KJEMPET I SYV TIMER: Denne bildet er tatt under kampene i Ghormach-distriktet 21. juni 2009. De norske bilene sto utsatt til på et høydedrag.
KJEMPET I SYV TIMER: Denne bildet er tatt under kampene i Ghormach-distriktet 21. juni 2009. De norske bilene sto utsatt til på et høydedrag. Foto: Forsvaret

Soldatene var omringet og i ferd med å gå tom for ammunisjon. Da ga 22-åringen med rallycross-bakgrunn gass

UTENRIKS

8. mai møter rørlegger Håvard Brattvold Bakken (31) for å få medalje for sin innsats i Afghanistan for ni år siden. Da han som 22-åring brukte sin rallycross-erfaring for å redde medsoldater ut av bakhold.

Publisert: Oppdatert: 06.05.18 19:56

Den dramatiske hendelsen fant sted 21. juni 2009 i den urolige provinsen Meymaneh i Afghanistan. 22 år gamle Håvard Brattvold Bakken fra Vikersund var med i en kolonne som skulle avlegge et besøk hos de eldre i en landsby i Ghormach-distriktet. Afghanske regjeringsstyrker var med.

Angrepet

Det er Forsvaret.no som skriver om historien foran medaljeutdelingen.

– Vi var 15–20 biler, jeg var langt bak. Det var vanskelig terreng, mye løsmasser og kupert. Jeg lå 500 til 1000 meter bak fortroppen, sier Bakken til VG.

Så skjedde det: I det de første bilene kom opp på et høydedrag, smalt det fra alle kanter. De ble beskutt fra høydedrag rundt – og hadde lite beskyttelse bortsett fra de pansrede kjøretøyene.

2009: Blodig jul for Afghanistan-soldatene

Tom for ammo

De norske soldatene besvarte ilden så godt de kunne, men skytingen fortsatte. Problemet var at resten av kolonnen – som kunne gi støtte – ikke hadde mulighet til å komme fram – terrenget var for vanskelig.

Da trefningen hadde pågått i en halvtime, måtte soldatene der framme, totalt 15–20 karer, innse at de holdt på å gå tom for ammunisjon. Og vann.

– Dette var midt på sommeren, og det kunne være 40 grader, forklarer Bakken.

2009: Dødeligste år for sivile i Afghanistan

Rallybakgrunn

Tilfeldigheter gjorde at han satt som fører av en terrengvogn bygget på Mercedes Geländewagen – en såkalt MB Multi. Den er ikke pansret, men tvert om åpen, bare et skjørt pleksiglass beskytter føreren. Derimot har den mitraljøse bakpå, og det går an å skyte mens man fører bilen.

Håvard tok fram et kart over terrenget. Han var oppvokst som sønn av rallykjører Roger Bakken, med mor som kjørte bilrace, og hadde drevet med rallycross og offroad og gokartkjøring.

Han veide for og imot. Dette kunne jo bli døden.

Men han kunne jo kjøre bil.

2009: Minst 48 drept i flere angrep i Afghanistan

Sikker på bilen

Og han var svært komfortabel med MB Multien, som han hadde håndtert mye i Afghanistan.

– Den er betydelig lettere, selv med sine to tonn. Og jeg vet hva den er god for, hvilket underlag og hvilket terreng den tåler.

Han ba sin faste makker ta på hjelm og holde seg fast i mitraljøsen, og klarerte at han forsøkte å ta seg fram til fortroppen som var i trøbbel.

– Han har vært med meg før, og visste hvordan det kunne bli. Jeg kjørte det bilen var god for. Og det vil si alt fra 80 kilometer i timen i terrenget til nærmest stille.

Han hadde lagt en plan for hvordan han skulle ta seg fram, utfordringen var at da kjørte han rett mot fienden. Hvis han fikk en stopp, ville han og makkeren være skyteskive.

Holde roen

– Men det var ikke så lett å finne stedet å ta seg opp på høyden hvor våre folk lå. Vi måtte lete etter et egnet sted, vi kjørte og kjørte.

Til Forsvaret.no sier han at de flere ganger var nær ved å velte.

– Da vi kavet som mest der ute, kjente jeg litt på tvilen. Var det rett avgjørelse? Jeg fant ut at det viktigste var å være rolig. Hvis du stresser, skyter du dårligere og tenker dårligere.

– Det er snakk om å ha trua. At du kan håndtere bilen din. Vi ante ikke hvem vi ville møte, sier han til VG.

Det ble skutt etter bilen, men de to i den ble ikke rammet. De var begge påført skuddsikre vester og hjelmer.

Bilen viste etter hvert svakhetstegn, blant annet røk turboen underveis, men 22-åringen fra Vikersund klarte å få bilen opp på høyden hvor medsoldatene lå i dekning og skjøt. Her ble bilen benyttet som ytterligere dekning, samtidig som store mengder ammunisjon og flere skytevåpen ble lastet av.

Snus

Troppssjefen var i det galgenhumoristiske hjørnet da han fikk den sårt trengte forsterkningen. Han lå i dekning og studerte kart:

– Hei, Håvard, har du snus? kom det.

Og ja, Håvard hadde snus, han.

Så fortsatte ildgivningen, med intens skyting begge veier. Håvard er i tillegg skarpskytter, og må nå kjempe. I mer enn seks timer.

– Til alt hell ble ingen av oss truffet. Etter hvert fikk vi høre på radioen at angriperne var i ferd med å få forsterkninger, og at de var i ferd med å rykke nærmere. Da bestemte vi oss for å foreta en tilbaketrekning.

Det lyktes de med, og alle mann og alle biler ble med tilbake til basen.

Livsfare

Hans troppssjef Børre A Langum sier i sin innstilling til medaljen om hendelsen:

« Under meget krevende omstendigheter og med stor fare for eget liv, klarte Bakken å få kjøretøyet sitt i stilling. Risikoen for tap i troppen hadde økt vesentlig uten denne manøveren. Ved å få bilen i stilling, dekket de også opp troppens høyre flanke, som var særdeles sårbar i denne fasen av stridskontakten. Det var krevende terreng med kraftig sidehelling på venstre side, og bilen var i stor fare for å tippe rundt. Bilen kunne også tiltrekke seg fiendens ild og sette Bakken og de andre på kjøretøyet i livsfare.»

Han var i ytterligere 13 skarpe trefninger i Afghanistan. Han har ikke følt det verre enn at han totalt har vært hele seks ganger på oppdrag i Afghanistan, før han nå har slått seg ned som rørlegger, med samboer og sønn i Vikersund.

– Historien er ikke kjent i Norge?

– Nei, jeg har vel ikke tenkt så mye på det, og heller ikke på at jeg skulle få noen medalje, sier 31-åringen fra Vikersund.

Her kan du lese mer om