Slik tok Kerry igjen Bush i valgkampen

ORLANDO (VG) Han har ligget nede for telling. Han er blitt avskrevet og latterliggjort. Om to dager er John Kerrys reise over. Da står han ved maktens dørstokk.

Roy Freddy Andersen
ARTIKKELEN ER OVER 15 ÅR GAMMEL

Forvandlingen har vært formidabel.

Fra bitende kulde i små gymsaler og kjøpesentre i bortgjemte småbyer i Iowa og New Hampshire sist vinter.

Der nederlagsdømte John Kerry pent måtte stå med luen i hånden og trygle velgerne om å vrake favoritten Howard Dean og heller velge ham som presidentkandidat for Demokratene.

Prat på bakrommet

Fra den første nøkterne seiersfesten 19. januar, til partilandsmøtet i Boston i juli der vinneren steg fram blant tusenvis av ballonger, luften ble fylt med konfetti, og John Kerry ble hyllet av 25000 mennesker som frelseren som skulle fri landet fra George Bush.


Fra da vi uten videre kunne spasere inn og slå av en prat med ham og kona Teresa i bakrommet på en butikk i Iowa City, til nå da han voktes av et titall Secret Service-livvakter og det er helt umulig å komme i kontakt med ham uten avtale.

Voldsom arbeidskraft

Det eneste som synes å ha vært konstant, er Kerrys voldsomme arbeidskraft.

Å bli president i USA betyr 18 timers knallharde arbeidsdager, minimalt med søvn, titusenvis av håndtrykk, tusenvis av taler, nye hoteller og konstant reising hver eneste dag i to år.

Å følge valgkampen og Kerrys vekst har også gitt oss muligheten til å oppdage de aller beste sidene av USA - sider som gir fordommene en ødeleggende knekk.

Ekte engasjement

Vi har sett et ekte og sterkt politisk engasjement ute blant vanlige folk som norske politikere bør misunne kollegene i Amerika. Vi har spurt og spurt. Og nesten alltid har vi fått svar. Vi er blitt bedt med hjem på middag til folk vi aldri har møtt før.

Fordi de vil høre hva vi i Europa mener.

Ta 24 år gamle Kevin, som har tatt ut alle de tre ferieukene sine og kjørt den falleferdige Honda'en sin fra Maine til Pennsylvania for å jobbe gratis døgnet rundt for Kerry i innspurten.

Sterke meninger

Og Kevin er bare en av mange hundre tusen.

Unge, gamle, rike og fattige: De fleste vi har møtt, har en mening om politikken i landet sitt. De fleste har klare tanker om hva som kan bli bedre, og ikke minst om hvem som er best egnet til å få det til.

Noen mener George W. Bush, andre John Kerry.

At amerikanerne ikke alltid vet hva hovedstaden i Norge heter, eller at de ikke alltid kan finne Ungarn på et verdenskart, betyr ikke at alle er dumme og uengasjerte.

John Kerry er et godt bevis på det.

Uten et sterkt folkelig engasjement hadde han aldri kommet seg videre fra kjøpesenteret i Iowa City.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder