsett at de ikke vil få noen offisiell aksept for å ha annektert Krim, men ved å bruke en hardhendt politikk håper de det i hvert fall blir respektert, mener Tor Bukkvoll.

Enkelte har også spekulert i at Russland kan tenkes å forsøke å tvinge Ukraina til å gjenopprette vanntilførselen til Krim-halvøya, som ble stoppet i 2014 etter Russlands ulovlige anneksjon. Krim-halvøya har vært svært avhengige av disse vannforsyningene, og risiko for tørke har vært en stor bekymring.

GIV AKT: Russlands president Vladimir Putin deltok på markeringen av 9. mai i Sevastopol i 2014. Foto: Ivan Sekretarev / AP

6. Hvem har rett til å bestemme over Azovhavet?

Azovhavet er ansett som et felles territorium mellom Russland og Ukraina, ifølge en avtale mellom de to landene fra 2003, som ble ratifisert i 2004.

Avtalen har erklært Azovhavet som «interne farvann» for landene, som begge skal dele kontrollen over det.

les også

Det er varm krig i Europa

– Det står i avtalen at både kommersielle og militære fartøyer sak ha fri tilgang gjennom stredet. Den ble skrevet under på et tidspunkt da Kertsjstredet var ukrainsk, påpeker Bukkvoll.

Utenlandske kommersielle fartøyer kan ifølge avtalen passere Kertsjstredet og seile inn i Azovhavet dersom de er på vei til eller returnerer fra ukrainske eller russiske havner.

7. Hva skjer om Russland blokkerer Kertsjstredet?

BLOKKERT: Etter episoden søndag ble Kertsjstredet sperret av russerne, men mandag ble det åpnet igjen. Foto: PAVEL REBROV / REUTERS

En ny russisk bro over stredet som åpnet i mai, forbinder nå Krim-halvøya med det russiske fastlandet. Som et resultat av dette kan ikke fri passasje for ukrainske skip fra Azovhavet til Svartehavet garanteres. Broen er nemlig lavere enn det som er vanlig standard, og tillater kun skip som er lavere enn 33 meter å passere. Russland har på sin side hevdet at de tok hensyn til skipsstørrelsene da broen ble bygget.

les også

Russlands kirke bryter ut – kan eskalere konflikten med Ukraina

Skulle Russland bestemme seg for å blokkere Kertsjstredet, ville Ukrainas handel og økonomi lide store tap. Ukrainerne vil da måtte basere all sin skipsfart ut fra havnene på Svartehavets nordvestre bredd, noe som vil øke kostnadene for transport til og fra Ukrainas industrisentre i de østlige delene av landet. Ukrainerne har på sin side truet Russland med å blokkere russiske skipsfart på Donau.

8. Hvordan er den russiske militære aktiviteten i området?

STORE STYRKER: Russland har store styrker utplassert på Krim-halvøya. Her er amfibiefarkoster fotografert foran en missilkrysser utenfor havnen i Sevastopol i 2017. Foto: PAVEL REBROV / REUTERS

Det har vært, og er, stor militær aktivitet i og rundt Azovhavet, som fører til at spenningene stiger. Både den annekterte Krim-halvøya og utbryterrepublikkene i det østlige Ukraina ligger inntil Azovhavet.

Den strategisk viktige havnebyen Mariupol er den største byen Kiev fortsatt kontrollerer i Øst-Ukraina, og har tidligere vært utpekt som et sannsynlig mål for en ny offensiv fra prorussiske opprørere.

les også

UD til Russland: Slutt med GPS-forstyrrelser

I et intervju med Washington Post oppfordrer president Porosjenko til nye sanksjoner mot Russland om ikke blir en stans i arrestasjoner av fartøyer i Azovhavet.

– Russlands formål er å okkupere Azovhavet, på samme måte som Krim, uttalte den ukrainske presidenten i intervjuet.

MARINEBASE: Russiske marinefartøy fotografert i forbindelse med en parade i Sevastopol på Krim i 2015. Foto: Alexander Polegenko / AP

Det siste året har Russland økt sin militære tilstedeværelse både i Azovhavet og Svartehavet. Ifølge Kyiv Post skal Russland ha flyttet minst ti krigsskip og opptil 40 mindre patruljefartøyer fra Det kaspiske hav til Azovhavet. Blant disse skal det dreie seg om minst seks artilleribåter i Shmel-klassen, syv landingsfartøyer og to korvetter som skal kunne frakte med seg krysserraketter.

les også

Norge vil etterforske Russland

Utover dette har Russland en overveldende luftmakt i området, både stasjonert på Krim-halvøya og sør i Russland. Dette vil gi Russland totalt herredømme over ukrainsk luftrom i tilfelle en direkte militær konfrontasjon mellom de to landene.

9. Hvor store styrker har Ukraina i området?

LETTE FARTØY: Azovhavet er kun mellom 1 og 14 meter dypt, og Ukraina har noen få, lette fartøyer utstasjonert. Foto: REUTERS

Ukrainas sjøforsvar er svakt etter at landet mistet rundt 80 prosent av flåten sin i forbindelse med Sovjetunionens oppløsning. I Azovhavet har Ukraina for tiden to kystvaktbaser i Berdjansk og Mariupol, som er utstyrt med noen få utdaterte patruljefartøyer. Tidligere i høst sendte regjeringen to artillerifartøyer og flere mindre angrepsfartøyer i Centaur-klassen som forsterkninger til Azovhavet.

les også

USA har brukt over 50.000.000.000.000 kroner på krig siden 2001

16. september kunngjorde Ukraina at de planlegger å etablere en ny marinebase ved Azovhavet i løpet av året, som en motvekt til den russiske tilstedeværelsen. President Petro Porosjenkos eget skipsverft har i tillegg fått kontrakt på byggingen av ytterligere 18 artilleribåter.

12. september signerte ukrainske myndigheter en avtale om lån av to patruljebåter i Island-klassen fra USA. Avtalen skal imidlertid være omhyllet av en skandale, avdekket av gravejournalist-prosjektet Schemy: USA skal nemlig ha vært klare til å låne ut fartøyene allerede i 2014, men den ukrainske regjeringen skal ha forsinket signeringen av avtalen frem til nå for å unngå at Porosjenkos verft skulle miste verdifulle forsvarskontrakter.

les også

Slik er Russlands spill på Balkan

Pluss content

– Gitt Ukrainas rykte som meget korrupt, kan man ikke utelukke slike motiver. Jeg har ingen ytterligere opplysninger til å kunne bekrefte dette, men i den generelle konteksten med et veldig korrupt land, virker det ikke helt usannsynlig, sier Bukkvoll.

10. Hvordan reagerer det internasjonale samfunnet?

KRITISK: EU-president Donald Tusk kommer med hard kritikk av Russland. – Europa står samlet i sin støtte til Ukraina, sier han. Foto: JOHN THYS / AFP

Mandag møttes FNs sikkerhetsråd for å diskutere situasjonen i Azovhavet.

– Vi skal ikke se bort fra at disse hendelsene vil føre til ytterligere sanksjoner mot Russland. USA hadde allerede kunngjort ytterligere sanksjoner, så dette vil kunne brukes til å begrunne disse, sier Bukkvoll.

Også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har kalt inn til krisemøte i NATO-Ukraina-kommisjonen for å diskutere den spente situasjonen.

les også

Jens Stoltenberg til VG etter fregatt-ulykken: – NATO håndterer dette

EU-president Donald Tusk har kommet med krass kritikk mot Russland:

– Jeg fordømmer den russiske maktbruken i Azovhavet. Russiske myndigheter må løslate det ukrainske mannskapet og fartøyene og avstå fra ytterligere provokasjoner, skriver Donald Tusk på Twitter mandag ettermiddag.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier norske myndigheter er bekymret for situasjonen og følger utviklingen tett.

– Russisk maktbruk mot ukrainske fartøyer er uakseptabel og vi oppfordrer Russland til å frigi fartøyene med mannskap. Fartøy må sikres fri passasje til ukrainske havner i Azovhavet, sier Eriksen Søreide i en uttalelse, og hun oppfordrer begge parter til å vise tilbakeholdenhet og redusere spenningen i området.

Konflikten kan få store konsekvenser for Tyrkia, men nabolandet sør i Svartehavet har så langt forsøkt å holde en lav profil for å unngå å ta side, siden både Ukraina og Russland er viktige handelspartnere.

les også

Forvirret? Alt du må du vite for å forstå Trumps Russland-drama

Pluss content

– Tyrkiske interesser er først og fremst knyttet til sympati for krimtartarer. Erdogan har ført en relativt vennlig politikk overfor Russland. Dessuten kan jeg vanskelig se for meg at Tyrkia skal inn i denne konflikten, med tanke på at landet er NATO-medlem, påpeker Bukkvoll.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder