Foto: Roar Hagen

Når skal NASA ta neste steg for menneskeheten?

UTENRIKS

NASA har tatt «gigantiske sprang for menneskeheten» i løpet av sine 60 år. Men klarer den amerikanske romfartsorganisasjonen å holde koken?

kommentar
Publisert:

Om et par måneder er det 46 år siden sist et menneske satte sine føtter på vår måne. Det NASA oppnådde i løpet av sine 15 første år, var så ekstremt at vi i dag har trøbbel med å fatte det.

Presset for å prestere var voldsomt. Sovjetunionen hadde sendt Sputnik ut i bane rundt jorden, og etter hvert ble Jurij Gagarin det første mennesket ute i verdensrommet.

USA kunne rett og slett ikke leve med at kommuniststaten skulle være flinkere enn dem. Noe måtte gjøres. Svaret ble NASA. Romkappløpet var i gang, og John F. Kennedy lovte i sin berømte tale i 1962 å lande et menneske på månen og returnere det trygt til jorden igjen.

At USA vant månekappløpet bare syv år senere og Neil Armstrong kunne plante støvelen sin i månestøvet og uttrykke sine bevingede ord om at det var «et lite steg for et menneske, et gigantisk sprang for menneskeheten» gjorde at NASA fikk en opphøyet status, ikke bare blant amerikanerne, men over hele verden. Det var der de glupeste hodene på kloden jobbet. Og astronautene ble helter.

Når NASA i disse oktoberdagene kan feire sine første 60 år, trekkes det – med rette – frem store øyeblikk, mens de forferdelige tragediene med romfergene «Challenger» og «Columbia», eller for den saks skyld «Apollo1», ikke nevnes like ofte.

Men takket være NASA har altså mennesker gått på månen, fartøy har kjørt rundt på Mars, og mennesker har bodd ute på den internasjonale romstasjonen i lang tid.

De vitenskapelige gjennombruddene takket være romferdene er utallige, og også verdt å heve et lite glass for ved dette jubileet.

Men NASA kan ikke leve bare på gamle bravader, og det store spørsmålet er hva som skjer i årene fremover. Donald J. Trump holdt en tale i desember i fjor, 55 år etter John F. Kennedy, der han ga ny kurs for bemannet romfart. Han ville sende amerikanske astronauter tilbake til månen for første gang siden 1972.

Det var likevel et viktig men: Trump la ikke fram noen fast tidsplan. Og ingen konkrete løfter om budsjetter. Kennedy hadde full støtte for sin plan på 1960-tallet. Det var ingen tvil om at utforskningen av verdensrommet skulle prioriteres – i hvert fall med tanke på å slå sovjeterne.

Ingen er i tvil om at det fortsatt er mange veldig dyktige folk i NASA (og at det fortsatt er stor prestisje å jobbe der). Men samtidig er det mange som etterlyser den driven som de hadde tidligere. Driven til å gjøre det umulige mulig.

For det er ingen tvil om at NASA håper å sende mennesker til den røde planeten Mars. Det har de snakket om lenge. De hadde et uttalt mål om å klare det innen 2030, nå snakkes det mer om å klare i løpet av 2030-årene. Det handler ikke minst om hva politikerne vil. Hvor mye penger er de villige til å bruke på noe som de ikke vil se resultatet av mens de selv sitter ved makten – eller kanskje ikke engang mens de selv lever. NASAs budsjett utgjør nå omtrent 0,5 prosent av det føderale budsjettet – mens det i årene frem mot månelandingen var oppe i nesten 4,5 prosent.

Trump vil altså sende folk til månen igjen. Tanken var å bygge en base der og komme seg videre til Mars derifra, men nå snakker NASA like mye om å bygge en romstasjon i bane rundt månen. Men årene går fort, vi skriver snart 2019 og foreløpig har vi ikke hørt om noen veldig konkrete planer.

Samtidig snakker russerne i disse dager om at de kan ha en beboelig modul klar på månen rundt 2030, riktignok ikke en full base, men i hvert fall et «gjestehus» til de som kommer på besøk, som en talsperson for det russiske romfartsprogrammet uttrykker det til Tass denne uken. Spørsmålet er om de vil gjøre dette sammen med amerikanerne, slik de har samarbeidet om romstasjonen.

Og hva gjør kineserne? De har både militære, kommersielle og vitenskapelige mål med sitt romprogram, og det blir brukt som et symbol på fremskritt og økt innflytelse.

Det er også et spørsmål om private kan ta opp konkurransen med NASA og de andre statlige romfartsorganisasjonene. Det har vært mange planer gjennom årene, og Elon Musk er den som tør å snakke høyest. Han vil gjøre Mars beboelig med luft og vann. Raketten Big Falcon Rocket skal gå i skytteltrafikk med mennesker ut til Mars – og gjøre oss mennesker «flerplanetariske».

Det høres fullstendig vilt ut, men det samme tenkte trolig de som hørte John F. Kennedys tale i 1962 …

Her kan du lese mer om